Mens profeten Joseph Smith satt fengslet i Liberty fengsel fra 1. desember 1838 til 6. april 1839, skrev han brev for å gi de hellige trøst og råd. Lære og pakter 123 er et utdrag fra et brev datert 20. mars 1839, som han skrev til de hellige. I dette utdraget ba profeten de hellige om å samle og offentliggjøre beretninger om sin forfølgelse og lidelse, og hjelpe dem som var villedet av falsk lære.
Merk: Neste leksjon (“Grunnleggelsen av Nauvoo,” leksjon 130) gir to elever anledning til å undervise deler av leksjonen. Det kan være hensiktsmessig å velge ut to elever nå, og gi dem kopier av de utpekte delene av leksjon 130, slik at de kan forberede seg.
Joseph Smith råder de hellige til å samle og offentliggjøre beretninger om sin forfølgelse og sine lidelser.
Begynn med å lese følgende uttalelse:
“Hermed bekreftes at jeg, Delia Reed, flyttet til Missouri i 1836. Min mann døde kort tid etter at vi kom dit, og jeg sto alene igjen med syv små barn… Da det oppsto problemer mellom innbyggerne og mormonene, ble jeg, sammen med resten av vårt samfunn, nødt til å forlate delstaten… Jeg ble tvunget til å ofre det meste av min eiendom, [og] min familie [ble] spredt, og jeg måtte søke mitt magre underhold blant fremmede” (Delia Reed, i Mormon Redress Petitions: Documents of the 1833–1838 Missouri Conflict, red. Clark V. Johnson [1992], 523; tegnsetting, bruk av store bokstaver og rettskrivning standardisert).
Forklar at dette var en offisiell uttalelse søster Reed ga til en rettsfunksjonær. Be så elevene lese Lære og pakter 123:1 hver for seg.
Hva kan være én hensikt med at søster Reed ga denne erklæringen, med tanke på det du har lært i dette verset?
Minn elevene på at fra desember 1838 til april 1839 satt profeten Joseph Smith og noen andre ledere i Kirken fengslet i Liberty,, Missouri. Omtrent på samme tid ble de hellige drevet ut av delstaten Missouri i løpet av de kalde vintermånedene på grunn av guvernør Lilburn Boggs utryddelsesordre. Forklar at Lære og pakter 123 er et utdrag fra et brev profeten Joseph Smith skrev fra Liberty fengsel i mars 1839 for å gi de hellige råd i denne vanskelige tiden.
Be noen elever etter tur lese høyt fra Lære og pakter 123:1-5. Be klassen følge med, og legge merke til hva Joseph Smith rådet de forfulgte hellige til å gjøre. For å hjelpe elevene å forstå disse versene, må du kanskje forklare at i vers 5 viser uttrykket “kjeden av djevelsk skurkaktighet” til en rekke ondsinnede løgner, og “ondsinnede og morderiske overgrep” sikter til ondskapsfulle og voldelige handlinger.
Hva rådet profeten de hellige til å gjøre i disse versene?
Mange av de hellige var lydige mot profetens råd og samlet beretninger om sin forfølgelse. Be en elev lese Lære og pakter 123:6 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til grunner til at de hellige ble bedt om å samle inn beretninger om sin forfølgelse og lidelse. Du kan gjerne minne dem om at Herren tidligere hadde lovet å befri de forfulgte hellige og å “komme frem fra sitt skjulested og i sin vrede plage nasjonen” (L&p 101:89).
Hva sier Lære og pakter 123:6 om hvorfor vår himmelske Fader befalte de hellige å samle beretninger om sin forfølgelse?
Hva sier dette verset at vi må gjøre før Herren vil oppfylle sine løfter?
Be elevene skrive en prinsipperklæring som uttrykker dette forholdet mellom vår innsats og Herrens løfter. Be noen elever fortelle hvilket prinsipp de fant. Det følgende er én måte elevene kan uttrykke dette prinsippet: Herren vil oppfylle sine løfter når vi har gjort vår del. Skriv dette prinsippet på tavlen.
