Kjære Frieda

Før min venninne Erika* flyttet sammen med sin kjæreste, som ikke er medlem av Kirken, forsikret hun sin familie om at hun ville holde fast ved evangeliet. Men siden Erika har satt seg i denne situasjonen, er det vanskelig for henne å komme ut av den. Hun mener det er for smertefullt og vanskelig å komme tilbake på riktig spor.

Jeg har dessverre mange venner som i likhet med Erika har falt fra fordi de mente de kunne ha kontroll over seg selv også når de ikke etterlevde Kirkens normer. Å ignorere retningslinjene gjør det i realiteten lettere for Satan å få kontroll.

Det har jeg lært av mine venners erfaringer. Da jeg var 17, bestemte jeg meg for å få et klippefast vitnesbyrd, for jeg visste at jeg ville trenge det hvis jeg ønsket å overleve åndelig. Å utvikle et sterkt vitnesbyrd og vite at min himmelske Fader har en plan for meg, er det som reddet meg.

Det er én ting jeg er sikker på: Jeg er fast bestemt på å gifte meg i templet. Templet er den eneste vei til sann lykke og den eneste vei som fører til at vi kan leve sammen med vår himmelske Fader og Jesus Kristus en dag. Hvis jeg ønsker å komme til templet, må jeg følge evangeliets retningslinjer. Jeg har bestemt meg for å etterleve evangeliet, for jeg vet at det er det rette å gjøre, selv om det kan være vanskelig.

Bruk litt tid på å finne ut hvor du går, og tenk over hvor ditt valg i dag vil føre deg i morgen.

Jeg tror at det vi alle ønsker mer enn noe annet i verden, er å bli elsket. Men sann kjærlighet er så mye mer enn ren tiltrekning. Det er tillit og å ønske det som er best for den andre personen. Det innebærer uselviskhet, varme og noen ganger offer, noe som betyr at vi er villige til å gi og til å lide hvis vi må.

Frieda, ditt liv og mange andres liv avhenger av de valgene du treffer i den nærmeste fremtid. Det kan være vanskelig å velge det rette hvis du ikke allerede har bestemt hvis side du er på. Husk at Satan arbeider overtid for å ødelegge familier. Ha mot til å følge det du vet er riktig. Slå deg ikke til ro med noe mindre enn tempelekteskap for evigheten.

Hvis du ønsker sann kjærlighet, søk giveren av sann kjærlighet: Gud. Sann kjærlighet er en åndelig gave, ikke en seksuell fantasi. Det er bare fra Gud du kan motta denne største av alle gaver.

Da jeg var omtrent 17 år, begynte jeg å føle at jeg ikke kunne forholde meg til folk i kirken lenger. Omtrent på samme tid ble mine foreldre skilt og sluttet å gå i kirken. Jeg gikk fremdeles, men hadde mistet troen på evig ekteskap. Da jeg møtte Kristian,* var det ikke vanskelig å snu ryggen til Kirken og vandre bort. Og det gjorde jeg.

Vi bodde sammen i nesten fire år før vi gikk fra hverandre. Jeg ønsket å begynne å gå i kirken igjen, men var redd alle skulle stille mange slags spørsmål. Jeg besøkte min søster. I hennes menighet var det ingen som kjente meg eller visste hvor lenge jeg hadde vært borte fra Kirken, og mens jeg var der, begynte jeg å gå i kirken igjen. Jeg fortsatte å gå i min egen menighet da jeg kom hjem. Den første søndagen var jeg virkelig nervøs, men folk var bare glade for at jeg var der.

Jeg visste at jeg måtte velge side. Jeg kunne ikke fortsette å stå med én fot på Herrens side og én på verdens. Jeg begynte å ha samtaler med biskopen. Han har hjulpet meg å forstå forsoningen. Omvendelsens vei har vært lang – og til tider svært vanskelig. Jeg er fremdeles underveis, og jeg har fremdeles mye å lære, men jeg er lykkeligere nå. Jeg vet at jeg valgte rett da jeg bestemte meg for å komme tilbake til Kirken. Det dreide seg om å bestemme meg for hva jeg følte og hva jeg visste var riktig, og deretter bare gå for det.

For en tid siden sto en av mine venninner overfor den samme avgjørelsen som deg. Min venninne Sarah* hadde alltid et sterkt vitnesbyrd om Kirken og dens sannheter. Helt siden vi var små, hadde både Sarah og jeg et sterkt ønske om å gifte oss i templet.

Da hun var 17 eller 18, møtte hun en ung mann og begynte å gå ut med ham. Han var en fin person og svært lett å like. Han var ikke medlem, men til å begynne med syntes det ikke å være noe problem.

Til slutt begynte hun å tenke over hvordan livet ville bli hvis hun giftet seg med ham, selv om det ikke ville bli i templet. Hun tenkte: «Kanskje det går. Kanskje vi kan inngå et kompromiss. Kanskje han vil forandre seg med tiden. Kanskje jeg kan få ham til å ta imot evangeliet.»

Hun tenkte mye på dette, og hun gråt og ba. Hun visste i sitt indre at hun alltid hadde ønsket et tempelekteskap, men følelsene for kjæresten gjorde det vanskelig for henne å ta en avgjørelse. Det endte med at hun slo opp med ham. Det var noe av det vanskeligste hun noen gang hadde gjort, men hun satte sin lit til Herren.

Våren 2007 giftet hun seg med en flott mann. De er nå beseglet for tid og evighet. Hun er virkelig lykkelig over at hun bestemte seg for å vente til hun fant en hun elsket og kunne gifte seg i templet.

Hvis du ikke vet hvilken avgjørelse du skal ta, skal du be om det til du vet det. Sett din lit til Herren. Fra det jeg har sett med hensyn til Sarah – og ut fra mitt eget liv – vet jeg at når vi gjør det, velsigner han oss.