Han sa til meg: «Aldri i verden»
«I den grad noen som helst blant dere drikker vin eller sterk drikk, se, det er ikke godt, ei heller antagelig i deres Faders øyne, (L&p 89:5).
Jeg pleide å tro at min beste venn, Chase, ville gjøre hva som helst. Da jeg utfordret ham til å hoppe fra øverste trappetrinn fra verandaen vår, gjorde han ikke bare det, men tok til og med fart!
Da jeg utfordret ham til å ta berg-og-dalbanen der man sitter opp-ned, gjorde han ikke bare det, men satte seg i forreste sete!
Og da jeg sa til ham at han aldri i verden ville si hei til Julia – den peneste piken på hele skolen – sa han ikke bare hei, men satt og snakket med henne i fem minutter!
Jeg trodde Chase ville gjøre hva som helst. Det vil si helt til i dag.
Chase kommer hjem til meg nesten hver dag. Vi bor veldig nær hverandre. Det er bare ett hus mellom våre. Men Chase kommer ikke på søndager eller mandager. På søndager går han i kirken. På mandager har han en slags familiekveld. Han har invitert meg et par ganger. Vi spiste brownies og spilte spill. Det var ganske morsomt.
Chase kommer vanligvis hjem til meg for å leke etter skoletid. Det er hyggelig å ha ham her fordi mor og far fremdeles er på jobb. Det er morsomt å leke med Chase. Vi liker å lage vitser. Chase er venn med alle. Jeg hører ham aldri si noe stygt om andre – ikke engang om alle andre gjør det.
I dag spilte Chase og jeg basketball. Det var ganske varmt, så jeg spurte om Chase ville ha noe å drikke.
«Ja takk,» sa Chase, idet han trillet ballen ut i gresset og løp til døren.
Vi gikk inn og ut på kjøkkenet. Da jeg åpnet kjøleskapet, fikk den kalde luftstrømmen håret på armene våre til å reise seg. Da jeg tittet inn i kjøleskapet, så jeg først bare saft og melk. Så fikk jeg øye på en åpnet boks.
Far hadde satt igjen en åpnet boks øl. Han ville aldri få vite det om vi smakte litt. Jeg tok ut boksen.
«Vil du smake?» spurte jeg.
«Hva er det?» spurte Chase.
«Det er øl,» sa jeg. «Faren min drikker det hele tiden. Han får ikke greie på det om vi bare tar en slurk.»
Chase så på meg. Han hevet øyenbrynet og satte hendene i hoftene. Så sa han noe jeg aldri trodde jeg skulle høre ham si.
«Aldri i verden!» sa Chase.
«Sa du nettopp nei?» spurte jeg.
«Øl er ikke godt for deg,» sa han. «Vi skulle ikke drikke det. Det får deg til å gjøre dumme ting.»
«Ikke hvis du bare tar en liten slurk,» sa jeg. «Se her, jeg skal vise deg.»
Jeg løftet boksen til munnen, tok en liten slurk og smilte. Det smakte vondt, men jeg ville ikke se tåpelig ut.
«Ser du? Synes du jeg ser noe dummere ut?» spurte jeg.
«Jeg tror jeg skal gå hjem,» sa Chase. «Ikke drikk noe mer av det der. Det er ingen god idé.»
Da jeg så Chase gå ut døren og løpe nedover fortauet hjem til seg selv, kunne jeg ikke la være å undres hvorfor han ville gjøre nesten hva som helst, men ikke engang ta en liten slurk av ølet.
Jeg tok en liten smak til etter at Chase var gått. «Fysj! Dette er virkelig vondt,» tenkte jeg og satte boksen tilbake i hjørnet i kjøleskapet.
Kanskje Chase hadde rett når det kom til stykket.
Illustrasjon: John Zamudio. Jesus Kristus, av Harry Anderson, gjengitt med tillatelse fra Kirkens historiske museum