Hvorfor tror du Herren forventer at vi gjør vår del før han vil oppfylle sine løfter?
Når har du sett dette prinsippet bekreftet i ditt liv eller i livet til noen du kjenner?
Joseph Smith råder de hellige til å hjelpe dem som blir ført vill av løgner
Be elevene forestille seg at de har fått i oppdrag å skrive en rapport om Kirken i forbindelse med et fag de har på skolen. Ett av kravene er at de må oppgi minst tre kilder.
Hvilke kilder kan du bruke til rapporten din?
Hvorfor spiller det noen rolle hvilke kilder du bruker til å skrive om Kirken?
Hvordan vet du hvilke kilder som fremstiller Kirken riktig?
Sammenfatt Lære og pakter 123:7-10 ved å forklare at da Joseph Smith skrev disse versene, ble det spredt mange løgner om Kirken. De hellige ble fortalt at det var deres “ugjenkallelige plikt” (L&p 123:7) å svare på disse løgnene og å samle og publisere beretningene om sin forfølgelse og lidelse.
Be en elev lese Lære og pakter 123:11-12 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til flere grunner til at de hellige ble bedt om å samle og publisere beretninger om sin forfølgelse og lidelse. Be elevene fortelle hva de har funnet ut.
Hva sier vers 12 om hvordan mange av de rene av hjertet blir forblindet så de ikke kan se sannheten?
Hvordan tror du løgner om Kirken påvirker dem som ikke tilhører vår tro?
Hva sier vers 12 om hvorfor mange av jordens innbyggere holdes borte fra sannheten? (Elevene kan bruke andre ord, men de bør nevne følgende sannhet: Det er mange som holdes borte fra sannheten fordi de ikke vet hvor de kan finne den.)
Hvordan kan det å publisere sannheten om de helliges forfølgelse og lidelse på denne tiden ha hjulpet noen å finne sannheten?
Minn elevene på at det fremdeles er mange i dag “som er forblindet ved listige menneskers kløkt”, og som holdes borte fra sannheten bare fordi de ikke vet hvor de kan finne den (L&p 123:12). Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum. Be klassen lytte etter noe som hindrer folk i å få vite sannheten om Kirken i vår tid.
Bilde
Eldste M Russell Ballard
“Altfor mange har en dårlig eller feilaktig oppfatning om Kirken, fordi mesteparten av informasjonen de mottar om oss, kommer fra medieinnslag som ofte drives av kontroverser. For mye oppmerksomhet rundt kontroverser har en negativ innflytelse på andres oppfatning av hva Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige egentlig står for” (“Vi kan forkynne evangeliet ved hjelp av Internett,” Liahona, juni 2008, 62).
Hva sier eldste Ballard er noe som hindrer folk i å få vite sannheten om Kirken i vår tid?
Forklar at i likhet med de hellige i 1839, er vi bedt om å hjelpe andre å få en korrekt forståelse av Kirken – dens medlemmer, ledere, tro, historie, læresetninger og praksis.
Hva kan du gjøre for å hjelpe andre å få en riktig forståelse av Kirken? (Skriv elevenes svar på tavlen.)
Be en elev lese følgende uttalelse av eldste M. Russell Ballard. Be klassen lytte etter hvordan vi kan hjelpe andre få en riktig forståelse av Kirken.
