Å fylle jorden
President Thomas S. Monson har bedt siste-dagers-hellige om å fortsette å utøve tro og be om at «de områder hvor vår innflytelse er begrenset, og hvor vi ennå ikke kan forkynne evangeliet» vil bli åpnet (se sidespalte på side 25). Han var tilstede ved det historiske møte i 1974 da president Spencer W. Kimball (1895 – 1985) kalte på Kirkens ledere og ba dem forlenge sine steg og gjøre en større innsats for å forbedre misjonærprogrammet over hele verden og «finne nøklene som tydeligvis er blitt mistet til mange nasjoner der vi kan åpne disse verdener».1
President Monson lover at mirakler kan finne sted når vi fortsetter å utøve tro og ber. Han vet av erfaring at dette er sant. I årene etter president Kimballs sterke anmodning så han en dramatisk økning i antall misjonærer og konvertittdåp.2Han var vitne til at mange områder ble åpnet etter hvert som siste-dagers-hellige rettet seg etter president Kimballs anmodning og ba om at verdens nasjoner ville åpne sine dører for evangeliets forkynnelse. President Monson var medvirkende til at Freiberg Tyskland tempel ble oppført. Han var vitne til at mange land ble åpnet for evangeliet etter at Berlin-muren falt i 1989.3
Han og alle siste-dagers-profeter etter evangeliets gjengivelse vet at følgende ord, skrevet av profeten Joseph Smith i mars 1842, er sanne: «Sannhetens fane er blitt hevet. Ingen vanhellig hånd kan hindre dette verk i å rulle fremover. Forfølgelser kan rase, pøbelen kan slå seg sammen, hærstyrker gå i stilling og bakvaskelse vanære, men Guds sannhet vil gå fremad, djervt, edelt og uavhengig inntil den har gjennomsyret alle kontinenter, gjestet alle himmelstrøk, feiet over ethvert land og runget i ethvert øre, inntil Guds hensikter er fullført og den store Jehova sier at arbeidet er gjort.»4
La oss forene vår tro og våre bønner, slik at områder som nå er stengt, vil bli åpnet og mirakler finne sted idet vi aksepterer president Monsons utfordring.
Under: President Heber J. Grant innviet Cardston Alberta tempel 26. august 1923 – det første tempel som ble innviet utenfor USA. T.h.: Sølvskjeen eldste David O. McKay brukte da han la ned templets hjørnesten i 1915.
T.v.: Samuel H. Smith, profeten Joseph Smiths bror, var blant de første misjonærene som forkynte evangeliet i De forente stater. Over: De første misjonærene i England hadde stor fremgang med å utbre evangeliet, og det hadde også misjonærene i Skandinavia og andre land i Europa.
T.v. og over: Gadfield Elm chapel i Malvern, England, er den første og eldste siste-dagers-hellige kirkebygning. I 1840 omvendte eldste Wilford Woodruff de 600 medlemmene av De forenede brødre som møttes her. De donerte sin kirkebygning til Kirken, og den ble samlingsstedet for misjonærarbeidet i området. Senere solgte de den for å hjelpe til med å betale for lokale medlemmer som ville til Sion.
Foto: David Pickup
Skipet Ellen Maria klargjøres til å seile fra Liverpool, England, til Amerika 1. februar 1851. På den tiden bodde mer enn 50 000 siste-dagers-hellige i Storbritannia. Utvandring var mulig takket være Det vedvarende emigrasjonsfond, som lånte penger til fattige siste-dagers-hellige som lovet å tilbakebetale lånet så andre kunne emigrere. Tusenvis av konvertitter utvandret for å slutte seg til de hellige i Amerika.
T.v.: Statue av Samuel H. Smith: D. J. Bawden. T.h.: De hellige går ombord i Liverpool, av Ken Baxter
Mange av «øyene i havet» var steder der evangeliet begynte å få fotfeste i det 19. århundre. Lengst t.v.: Tomten til dette møtehuset fra 1882 på Hawaii ble tomten der Laie Hawaii tempel ble oppført. Det ble fullført i 1919 (t.v.). Under t.v.: Etter at misjonærer reiste til New Zealand i 1854, blomstret evangeliet. Under: Denne kopien av Stela 5 – ett av de 80 monumentene i Izapa, Chiapas, Mexico, – er kjent som Livets tre-stenen og det har blitt antydet at den kanskje skildrer Lehis drøm (se 1. Nephi 8).
T.v.: Fotografi av et møtehus fra 1882 gjengitt med tillatelse fra Kirkens historiske museum. Over: Løftet, av Al Rounds. Under t.v.: Bygg for evigheten nå, av Sylvia Huege de Serville, Den fjerde internasjonale kunstkonkurranse. Under: Lehis drøm, av Araceli Andrade, Den syvende internasjonale kunstkonkurranse
T.h.: På 1960-tallet fikk mange i Nigeria og Ghana vitnesbyrd ved å lese Kirkens litteratur. Da misjonærer kom dit i 1978, var mange hundre afrikanere klare til å bli døpt. Innen et år hadde omkring 1700 personer blitt døpt og bekreftet.
Øverst: Fotografi av dåpshandlinger i Nigeria i 1978: Janath Cannon. Over: Ordinasjon i Sierra Leone av siste-dagers-hellige: Emile Wilson. T.h.: Dåp i Sierra Leone, av Emile Wilson
Øverst: Asiater feiret president Gordon B. Hinckleys og hans hustru, Marjories besøk i 1996. Øverst i midten: Asiatiske og siste-dagers-hellige bilder omgir disse medlemmene fra Taiwan, og viser hvordan evangeliet kan fungere i enhver kultur. Øverst t.h.: Eldste Heber J. Grant (i midten), sammen med misjonærer, innviet Japan for misjonærarbeid på dette stedet 1. september 1901. Over: Eldste Francis M. Lyman, en apostel, var sammen med andre ledere i Kirken i august 1903 i St. Petersburg, Russland, for å innvie Russland for evangeliets forkynnelse.
Øverst til venstre: Lamanittene blomstrer som en rose i ørkenen, av Maria Gladis Barrientos de Monterroso, Den tredje internasjonale kunstkonkurranse. T.v.: Joseph Smiths første syn, av Januza Mostyl, gjengitt med tillatelse fra Kirkens historiske museum. Øverst t.h.: Fotografi av president Hinckley: Gerry Avant. Øverst i midten: Udødelige misjonærer, av Jueling Chen, Den fjerde internasjonale kunstkonkurranse, kopiering ikke tillatt. Øverst lengst t.h.: Fotografi av misjonærer i Japan gjengitt med tillatelse fra Kirkens historiske museum. T.h.: Innvielse av Russland,av Emin Zulfugarov
T.v.: Fargene og strukturen i dette broderiet gjengir kraften i den veldige vekst Kirken har hatt i Mexico, Mellom-Amerika og Syd-Amerika de siste 50 årene. Medlemmene elsker Mormons bok og trekkes mot templet, som representeres her ved Guatemala City Guatemala tempel. Under: I dag bor mer enn 1500 medlemmer i Polen, et land som ble sterkt rammet av 2. verdenskrig. Deres vitnesbyrd er rotfestet i den samme tro som er felles for alle siste-dagers-hellige, som Det første syn (skildret nedenfor av en polsk kunstner).