Under det store frafallet ble ordinansene i Jesu Kristi kirke forandret, fjernet eller utført uten den rette myndighet. I åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 22, bekreftet Herren at dåpsordinansen må utføres av dem som har myndighet til å gi andre medlemskap i Kirken og adgang til Guds rike. Kapittel 23 i Lære og pakter inneholder en åpenbaring som Joseph Smith mottok for fem menn som oppriktig ønsket å få vite Guds vilje med dem: Oliver Cowdery, Hyrum Smith, Samuel Smith, Joseph Smith sr. og Joseph Knight.
Dåpen må utføres av dem som har den rette myndighet
Be tre elever delta i et rollespill. Be én elev om å spille en undersøker som tror at Kirken er sann. Undersøkeren har blitt døpt ved nedsenkning i en annen kirke, og forstår ikke hvorfor en ny dåp er nødvendig. Be de to andre elevene spille misjonærer som prøver å svare på undersøkerens spørsmål. Be klassen overveie hvordan de ville ha svart dersom de var i denne situasjonen selv.
Etter rollespillet kan du forklare at åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 22, ble utløst av en lignende situasjon. Mange av dem som søkte medlemskap i Kirken, hadde blitt døpt i sine tidligere trossamfunn. De lurte på hvorfor de måtte døpes på nytt.
Joseph Smith spurte Herren angående deres spørsmål. Som svar ga Herren en viktig læresetning om evangeliets gjengivelse. Be en elev lese Lære og pakter 22:1 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til et utsagn knyttet til evangeliets gjengivelse.
Hvilket utsagn i dette verset gjelder evangeliets gjengivelse? (“En ny og evigvarende pakt.”)
For å hjelpe elevene å forstå dette utsagnet, kan du be en av dem lese følgende uttalelse høyt.
Bilde
President Joseph Fielding Smith
“Den nye og evigvarende pakt er evangeliets fylde. [Se L&p 66:2.] Den består av ‘Alle pakter, kontrakter, overenskomster, forpliktelser, eder, høytidelige løfter, handlinger, forbindelser, allianser eller forventninger’ som blir beseglet på Kirkens medlemmer ved løftets Hellige ånd og med myndighet fra Kirkens president, som har nøklene. [Se L&p 132:7.] Kirkens president har nøklene til Det melkisedekske prestedømme. Han delegerer myndighet til andre og bemyndiger dem til å utføre hellige prestedømsordinanser.
“Ekteskap for evigheten er en ny og evigvarende pakt. Dåpen er også en ny og evigvarende pakt [se L&p 132:22], og likeledes er ordinasjon til prestedømmet og enhver annen pakt evigvarende og en del av den nye og evigvarende pakt som omfatter alle ting” (Answers to Gospel Questions, red. Joseph Fielding Smith jr., 5 bind (1957-66), 1:65.
Be elevene sammenfatte med egne ord betydningen av uttrykket den nye og evigvarende pakt.
Hvordan kan det å lære om den nye og evigvarende pakt være nyttig for dem som har blitt døpt uten prestedømsmyndighet?
Ved hvilken myndighet blir ordinanser forrettet under den nye og evigvarende pakt? (Prestedømmets myndighet.)
Skriv følgende læresetning på tavlen: Dåpen må utføres av en som har myndighet fra Gud.
Be en elev lese Lære og pakter 22:2-4 høyt. Be klassen følge med og finne utsagn som viser at Herren ikke godtar dåp som er utført uten prestedømsmyndighet. I denne åpenbaringen omtalte Herren dåpens ordinans som å gå inn gjennom “den trange port” (se L&p 22:2). Be så elevene fortelle hva de har funnet ut.
I hvilken forstand er dåp som ikke er godkjent, “døde gjerninger”? (De gir ingen evig nytte for dem som deltar i dem.)