Bilde
Eldste M Russell Ballard
“Det pågår stadig samtaler om Kirken. Disse samtalene vil fortsette enten vi velger å delta i dem eller ikke. Vi kan ikke bare stå på sidelinjen mens andre, herunder våre kritikere, forsøker å definere hva Kirken forkynner. Noen av disse samtalene følges av tusener eller til og med millioner, men mesteparten er i atskillig mindre målestokk. Alle disse samtalene har imidlertid en viss innflytelse på dem som deltar i dem. Oppfatninger om Kirken etablerer seg én samtale om gangen…
Jeg vil be dere om å slutte dere til diskusjonen ved å delta på Internett og forkynne evangeliet og forklare gjenopprettelsens budskap på en enkel og tydelig måte… Dette fordrer naturligvis at dere forstår evangeliets grunnleggende prinsipper. Det er helt avgjørende at dere kan bære et tydelig og korrekt vitnesbyrd om evangeliets sannheter” (“Vi kan forkynne evangeliet ved hjelp av Internett”, 61, 62).
Legg eldste Ballards forslag til dem som allerede står på tavlen.
Be elevene vurdere måtene å hjelpe andre å lære sannheten på som står på tavlen. Be dem velge en som de føler de kan bruke. Be noen elever fortelle hvilket forslag de valgte og hvordan de har tenkt å bruke det til å hjelpe andre å få en riktig forståelse av Kirken. Oppfordre alle elevene til å følge forslaget de valgte for å hjelpe andre å finne sannheten.
Be elevene tenke på en gang da de har hjulpet andre å få en riktig forståelse av Kirken. Be noen elever fortelle resten av klassen om sine opplevelser.
Be en elev lese Lære og pakter 123:13-16 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva de hellige ble fortalt om sin innsats for å presentere en riktig fremstilling av sannheten for andre.
Hva sier vers 15 om hvorfor de hellige ble bedt om ikke å betrakte sin innsats som “ubetydelige ting”?
Hvilket prinsipp kan vi lære av Herrens råd i vers 15 om de små avgjørelsene vi tar nå? (Elevene kan bruke andre ord, men de bør nevne følgende prinsipp: Våre beslutninger om å adlyde Herrens tilsynelatende små bud kan få stor innflytelse på vårt liv i fremtiden.)
Hvordan kan en liten beslutning som å ha en samtale med noen om evangeliet, få stor innflytelse?
Be en elev lese Lære og pakter 123:17 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvordan dette verset angår sannheten som står på tavlen: Herren vil oppfylle sine løfter når vi har gjort vår del. Be elevene dele sin innsikt med klassen.
Hvorfor tror du det er viktig å med glede “gjøre alt som står i vår makt”?
Basert på vers 17, hva kan vi være sikre på hvis vi gjør alt vi kan for å være lydige mot Herrens bud? (Elevene kan bruke andre ord, men de bør nevne følgende prinsipp: Hvis vi gjør alt som står i vår makt for å være lydige mot Herrens bud, kan vi være sikre på at Gud vil bruke sin makt til å hjelpe oss i henhold til sin vilje og tidsplan.)
Hva tror du det betyr at vi kan være sikre på at Gud vil bruke sin makt til å hjelpe oss hvis vi “med glede [gjør] alt som står i vår makt”? Hva kan du gjøre for å ha denne vissheten i ditt liv?
Bær vitnesbyrd om at vi kan være sikre på at når vi har gjort alt vi kan for lydig å følge Guds bud, vil han oppfylle sine løfter.
De hellige som led i Missouri, var lydige mot profeten Joseph Smiths råd i Lære og pakter 123, og de samlet mange beretninger om sin forfølgelse. Her er to av de offisielle uttalelsene som ble gitt til rettsfunksjonærene:
“General Clark kom til Caldwell med soldatene sine. Jeg bodde ca 3 kilometer fra Far West … i nærheten av Mr. Gad Yale. Mange av general Clarks soldater kom til Mr. Yales hus og ble der i ca to dager og ødela betydelig eiendom. De rev opp begge gulvene i huset, drepte deres fjærfe og svin, og satte fyr på… en høystakk. Jeg så dem sette fyr på stakken, som ble helt ødelagt. De tok all maisen de ønsket til hestene sine fra Mr. Yale, og jeg tror han fikk ødelagt ca førti mål… Noen av grisene de skjøt, ble liggende og råtne på bakken. Jeg så også noen militssoldater gå inn i Mr. Cyrus Daniels hus, som de plyndret. Jeg så dem bære ut en seng, sengetøy og noen klær” (Mary K. Miles, i Mormon Redress Petitions: Documents of the 1833–1838 Missouri Conflict, red. Clark V. Johnson [1992], 496–97; tegnsetting, bruk av store bokstaver og rettskrivning standardisert).
