Den 1. november 1831 møtte profeten Joseph Smith en gruppe eldster i Hiram, Ohio til en spesiell konferanse. De drøftet utgivelsen av Budenes bok, en samling åpenbaringer som profeten hadde mottatt. Fire av eldstene på konferansen ba Joseph Smith adspørre Herren om hans vilje for dem. Som svar på denne anmodningen mottok profeten en åpenbaring som nå er nedtegnet i Lære og pakter 68. Åpenbaringen inneholder råd til dem som er kalt til å forkynne evangeliet, instruksjoner om kall av biskoper og en befaling til foreldre om å undervise sine barn i evangeliets prinsipper og ordinanser.
Frelseren gir råd til dem som er kalt til å forkynne evangeliet
Hvis du eller noen du kjenner har virket som misjonær for Kirken, begynn leksjonen med å dele noen av de følelser folk opplever når de forbereder seg til å forlate hjemmet for å bli heltidsmisjonærer. Still deretter følgende spørsmål:
Hvilke bekymringer eller betenkeligheter kan noen ha med hensyn til å reise på heltidsmisjon?
Hva er noen grunner til at folk noen ganger er nervøse for å dele evangeliet med sine familiemedlemmer og venner?
Forklar at under en konferanse den 1. november 1831, kom fire eldster som skulle virke som misjonærer, til Joseph Smith og ba om å få vite Herrens vilje angående dem. Som svar åpenbarte Herren et mønster for forkynnelse av evangeliet. Be fem elever bytte på å lese høyt fra Lære og pakter 68:1-5. Be klassen følge med, og se etter deler av dette mønsteret. Før de leser, påpek at vers 2 og 3 inneholder ordet mønster. Et mønster er en oppskrift eller en modell.
Hva ser du i disse versene om hvordan vi skulle forkynne evangeliet?
I vers 3-5, hvilket løfte gir Herren til sine tjenere?
Hva vil misjonærenes inspirerte ord gjøre for dem som mottar dem? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men de burde identifisere følgende prinsipp: Når Herrens tjenere blir påvirket av Den hellige ånd, vil deres ord bringe folk til frelse. Skriv dette prinsippet på tavlen.)
Hva kan vi gjøre for å innby Den hellige ånds innflytelse når vi deler evangeliet med andre?
Forklar at selv om de som er ordinert til å forkynne evangeliet, kan hjelpe folk å få et vitnesbyrd om sannheten, er det bare Kirkens president som har rett til å motta og erklære Herrens vilje for hele Kirken. Under hans ledelse, har også de andre medlemmene av Det første presidentskap og medlemmene av De tolv apostlers quorum myndighet til å erklære Guds vilje for oss.
Be en elev lese Lære og pakter 68:6 høyt. Be klassen følge med, og se etter ytterligere oppmuntring Herren ga til sine tjenere.
Hvilke sannheter ser du i dette verset som kan gi trøst til en misjonær?
Hvorfor er det viktig for deg å vite at Herren står sammen med sine trofaste tjenere?
Påpek at vers 6 viser de grunnleggende ansvarsoppgavene til Herrens tjenere, som er å vitne om Jesus Kristus og om hans misjon i fortiden, nåtiden og i fremtiden. Oppsummer deretter Lære og pakter 68:7-12 ved å forklare at Herren kaller trofaste eldster i Kirken til å forkynne evangeliet og døpe dem som tror.
Overvei å fortelle om en opplevelse der du ble veiledet av Ånden til å vite hvordan du skulle dele evangeliet med noen.
Herren åpenbarer at Det første presidentskap skal ha tilsyn med kall av biskoper
Be elevene forestille seg at en venn av en annen tro spør: “Hvordan ble biskopen din valgt?”
Hvordan ville du ha svart?
Forklar at Edward Partridge var den første biskop som ble kalt i Jesu Kristi gjenopprettede kirke (den 4. februar 1831; se L&p 41:9). Før Joseph Smith mottok åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 68 (i november 1831), var biskop Partridge den eneste biskopen i Kirken. Andre biskoper ble kalt kort tid etter at profeten mottok denne åpenbaringen.