Hva gjorde Herren på grunn av de døde gjerningene som ble utført den gangen, ifølge Lære og pakter 22:3? (Han lot sin pakt bli gjenopprettet og hans kirke bli oppbygget.)
Hvordan har du blitt velsignet fordi du tilhører Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige – den eneste kirken som har myndighet til å utføre nødvendige ordinanser?
Be elevene tenke på en gang da de fikk sårt tiltrengt oppmuntring eller veiledning fra en annen. Du kan gjerne be noen elever fortelle om sine erfaringer.
Be elevene se på innledningen til Lære og pakter 23, og finne ut hvem de fem mennene er som dette kapitlet er rettet til. Forklar at i denne åpenbaringen fikk hver av disse mennene konkrete instruksjoner fra Herren. Be elevene se etter lærdommer de kan få av å studere Herrens ord til disse mennene. Følgende biografier gir nyttig bakgrunnsinformasjon for Lære og pakter 23.
Hyrum Smith, en eldre bror av profeten, bisto med utgivelsen av Mormons bok ved å samarbeide direkte med boktrykkeren. Han var president for Kirkens første gren i Colesville, New York. Hyrum var trofast mot Herren og Kirken hele livet.
Samuel Smith, en yngre bror av profeten, ble døpt i mai 1829. I juni 1830 reiste han på misjon, og ga bort en Mormons bok som til slutt skulle føre til at Brigham Young og mange av hans familiemedlemmer ble medlem av Kirken. Samuel var lojal mot familien og Kirken hele sitt liv. Samuel var ikke klar til å forkynne da denne åpenbaringen ble gitt, men to måneder senere tok han fatt på sin misjonærtjeneste.
Joseph Smith sr., profetens far, sluttet seg til Kirken den dagen den ble organisert. Sommeren etter reiste han og hans sønn Don Carlos på misjon til slektninger i New York. Han ble høyprest og Kirkens første patriark. Joseph Smith jr. beskrev sin far som “en mann som var trofast mot sin Gud og Kirken i enhver situasjon og under alle omstendigheter han befant seg i” (History of the Church, 4:192).
Joseph Knight sr. var en nær venn av Joseph Smith jr., og hadde vist ham stor vennlighet. Han ga profeten det han trengte mens han arbeidet med oversettelsen av Mormons bok. Han hadde ønsket å bli døpt sammen med andre den dagen Kirken ble organisert, men avsto fordi han ønsket å studere Mormons bok mer. Han skrev senere: “Jeg ville [ha] følt det bedre om jeg hadde gått frem” for å bli døpt (som sitert i Larry Porter, “The Joseph Knight Family”, Ensign, okt. 1978, 40; rettskrivning og bruk av store bokstaver standardisert).
Be en elev lese Lære og pakter 23:1-2 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til en advarsel Herren ga Oliver Cowdery.
Hvilken advarsel ga Herren Oliver? Hvordan kan stolthet føre til fristelse?
Hvordan kan vi unngå stolthet som vil lede oss ut i fristelse?
Hva sier vers 2 om hvilken velsignelse Oliver ville få? (Evnen til å “forkynne sannheten”.)
Be en elev lese Lære og pakter 23:3-5 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til likheter i instruksjonene Herren ga Hyrum Smith, Samuel Smith og Joseph Smith sr.
Hvordan lignet Herrens instruksjoner til disse mennene? (Alle ble kalt til å formane og styrke Kirken. Du kan gjerne forklare at kallet til å formane sikter til ansvaret for å undervise andre i evangeliet.)
Be tre elever etter tur lese høyt biografiene om Hyrum Smith, Samuel Smith og Joseph Smith sr. Før de leser biografiene, kan du be klassen lytte etter hvordan disse mennene utførte kallet til å formane og styrke Kirken. Når hver biografi er lest, ber du elevene fortelle hva de har funnet ut.
Hva er likhetene og forskjellene mellom instruksjonene til Hyrum Smith og Samuel Smith?
