En profets løfte

Våren 1848 forlot mine tippoldeforeldre, Charles Stewart Miller og Mary McGowan Miller, sitt hjem i Skottland og reiste til St. Louis i Missouri sammen med en gruppe hellige. De kom dit i 1849.

Mens familien var i St. Louis og arbeidet for å tjene penger nok til å fullføre reisen til Saltsjødalen, rammet en koleraepidemi området. I løpet av bare to uker døde fire av familiemedlemmene. Barna som overlevde, ble foreldreløse, heriblant min oldemor Margaret, som var 13 år gammel den gangen.

De ni gjenlevende Miller-barna fortsatte å arbeide og spare til den reisen deres foreldre og brødre aldri skulle få ta. De forlot St. Louis våren 1850 med fire okser og én vogn, og de ankom til slutt Saltsjødalen samme år.

Andre blant mine forfedre gjennomgikk lignende motgang. Gjennom det hele beholdt de imidlertid sitt urokkelige og faste vitnesbyrd. Fra dem alle har jeg mottatt en arv av fullstendig hengivenhet til Jesu Kristi evangelium.

Av hele mitt hjerte og min sjels inderlighet erklærer jeg at Gud virkelig lever. Jesus er hans Sønn, Faderens enbårne i kjødet. Han er vår Forløser, han er vår Mellommann hos Faderen. Han elsker oss med en kjærlighet vi ikke fullt ut kan forstå, og fordi han elsker oss, ga han sitt liv for oss. Min takknemlighet til ham er større enn jeg kan uttrykke.

Jeg vier mitt liv, min styrke til tjeneste for ham og til å lede hans kirkes anliggender i henhold til hans vilje og ved hans inspirasjon.