Generalkonferanse
Alt til vårt beste
Generalkonferansen april 2024


Alt til vårt beste

I tid og evighet er hensikten med skapelsen og Guds natur at alle ting skal tjene oss til det gode.

I dag er det 6. april, årsdagen for at Jesus Kristus gjenopprettet sin kirke i de siste dager – og en del av påsketiden, da vi med glede vitner om Jesu Kristi fullkomne liv, sonoffer og strålende oppstandelse.

En kinesisk historie begynner med at en manns sønn finner en vakker hest.

“Så heldig,” sier naboene.

“Vi får se,” sier mannen.

Så faller sønnen av hesten og blir varig skadet.

“Så uheldig,” sier naboene.

“Vi får se,” sier mannen.

En mobiliseringshær kommer, men tar ikke med den skadede sønnen.

“Så heldig,” sier naboene.

“Vi får se,” sier mannen.

Denne urolige verden føles ofte stormfull, usikker, noen ganger heldig og – altfor ofte – uheldig. Likevel, i denne trengselens verden,1 vet vi “at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud”.2 Når vi vandrer rettskaffent og husker våre pakter, “skal alle ting tjene [oss] til det gode”.3

Alt til det gode.

Et bemerkelsesverdig løfte! Trøstende forsikring fra Gud selv! På mirakuløst vis er skapelsen og Gud naturs hensikt å kjenne begynnelse og slutt,4 å tilveiebringe alt som tjener oss til det gode, og å hjelpe oss å bli helliggjort og hellige gjennom Jesu Kristi nåde og forsoning.

Jesu Kristi forsoning kan befri og forløse oss fra synd. Men Jesus Kristus forstår også personlig enhver smerte, lidelse, sykdom,5 sorg og adskillelse. I tid og evighet kan hans seier over død og helvete rette opp i alle ting.6 Han bidrar til å helbrede den sønderknuste og foraktede, forsone den sinte og splittede, trøste den ensomme og isolerte, oppmuntre den usikre og ufullkomne, og frembringe mirakler som bare er mulig for Gud.

Vi synger halleluja og roper hosianna! Med evig kraft og uendelig godhet, i Guds plan for lykke, kan alle ting tjene oss til det gode. Vi kan møte livet med frimodighet og ikke frykt.

Overlatt til oss selv vet vi kanskje ikke vårt eget beste. Når “jeg velger meg”, velger jeg også mine egne begrensninger, svakheter og utilstrekkeligheter. Til syvende og sist, for å gjøre godt, må vi være gode.7 Siden ingen andre enn Gud er god,8 søker vi fullkommenhet i Jesus Kristus.9 Vi blir våre sanneste, aller beste når vi avlegger det naturlige menneske og blir et barn for Gud.

Med vår tillit til og tro på Gud kan prøvelser og lidelser tjene oss til det gode. Josef, som ble solgt som slave i Egypt, reddet senere sin familie og sitt folk. Profeten Joseph Smiths fangenskap i Liberty fengsel lærte ham at “alle disse ting skal gi deg erfaring og være til ditt gode”.10 Å leve med tro, prøvelser og ofre vi aldri ville velge, kan velsigne oss og andre på måter vi aldri hadde forestilt oss.11

Vi styrker troen og tilliten til Herren om at alle ting kan tjene oss til det gode når vi får evig perspektiv,12 forstår at våre prøvelser kan vare “kun et øyeblikk”,13 forstår at lidelser kan hellige oss til vårt gavn,14 erkjenner at ulykker, altfor tidlig død og ødeleggende sykdommer er en del av jordelivet, og stoler på at vår kjærlige himmelske Fader ikke gir prøvelser for å straffe eller dømme. Han ville ikke gi en sten til noen som ba om brød, heller ikke en slange til en som ba om en fisk.15

Når prøvelsene kommer, ønsker vi ofte aller mest at noen skal lytte og være sammen med oss.16 I øyeblikket kan klisjéaktige svar være unyttige, uansett hvor trøstende de er. Noen ganger lengter vi etter en som sørger, lider og gråter sammen med oss, lar oss uttrykke smerte, frustrasjon, noen ganger til og med sinne, og erkjenner med oss at det er ting vi ikke vet.