Be en elev lese Lære og pakter 68:14-15 høyt. Be klassen følge med, og se etter hvordan biskoper blir valgt.
Merk: Vers 15-20 inneholder instruksjoner vedrørende direkte etterkommere av Aron som kan bli kalt som presiderende biskop. Uttrykket “direkte etterkommere av Aron” viser til etterkommere av Moses’ bror Aron i Det gamle testamente. En slik etterkommer vil ha rett til embedet presiderende biskop hvis han blir kalt og godkjent av Det første presidentskap. Vers 16–20 gjelder bare den presiderende biskop, ikke til biskoper i menigheter (se Joseph Fielding Smith, Frelsende læresetninger,red. Bruce R. McConkie, 3 bind. [1954–56], 3:92–93). Litteratur som omhandler Kirken i tidligere tid, refererer ofte til biskop Partridge som den presiderende biskop. Ansvarsoppgavene til den presiderende biskop utviklet og endret seg over de neste årene. Under ledelse av president Brigham Young ble ansvarsoppgavene til den presiderende biskop mer fullstendig tydeliggjort i 1847 i Winter Quarters, da biskop Newel K. Whitney mottok dette kallet.
Du kan gjerne forklare at i Kirkens tidlige tid var det medlemmene av Det første presidentskap som ordinerte og beskikket alle biskoper. I Kirken i dag gjelder dette fortsatt for den presiderende biskop. Kall, ordinasjon og beskikkelse av biskoper utføres imidlertid av stavspresidenter under ledelse av Det første presidentskap. En stavspresident søker, med støtte fra sine rådgivere i stavspresidentskapet, åpenbaring for å få vite når en ny biskop skal kalles, og hvem som skal kalles. Han sender sin anbefaling til Det første presidentskap for godkjennelse. Når Det første presidentskap godkjenner dette kallet, bemyndiger de stavspresidenten til å ordinere og beskikke den nye biskopen. (For mer informasjon, se Håndbok 2: Kirkens administrasjon [2010], 19.6.)
Hvorfor er det viktig for deg å vite at Det første presidentskap godkjente at din biskop ble kalt?
Herren befaler foreldre å undervise sine barn i evangeliet
Be elevene overveie det faktum at de kan bli foreldre om noen få år. Påpek at Herren gir mødre og fedre store ansvarsoppgaver – de skal undervise evangeliet til sine barn med ord og ved eksempel (se L&p 29:46-50 og “Familien – en erklæring til verden”, som finnes i tillegget på slutten av denne håndboken). Be dem skrive en liste med tre prinsipper som de vil lære sine barn i notatboken eller skriftstudiedagboken.
La elevene gå sammen to og to. Be dem lese opp listene sine for hverandre. Be dem deretter lese Lære og pakter 68:25-27 sammen, og se etter ting de kan legge til på listene sine.
Hva har Herren befalt foreldre å undervise sine barn? (Elever burde identifisere følgende læresetning: Herren har befalt foreldre å lære sine barn å forstå læren om omvendelse, tro på Kristus, dåp og Den hellige ånds gave. Du kan gjerne be elevene markere uttrykkene i vers 25 som underviser dette prinsippet.)
Hvorfor tror du det er viktig for små barn å forstå omvendelse? Tro på Kristus? Dåp? Den hellige ånds gave?
Be elevene skrive om en gang da de så foreldre undervise prinsippene som er nevnt i Lære og pakter 68:25. Når elevene har fått tid til å skrive, kan du be noen av dem om å dele det de har skrevet, med de andre.
Be elevene fortsette å arbeide i par gjennom den neste aktiviteten. Forklar at i Lære og pakter 68:28-31, gir Herrene ytterligere råd til foreldre. Gi en kopi av følgende informasjon til hver gruppe. Oppfordre elevene til å lese hvert skriftsted og diskutere spørsmålene med hverandre. Forklar at etter at de er ferdige, skal de rapportere for klassen det de har kommet frem til.
Les Lære og pakter 68:28, og se etter hva Herren befaler foreldre å undervise sine barn.