“Jeg bekrefter herved at min far stoppet ved Haun’s Mill og bodde i et telt da massakren fant sted der. Jeg var i teltet da kompaniet kom ridende. Noen av våre folk ropte til kvinnene og barna om at de måtte forlate teltene. Jeg løp inn i en smie der min far var. Jeg krøp under belgen, og det samme gjorde min bror og en annen gutt som het Charles Merrick. Jeg ble skadet i hoften, min bror fikk hjernen blåst ut, og den andre gutten fikk tre sår og har siden dødd av dem. Mor sier at jeg ble åtte år gammel i forrige måned. Jeg så noen av våre fiender trekke av min fars støvler før han døde” (Alma Smith, i Mormon Redress Petitions, 537; tegnsetting, bruk av store bokstaver, grammatikk og rettskrivning standardisert).
Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum forklarte hvordan negativ publisitet om Kirken kan hjelpe vårt misjonærarbeid:
Bilde
Eldste Robert D. Hales
“Erfaring viser at tider med negativ publisitet om Kirken kan bidra til å oppnå Herrens hensikter. I 1983 skrev Det første presidentskap til Kirkens ledere: ‘Motstand kan i seg selv være en mulighet. Blant de vedvarende utfordringer våre misjonærer står overfor, er manglende interesse for religiøse spørsmål og vårt budskap. Denne kritikken vekker … interesse for Kirken… Dette gir [medlemmene] en mulighet til å presentere sannheten for dem som blir oppmerksomme på oss på denne måten’ [Brev fra Det første presidentskap, 1. des. 1983].
Vi kan benytte oss av slike muligheter på mange måter – et vennlig brev til en redaktør, en samtale med en venn, en kommentar på en blogg eller et beroligende ord til en som har kommet med en nedsettende kommentar. Vi kan reagere med kjærlighet mot dem som har blitt påvirket av feilinformasjon og fordommer – som ‘holdes borte fra sannheten bare fordi de ikke vet hvor de kan finne den’ (L&p 123:12). Jeg forsikrer dere om at å svare våre anklagere på denne måten aldri er svakhet. Det er kristent mot i praksis” (“Kristent mot: Prisen for å være disippel”, Ensign eller Liahona, nov. 2008, 73).
Noen forfattere som skriver om Kirken og dens historie, presenterer informasjonen tatt ut av sammenheng eller fremsetter sannheter med modifikasjoner som kan være misvisende. Hensikten med noen av disse skriftene er å bryte ned troen på Kirken og dens ledere.
Eldste Neil L. Andersen i De tolv apostlers quorum talte om slike prøver på vår tro:
Bilde
Eldste Neil L. Andersen
“Det har alltid vært noen som ønsker å bringe Kirken i vanry og bryte ned andres tro. I dag bruker de Internett.
Noe av informasjonen om Kirken, uansett hvor overbevisende den er, er rett og slett ikke sann. I 1985 kom en kollega inn på mitt forretningskontor i Florida. Han hadde en artikkel i tidsskriftet Time med tittelen ‘Mormonismens røtter bestrides’. Den handlet om et nylig oppdaget brev, angivelig skrevet av Martin Harris, som var uforenlig med Joseph Smiths beretning om da han fant platene med Mormons bok.
Min kollega spurte om denne nye informasjonen ville ødelegge Mormonkirken. Artikkelen siterte en mann som sa han ville forlate Kirken på grunn av dokumentet. Senere var det angivelig andre som forlot Kirken. Jeg er sikker på at det var en prøve på deres tro.
