Integritet: En Kristus-lignende egenskap

Jesus Kristus er vårt forbilde. Å leve et liv med integritet krever at vi er trofaste mot Gud, mot hverandre og vår guddommelige identitet. Integritet strømmer fra det første store bud om å elske Gud. Fordi du elsker Gud, er du tro mot ham til enhver tid. Du forstår at det finnes rett og galt, og det finnes absolutt sannhet – Guds sannhet. Integritet betyr at vi ikke senker normene eller adferden vår for å imponere eller for bli akseptert av andre.⁵ Man “gjør hva er rett“ og “la[r] så følgene komme.”⁶ Det er verdt å merke seg at nylige revisjoner i misjonærhåndboken Forkynn mitt evangelium tilføyde integritet som en Kristus-lignende egenskap.⁷

For en del år siden fikk eldste Uchtdorf i oppdrag å omorganisere staven vår. Under vårt intervju stilte han meg et spørsmål jeg ikke har glemt: “Har det vært noe i ditt liv som, hvis det kom frem i allmennheten, ville sette deg eller Kirken i forlegenhet?” Overrasket som jeg var, fór tankene mine raskt over hele livet mitt idet jeg prøvde å huske de øyeblikkene da jeg kanskje hadde kommet til kort og stilte meg selv spørsmålet: Hvis andre visste alt jeg hadde gjort, hva ville de synes om meg eller Kirken?

I øyeblikket trodde jeg eldste Uchtdorf bare spurte om verdighet, men jeg har lært å forstå at det virkelig var et spørsmål om integritet. Var jeg tro mot det jeg hevdet? Ville verden se samsvar mellom mine ord og mine gjerninger? Ville andre se Gud gjennom min adferd?

President Spencer W. Kimball underviste: “Integritet” er vår “vilje og evne til å leve opp til [vår] tro og [våre] forpliktelser.”⁸

Et liv med integritet krever at vi først og fremst er tro mot Gud.

Fra vår tidlige barndom lærte vi historien om Daniel i løvehulen. Daniel var alltid tro mot Gud. Hans misunnelige kolleger “prøvde … å finne noe å anklage [ham] for”⁹ og tenkte ut en forordning som påla at folket kun skulle be til deres hedenske guder. Daniel var kjent med forordningen, men dro hjem og – med “åpne vinduer”¹⁰ – knelte han ned og ba tre ganger om dagen til Israels Gud. Som følge av dette ble Daniel kastet i løvehulen. Om morgenen så kongen at Daniels Gud hadde befridd ham, og ga en ny befaling om at alle skulle “skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud.”¹¹

Kongen ble kjent med Gud gjennom Daniels integritet. Andre ser Gud gjennom vår integritet – ord og gjerninger. Akkurat som Daniel, vil det å være tro mot Gud i økende grad skille oss ut fra verden.

Frelseren påminner oss: “I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.”¹² President Russell M. Nelson forklarte: “[Å overvinne verden] vil si å overvinne fristelsen til å bry seg mer om det som er av denne verden enn det som er av Gud. Det vil si å stole mer på Kristi lære enn menneskers filosofier.”¹³ På samme måte må vi motstå fristelsen til å gå “på [vår] egen vei og etter [vår] egen guds bilde – et bilde som er i verdens lignelse”.¹⁴

Denne verdens tiltrekning i motsatt retning er en viktig del av Guds frelsesplan. Hvordan vi responderer på tiltrekningen er essensen i hvem vi er – et mål på vår integritet. Den verdslige tiltrekningen kan være så direkte som å ødelegge troskap i ekteskapet eller så subtil som å legge ut anonyme kommentarer med kritikk mot Kirkens lære eller kultur. Å utøve integritet i våre valg er et ytre uttrykk for en indre forpliktelse til å følge Frelseren Jesus Kristus.

Akkurat slik integritet strømmer fra det første og største bud om å elske Gud, strømmer troskap mot hverandre fra det andre: Å elske vår neste som oss selv. Et liv med integritet er ikke et liv i fullkommenhet. Det er et liv der vi hver dag fremfor alt streber etter å være tro mot Gud og i denne sammenhengen å være tro mot andre. President Oaks påminner oss: “Vår iver etter å holde [det] andre budet må ikke få oss til å glemme det første.”¹⁵

Verden må i stadig større grad hanskes med integritet ved å pålegge adferdskodekser eller etiske regler som regulerer forholdet mellom mennesker og institusjoner. Selv om de er gode, er disse reglene vanligvis ikke forankret i absolutt sannhet, og har en tendens til å utvikle seg basert på kulturell aksept. I likhet med spørsmålet eldste Uchtdorf stilte, lærer noen organisasjoner de ansatte å overveie hvordan deres beslutningsprosess ville se ut hvis den ble publisert på Internett eller på forsiden av en stor avis. Når Kirken kommer ut av mulm og mørke,¹⁶ må vi, i likhet med Daniel, heve oss over verdslige forventninger og bli ansiktet til den sanne og levende Gud til alle tider og på alle steder.¹⁷

Å si at vi har integritet er utilstrekkelig hvis ikke våre handlinger samsvarer med våre ord. På samme måte er ikke kristen vennlighet en erstatning for integritet. Som et paktsfolk, og som ledere av hans kirke, må vi være hevet over vanære og innrettet etter de normer Herren har fastsatt.

Å handle med integritet bygger opp tro og tillit, og forsikrer andre om at vi bare ønsker å gjøre Herrens vilje. I våre rådsmøter motstår vi innflytelse utenfra og følger Herrens åpenbarte prosess, idet vi søker innsikt fra hver kvinne og mann og handler i samsvar med de inspirerte rådene vi mottar.¹⁸

Vi har Frelseren i fokus, og vi er nøye med å unngå handlinger som kan oppfattes som at vi tjener våre egne interesser, gir familien fordeler eller begunstiger én på bekostning av en annen. Vi gjør alt som står i vår makt for å unngå enhver oppfatning av at våre handlinger kan påvirkes av menneskers ære,¹⁹ for å motta personlig anerkjennelse, generere flere liker-klikk, bli sitert eller publisert.

Til slutt krever et liv med integritet at vi er tro mot vår guddommelige identitet.

Vi kjenner noen som ikke var det. Av særlig betydning er antikristen Korihor, som villedet manges hjerter og appellerte til deres “kjødelige sinn”.²⁰ Men i de siste øyeblikkene av sitt liv bekjente han: “Jeg visste hele tiden at det fantes en Gud.”²¹ President Henry B. Eyring har undervist at løgn “er i strid med vår ånds natur”,²² vår guddommelige identitet. Korihor bedro seg selv, og sannheten var ikke i ham.²³

Profeten Joseph Smith erklærte derimot med selvtillit: “Det visste jeg, og jeg visste at Gud visste det, og jeg kunne ikke fornekte det.”²⁴

Josephs bror Hyrum ble elsket av Herren “på grunn av hans hjertes oppriktighet”.²⁵ Han og Joseph forble tro til enden – tro mot sin guddommelige identitet, det lys og den kunnskap de mottok, og tro mot den personen de visste de kunne bli.

Måtte vi forsone oss “med Guds vilje”^,26 og utvikle den Kristus-lignende egenskapen integritet. Måtte vi følge vårt Forbilde, verdens Frelser og ikke vike tilbake, men leve et liv som er tro mot Gud, mot hverandre og mot vår guddommelige identitet.

Som Job sa det: “La Gud veie meg på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld.”²⁷ I Jesu Kristi hellige navn. Amen.