Når vi stoler på Gud og hans kjærlighet til oss, kan selv våre største hjertesorger til slutt tjene oss til det gode.

Jeg husker den dagen jeg fikk beskjed om en alvorlig bilulykke som involverte dem jeg er glad i. I slike tider, i kvaler og tro, kan vi bare si som Job: “Herren ga, og Herren tok, Herrens navn være lovet!”17

Over hele den verdensomspennende Kirken er det rundt 3500 staver og distrikter og rundt 30 000 menigheter og grener som sørger for tilflukt og sikkerhet.18 Men i våre staver og menigheter opplever mange trofaste familier og enkeltpersoner vanskelige utfordringer, selv om de vet at (uten å vite helt hvordan) ting vil tjene dem til det gode.

I Huddersfield i England fikk bror Samuel Brigdstock diagnosen kreft i stadium fire kort tid før en ny stavspresident skulle bli kalt. Med sin alvorlige diagnose spurte han sin hustru Anna hvorfor han i det hele tatt skulle dra for å bli intervjuet.

“Fordi,” sa søster Bridgstock, “du kommer til å bli kalt som stavspresident.”

Bilde
Familien Bridgstock.

Han ble til å begynne med gitt ett eller to år igjen å leve, nå er president Bridgstock (som er her i dag) i sitt fjerde år i tjeneste. Han har gode og vonde dager. Staven hans samler seg i økt tro, tjeneste og vennlighet. Det er ikke lett, men hans hustru og familie lever med tro, takknemlighet og forståelig sorg som de stoler på vil bli evig glede gjennom Jesu Kristi gjenopprettende forsoning.19

Når vi er rolige, åpne og ærbødige, kan vi føle skjønnheten, hensikten og freden i paktstilhørigheten som Herren tilbyr. I hellige øyeblikk kan han la oss få et glimt av den større evige virkelighet som vårt daglige liv er en del av, hvor små og enkle ting tjener til det gode for givere og mottagere.

Rebekah, datteren til min første misjonspresident, fortalte hvordan Herren besvarte hennes bønn om trøst med en uventet mulighet til å besvare en annens bønn.

Bilde
Rebekah ga kvinnen sin mors oksygenmaskin.

Sent en kveld sørget Rebekah over morens bortgang, og fikk en klar tilskyndelse om å fylle bensin på bilen sin. Da hun kom til bensinstasjonen, møtte hun en eldre kvinne som strevde med å puste med en stor oksygentank. Senere ga Rebekah kvinnen sin mors bærbare oksygenmaskin. Denne søsteren sa takknemlig: “Du har gitt meg tilbake min frihet.” Ting tjener oss til det gode når vi yter tjeneste slik Jesus Kristus ville ha gjort.

En far som sammen med sin sønn i læreralder var omsorgsledsagere, forklarte: “Omsorgstjeneste er når vi går fra å være naboer som kommer med småkaker til å være betrodde venner, åndelige førstehjelpere.” Paktstilhørighet i Jesus Kristus trøster, knytter bånd og innvier.

Selv i tragedier kan åndelig forberedelse minne oss på at vår himmelske Fader vet når vi føler oss mest sårbare og alene. Et eksempel, en familie hvis barn ble fraktet til sykehuset, fant senere trøst i å huske at Den hellige ånd på forhånd hadde hvisket hva de kunne forvente.

Noen ganger omfatter den større evige virkeligheten Herren lar oss føle, familie på den andre siden av sløret. En søster fant glede i omvendelse til Jesu Kristi gjengitte evangelium. To traumer hadde hatt stor innvirkning på hennes liv – da hun opplevde en båtulykke, og da hun tragisk mistet sin mor, som hadde tatt sitt eget liv.

Bilde
Søsteren overvant sin frykt og ble døpt.

Allikevel overvant denne søsteren sin frykt for vann nok til å bli døpt ved nedsenkning. Og på det som ble en svært lykkelig dag, var hun vitne til at en som var stedfortreder for hennes avdøde mor, ble døpt i tempelet. “Tempeldåpen helbredet mor, og den frigjorde meg,” sa søsteren. “Det var første gang jeg følte fred siden mor døde.”