Hvordan kan vi formane og styrke Kirken?
Be en elev lese høyt biografien om Joseph Knight sr. Be så en annen elev lese Lære og pakter 23:6-7, som inneholder Herrens råd til Joseph Knight sr. Be klassen følge med, og se etter hva Herren befalte ham å gjøre.
Hva ble Joseph Knight befalt å gjøre? (Å be høyt i lønndom, sammen med sin familie og sin venner og offentlig, å slutte seg til den sanne kirke, og å formane andre.)
Hvilke tegn ser du i Lære og pakter 23:7 på at Herren ønsket å velsigne Joseph Knight sr.?
Forklar at kort tid etter at Herren ga denne åpenbaringen, valgte Joseph Knight sr. å bli døpt. Han var trofast mot Kirken hele sitt liv, og forsvarte profeten Joseph Smith både privat og offentlig. Profeten beskrev senere Joseph Knight sr. som “lojal og trofast, rettferdig og eksemplarisk, rettskaffen og snill, uten noensinne å vike hverken til høyre eller til venstre” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 456).
Be elevene uttrykke et prinsipp som de har lært ved å studere Lære og pakter 23. Elevene kan uttrykke prinsipper som de følgende:
Når vi ønsker å tjene Herren, kan vi motta personlig veiledning fra ham.
Herren vil velsigne oss når vi følger den veiledning han gir oss.
Be elevene tenke over den veiledning de har mottatt fra Herren gjennom Den hellige ånd, levende profeters ord og Skriftene. Gi dem noen minutter til å reflektere over hvordan de vil følge rådene de har mottatt. Du kan gjerne be dem skrive eventuelle tilskyndelser de mottar, i notatboken eller skriftstudiedagboken. Forsikre dem om at de vil bli velsignet med hjelp og veiledning fra Herren når de gjør det han ber dem om.
I Lære og pakter 22:1 er utsagnet “den som var fra begynnelsen” sant i bokstavelig forstand: Evangeliet ble undervist til Adam og Eva, og de ble døpt (se Moses 5:58–59; 6:52–68), Enok ble befalt å døpe Herrens tilhengere (se Moses 7:11), og Noah lærte folket at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn, slik deres fedre hadde blitt (se Moses 8:24). Dåp ble også undervist i Mormons bok før Kristi komme. En artikkel i september 1974-nummeret av Ensign forklarer at dåp også ble praktisert blant jødene i fordums tid:
“Selv om det ikke er helt klart ut fra hverken verdslig historie eller Skriftene at jødene faktisk døpte hverandre da [Jesus Kristus levde på jorden], var det vanlig praksis blant dem å døpe hedningkonvertitter til jødedommen…
Det er verdt å merke seg at da Johannes kom blant folket, spurte de ham ikke : ‘Hva er dette nye du gjør?’, men i stedet spurte de: ‘Hvem er du?’ De stilte ikke spørsmål ved ordinansen” (Robert J. Matthews, “I Have a Question”, Ensign, sep. 1974, 16.)
Lære og pakter 22:2. “Dere kan ikke gå inn gjennom den trange port ved Moseloven”
Moseloven, med sitt system med kjødelige bud, seremonier, ritualer og symboler, ble gitt for å hjelpe israelittene å huske Gud og se frem til Jesu Kristi forsoning. Frelseren oppfylte denne loven ved forsoningen (se Alma 34:13-14). Under sitt jordiske virke arbeidet Jesus Kristus og hans apostler for å undervise jødene at frelse ikke kunne komme ved lydighet mot loven alene, men ved forsoningens frelsende kraft. Slik det står i Lære og pakter 22:2, sammenlignet Herren en person som hadde gjennomgått ubemyndiget dåp, med dem som satte sin lit til Moseloven uten å ha tro på Jesus Kristus. Denne sammenligningen understreker behovet for å gi slipp på “døde” religiøse skikker som ikke kan frelse oss, og ta imot evangeliets nye og evige pakt, akkurat slik tidlige jødiske konvertitter til kristendommen måtte gjøre.