Noen måneder senere avdekket eksperter (og falskneren tilsto) at brevet var rent bedrageri. Jeg husker at jeg virkelig håpet at de som hadde forlatt Kirken på grunn av dette bedraget, ville finne veien tilbake” (“Deres prøvede tro,” Ensign eller Liahona, nov. 2012, 41).
Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum oppfordret de siste-dagers-hellige til omhyggelig å vurdere det de leser om Kirken og dens historie, og til å stole på Den hellige ånd så vel som sin forstand når de gjør det:
Bilde
Eldste Dallin H Oaks
“Evaluering… har to dimensjoner, den intellektuelle og den åndelige.
Når det gjelder den intellektuelle, har lesere og seere helt klart behov for å være mer sofistikerte med hensyn til å vurdere det som blir formidlet til dem…
For siste-dagers-hellige har evalueringen også en åndelig dimensjon. Dette er på grunn av vår tro på Moronis erklæring om at ‘ved Den Hellige Ånds kraft kan dere vite sannheten i alle ting’ (Moroni 10:5). Dette løftet sikrer åndelig følsomme lesere en dømmekraft som vil hjelpe dem å vurdere betydningen av det de lærer.
I forbindelse med våre åndelige evalueringsevner, må vi huske at Herrens ånd ikke vil veilede oss hvis vi selv har en kritisk holdning. Dette prinsippet gjelder både lesere og forfattere…
Personlig vitnesbyrd er basert på Åndens vitnesbyrd, ikke på noen kombinasjon eller oppsamling av historiske fakta. Hvis vi har dette grunnlaget, kan ingen endringer av historiske fakta ryste vårt vitnesbyrd. Vår himmelske Fader ga oss dømmekraft, og vi forventes å bruke den til fulle. Men han ga oss også Trøsteren, som sa han ville lede oss til sannhet, og ved hvis kraft vi kan vite sannheten i alle ting. Det er den beste veiledning for siste-dagers-hellige som er verdige og villige til å stole på den” (“Reading Church History”, i Symposium Speeches [symposium om Lære og pakter og Kirkens historie, 14. til 16. august 1985], 4, 5).
Profeten Joseph Smith trodde på og etterlevde prinsippet om at vi må gjøre alt vi kan før vi kan være sikre på Guds hjelp. Slik det står i Lære og pakter 101:86-89, befalte Herren de hellige å bringe beretningene om sin lidelse og forfølgelse frem for politiske ledere, herunder USAs president. 29. november 1839 møtte profeten Joseph Smith og Elias Higbee, en dommer, USAs president Martin Van Buren.
“Til å begynne med tok ikke Van Buren hensyn til profetens appell. Men etter hvert som samtalen utviklet seg, lovet presidenten å revurdere sitt standpunkt, og ‘følte for å sympatisere med [mormonene] på grunn av [deres] lidelser’ [i History of the Church, 4:40].
Etter samtalen med president Van Buren, ble profeten og Elias Higbee værende i Øststatene i to måneder og prøvde å vinne støtte fra senatorer og representanter som kunne være villige til å støtte deres sak [se History of the Church, 4:40, 43–44]. De møtte president Van Buren igjen i februar 1840. Van Buren hadde da mistet enhver velvillig følelse han kanskje hadde hatt overfor Kirken. Ifølge profeten behandlet presidenten dem uforskammet og erklærte: ‘Mine herrer, deres sak er rettferdig, men jeg kan ikke gjøre noe for dere… Hvis jeg forsvarer dere, kommer jeg til å miste støtten i Missouri’ [i History of the Church, 4:80]” (Arnold K. Garr, “Joseph Smith: Campaign for President of the United States,” Ensign, feb. 2009, 49).
Selv om USAs president nektet å hjelpe de hellige, fortsatte profeten Joseph Smith å søke hjelp fra andre politiske ledere. Fordi Joseph gjorde alt i sin makt, var han overbevist om at Gud ville bruke sin makt til å hjelpe ham.