Vår hellige musikk gjenspeiler hans forsikring om at alle ting kan tjene oss til det gode.

Stille, min sjel, la Gud deg lede

inn i din fremtid slik han før har gjort.

Ditt håp, din tillit skal aldri rokkes.

En gang vil alt det dunkle bli klart.20

Kom, hellige, gå frem og frykt nå ei,

gå med mot, fremad dra!

Om tornestrødd kan synes denne vei,

Gud er med oss hver dag …

Om hytten på vår reise brytes ned,

salig dag! Alt er vel!”21

Mormons bok er et bevis vi kan holde i vår hånd på at Jesus er Kristus, og at Gud oppfyller sine profetier. Mormons bok er skrevet av inspirerte profeter som så vår tid, og som begynner med rått drama – en familie som takler store uenigheter. Men når vi studerer og grunner på 1 Nephi 1 til Moroni 10, blir vi trukket til Jesus Kristus med et sikkert vitnesbyrd om at det som skjedde der og da, kan velsigne oss her og nå.

Når Herren gjennom sin levende profet bringer flere Herrens hus nærmere på flere steder, tjener tempelets velsignelser oss til det gode. Vi kommer ved pakt og ordinans til Gud vår Fader og Jesus Kristus og får evig perspektiv på jordelivet. Én for én, navn for navn, tilbyr vi kjære familiemedlemmer – forfedre – frelsende ordinanser og paktsvelsignelser i Herrens mønster av frelsere på Sions berg.22

Når templer kommer nærmere oss mange steder, er et tempeloffer vi kan tilby å søke hellighet i Herrens hus oftere. I mange år har vi spart, planlagt og ofret for å komme til tempelet. Nå, når omstendighetene tillater det, vær så snill å komme enda oftere til Herren i hans hellige hus. La regelmessig tempelarbeid og tjeneste velsigne, beskytte og inspirere deg og din familie – familien du har, eller familien du vil få og bli en dag.

Bilde
Bestemor utenfor tempelet.

Der omstendighetene tillater det, kan du også vurdere velsignelsen av å eie ditt eget tempeltøy.23 En bestemor fra en ydmyk familie sa at av alt i verden var det hun ønsket seg mest å eie sitt eget tempeltøy. Barnebarnet hennes sa: “Bestemor hvisket: ‘Jeg vil tjene i mitt eget tempeltøy, og når jeg er død, vil jeg bli begravet i det.’” Og da tiden kom, ble hun det.

Som president Russell M. Nelson underviser: “Alt vi tror på og ethvert løfte Gud har gitt sitt paktsfolk, kommer sammen i tempelet.”24

I tid og evighet er hensikten med skapelsen og Guds natur at alle ting skal tjene oss til det gode.

Dette er Herrens evige hensikt. Det er hans evige perspektiv. Det er hans evige løfte.

Når livet er rotete og hensikten ikke er tydelig, når du ønsker å leve bedre, men ikke vet hvordan, vær så snill å komme til Gud vår Fader og Jesus Kristus. Stol på at de lever, elsker deg og ønsker alt til ditt beste. Dette vitner jeg at de gjør, uendelig og evig, i Jesu Kristi hellige navn. Amen.

Noter

  1. Se Johannes 16:33.

  2. Romerne 8:28.

  3. Lære og pakter 90:24. Det populære uttrykket “Alt er bra” innebærer ofte at ting er ok og i orden, uten nødvendigvis å bety at det faktisk er til vårt beste.

  4. Se Moses 1:3.

  5. Se Alma 7:11.

  6. Se 2 Nephi 9:10–12. Gud respekterer moralsk handlefrihet, og lar noen ganger også andres urettferdige handlinger påvirke oss. Men når vi villig prøver å gjøre alt vi kan, kan Jesu Kristi nåde og hans styrkende og forsonende kraft rense, helbrede, forbinde, forsone oss med oss selv og hverandre på begge sider av sløret.

