Kom til templet

Helt siden vi ble døpt i 2001, hadde min mann og jeg mange samtaler om å reise til templet med familien vår for å bli beseglet for evigheten. Men planene ble avbrutt da han fikk en leversykdom og døde før vi kunne reise.

Jeg var knust, men mitt ønske om at familien skulle bli beseglet for evigheten ble enda sterkere etter at min mann døde. Men som enke og mor til fire barn visste jeg at det ikke ville bli lett å spare penger nok til å ta med meg familien fra Kambodsja til Hong Kong Kina tempel – ca. 1600 km unna.

Tross vår magre inntekt visste mine barn og jeg at vi trengte å reise til templet så vi kunne bli beseglet som familie for evigheten. Jeg fortsatte å arbeide hardt i vaskeriet på et hotell, mens mine barn tok tilfeldige jobber. Vi begynte langsomt å spare litt penger til turen, men vi innså snart at vi kanskje aldri ville klare å spare nok.

Fordi vi visste at en evig familie var mer verdifull enn noe annet vi kunne ha på jorden, bestemte vi oss for å selge det eneste som vi eide av verdi – min avdøde manns motorsykkel. Etter at vi hadde solgt den for et betydelig pengebeløp, frydet vi oss over å vite at vi snart ville bli i stand til å bli beseglet til vår kjære far og ektemann.

Men vår lykke var kort-varig. En uke etter at vi hadde solgt motorsykkelen, kom vi hjem fra kirken og oppdaget at det hadde vært innbrudd i hjemmet vårt. Da vi oppdaget at pengene fra salget av motorsykkelen var borte, ble vi sønderknust. I månedsvis etter innbruddet ba vi stadig om at vi ville finne en måte å komme til templet på.

Etter flere måneder ble våre bønner besvart da vi fikk høre at vi kunne motta hjelp fra Kirkens generelle hjelpefond for tempelbesøkende.* Mine barn og jeg ble henrykt over nyheten og foretok snart vår etterlengtede tur til templet.

Takket være andre siste-dagers-helliges gavmildhet er vi nå en evig familie.