Eldste James E. Talmage i De tolv apostlers quorum forklarte:
Bilde
Eldste James E. Talmage
“Da Herren opprettet sin kirke blant nephittene på dette kontinent, sa han til dem som var valgt og ordinert, som hadde fått myndighet, nøyaktig hvordan de skulle forrette dåpens ordinans. De skulle si: ‘Med fullmakt fra Jesus Kristus døper jeg deg i Faderens og i Sønnens og i Den Hellige Ånds navn.’ Dette gir ikke oss i vår tid en slik myndighet. De ord Kristus uttalte til sine apostler i fordums tid, ga ingen myndighet til apostlene i dag, og heller ikke til noen av Kirkens eldster. Jeg gjentar: De ordene Herren uttalte til sine disipler som var utvalg blant nephittene, ga ikke oss noen myndighet, men i vår tid har han talt igjen, og har gitt den samme kraft og myndighet til å tale i hans navn, og til å forrette evangeliets ordinanser etter det mønster han har fastsatt, og dermed kan de eldster og prester som fører kandidater som har uttrykt sin tro, og som har omvendt seg fra sine synder, ned i dåpens vann i dag, erklære at de har fått myndighet, og med fullmakt fra Jesus Kristus døper de i Faderens og i Sønnens og i Den hellige ånds navn” (i Conference Report, april 1924, 68; se også Lære og pakter, elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2001], 46).
Noen av Kirkens tidlige konvertitter forsto ikke at Herren ikke godtar en dåp med mindre den er utført av en som har prestedømsmyndighet. President Joseph Fielding Smith forklarte:
Bilde
President Joseph Fielding Smith
“Straks etter at Kirken ble organisert, kom det konvertitter til. Noen av disse hadde tilhørt kirkesamfunn som trodde på dåp ved nedsenkning. Faktisk hadde mange av Kirkens tidlige konvertitter godtatt denne metoden, og mente at den var riktig. Spørsmålet om guddommelig myndighet var imidlertid ikke fast forankret i deres sinn. Da de ønsket å komme inn i Kirken, etter å ha fått et vitnesbyrd om at Joseph Smith [var en sann profet], lurte de på hvorfor det var nødvendig for dem å bli døpt igjen når de hadde gjennomgått ordinansen dåp ved nedsenkning” (Church History and Modern Revelation [1953], 1:109).
Dåpen er porten, eller betingelsen, for inntreden i Det celestiale rike for alle som har nådd ansvarsalderen (se 2 Nephi 31:15-21). Selv om dåpsordinansen er helt avgjørende, blir den først gyldig når den ledsages av en tilsvarende forandring i hjertet som fører til et nytt liv.
Eldste John A. Widtsoe i De tolv apostlers quorum beskrev et slikt forandret liv:
Bilde
Eldste John A. Widtsoe
“Jeg husker mannen som døpte meg i Kirken, en meget ordinær, vanlig mann… som drakk en seidel øl et par tre ganger om dagen, et glass whisky litt senere, og tygget tobakk nesten hele dagen, levde et unyttig, formålsløst liv, bortsett fra tre måltider om dagen og tilfredsstillelse av enkelte kjødelige lyster. Han fikk høre evangeliet og tok imot det. Det var godt. Det var noe han hadde lengtet etter. Mannen vokste i styrke og anseelse i Kirken. Så vidt jeg husker, utførte han fem eller seks misjoner og presiderte over en av Kirkens misjoner. Han var den samme mannen, med de samme armene, de samme føttene, det samme legemet, den samme forstanden, men forandret på grunn av den Ånd som kommer når man tar imot evig sannhet” (i Conference Report, april 1952, 34; se også Lære og pakter, elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2001] , 46–47).