  7. Se Moroni 7:6, 10–12. Professor Terry Warner skriver skarpsindig om dette emnet.

  8. Se Romerne 3:10; Moroni 10:25.

  9. Se Moroni 10:32.

  10. Se Lære og pakter 122:4, 7.

  11. Vi lærer av erfaringer vi aldri ville velge. Noen ganger kan det å bære byrder med Herrens hjelp øke vår evne til å bære disse byrdene. Mosiah 24:10–15 illustrerer Herrens løfte om å “se til mitt folk i deres lidelser” og å “styrke dem så de kan bære sine byrder”. Alma 33:23 lærer oss at våre “byrder [kan] bli lette gjennom gleden over hans Sønn.” Mosiah 18:8 minner oss på at når vi er “villige til å bære hverandres byrder [kan de] være lette”.

  12. Profeten Jesaja taler om Messias: “Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et nedbrutt hjerte … til å trøste alle sørgende, til å gi de sørgende i Sion hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd” (Jesaja 61:1–3). På samme måte gir salmisten Herrens lovede perspektiv: “Om kvelden kommer gråt som gjest, om morgenen er det frydesang” (Salmene 30:6). Dette innbefatter de strålende løftene for de rettferdige på den første oppstandelses morgen.

  13. Lære og pakter 122:4. Å tro at prøvelser kan vare i det som i evigheten er et “lite øyeblikk”, betyr ikke å forminske eller gjøre mindre prøvende eller utfordrende den pinefulle smerten eller lidelsen vi kan oppleve dag etter dag i dette liv, de uutholdelige søvnløse nettene eller den uutholdelige usikkerheten av hver ny dag. Kanskje løftet om å være i stand til å se tilbake og se vår jordiske lidelse i lys av Guds medfølelse og evige syn, gir litt perspektiv på vår forståelse av jordelivet og vårt håp om å holde ut med tro og tillit til ham til enden. Når vi har øyne å se med, er det også ofte godt i nuet. Vi trenger ikke nødvendigvis vente på en tid i fremtiden for å se godt.

  14. Se 2 Nephi 2:2.

  15. Se Matteus 7:9–10. Å la Gud råde i vårt liv er ikke passivt å akseptere det som kommer. Det er å tro aktivt på at vår himmelske Fader og vår Frelser Jesus Kristus bare, og alltid, ønsker det som er best for oss. Når tragedier rammer oss, kan vi spørre med tro, ikke “hvorfor meg?” men “hva kan jeg lære?” Og vi kan sørge med et sønderknust hjerte og en angrende ånd, idet vi vet at i hans tid og på hans måte vil kompenserende velsignelser og muligheter komme.

  16. Vi har inngått pakt om å sørge med dem som sørger, og trøste dem som trenger trøst (se Mosiah 18:9).

  17. Job 1:21.

  18. Se Lære og pakter 115:6.

  19. Tro i møte med vanskeligheter er det motsatte av de alvorlige kvalene og fortvilelsen Mormons bok beskriver om dem som “forbannet Gud og ønsket å dø”, men som “likevel kjempet … for sitt liv med sverdet” (Mormon 2:14).

  20. “Be Still, My Soul”, Hymns, nr. 124.

  21. “Kom, hellige,” Salmer, nr. 26. Overvei også:

    Så stor den visdom og kjærlighet er …

    forløsningens store plan.

    Der rettferd, kjærlighet og nåde finnes

    i guddommelig harmoni!

    (Se “O Fader, la mitt hjerte få,” Salmer, nr. 101 [Hymns nr. 195, vers 6])

    Midt i livets usikkerhet vet vi at forløsningens store plan vil bringe rettferdighet, kjærlighet og barmhjertighet sammen til vårt beste.

  22. Se Obadja 1:21. Profeten Joseph Smith underviste: “Hvordan skal de [siste dagers hellige] bli frelsere på Sions berg? Ved at de bygger sine templer, sine døpefonter og fortsetter med å motta alle ordinanser … på vegne av alle sine forfedre som er døde” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 467).

  23. Medlemmer som drar til tempelet for første gang, kan kjøpe tempeltøy til en betydelig rabatt.

  24. Russell M. Nelson, “Tempelet og din åndelige grunnvoll”, Liahona, nov. 2021, 94.