Hvorfor tror du det er viktig at du lærer dine barn å be?
Hvordan lærte du å be? Hvordan har bønn velsignet deg og din familie?
Hva tror du det vil si å “vandre rettskaffent for Herren”?
Les Lære og pakter 68:30, og se etter Herrens advarsel. Merk at uttrykket den dovne sikter til en som er lat.
Når har du sett velsignelsene som kommer ved hardt arbeid?
Les følgende avsnitt fra Til styrke for ungdom:
“Herren har befalt at vi ikke skal sløse med tiden. Lediggang kan føre til upassende adferd, dårlige forhold til andre og til synd. En form for lediggang er å bruke altfor mye tid på aktiviteter som hindrer deg i produktivt arbeid, som bruk av Internett, videospill og TV-titting” (Til styrke for ungdom, [hefte, 2011], 40).
Hvordan kan dovenskap føre til ugudelighet?
Hva er noen ting som kan hjelpe en person å overvinne en tendens til å være lat?
Hva kan vi gjøre i vårt liv for å overvinne egoisme og grådighet?
Når elevene er ferdig med denne aktiviteten, ber du dem rapportere det de har lært. (Overvei å be en elev skrive de andre elevenes svar på tavlen.) Ett prinsipp du gjerne kan understreke fra vers 31 og 32 er at vi skulle få bort all dovenskap og grådighet fra vårt liv. (Mens elevene drøfter dette spørsmålet, kan du gjerne påpeke at vi ikke trenger å ha alt som våre venner har for at vi skal være lykkelige.)
Hvorfor tror du det er viktig for foreldre å undervise i og etterleve evangeliets normer?
Hva kan unge menn og kvinner gjøre for å hjelpe sin familie å “vandre rettskaffent for Herren”?
Hvis du er en mor eller en far, overvei å uttrykke takknemlighet for de måter dine barn hjelper deg å følge Herrens bud i Lære og pakter 68 på. Be deretter elevene skrive ned ett mål som vil hjelpe dem å forberede seg til å bli gode foreldre. Eller be dem skrive ned et mål om å hjelpe sine foreldre med deres ansvarsoppgaver. Hvis tiden tillater det, kan du gjerne be noen få elever dele sine mål med klassen.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Lære og pakter 68:3-4. “Og hva som helst de taler når de er drevet av Den hellige ånd”
President J. Ruben Clark forklarte at bare medlemmer av Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum har rett, makt og myndighet til å forkynne Guds sinn og vilje for hans folk:
Bilde
President J. Reuben Clark
“Vi skulle huske at noen av generalautoritetene har fått tildelt et spesielt kall. De har en spesiell gave. De blir oppholdt som profeter, seere og åpenbarere, hvilket gir dem en spesiell åndelig begavelse når de underviser folket. De har rett, makt og myndighet til å forkynne Guds sinn og vilje for hans folk, underlagt Kirkens presidents generelle makt og myndighet. Andre generalautoriteter gis ikke denne spesielle åndelige begavelse og myndighet i sin undervisning. Som følge av dette har de en begrensning, og den resulterende begrensning i kraft og myndighet i undervisningen gjelder alle andre funksjonærer og medlemmer av Kirken, for ingen av dem blir åndelig begavet som profet, seer og åpenbarer. Videre, som jeg har antydet, har Kirkens president ytterligere og spesiell åndelig begavelse i denne sammenheng, for han er profet, seer og åpenbarer for hele kirken” (“When Are Church Leaders’ Words Entitled to Claim of Scripture?” Church News, 31. juli 1954, 9-10).
Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum forklarte at en profet bare taler som en profet når han er påvirket av Den hellige ånd:
Bilde
Eldste D. Todd Christofferson
“[Vi skulle] huske at ikke alle uttalelser fra en leder i Kirken, tidligere eller nåværende, nødvendigvis utgjør doktrine. Det er allment forstått i Kirken at en uttalelse fra en leder ved en enkelt anledning, ofte representerer en personlig, men veloverveid mening, og ikke er ment å være offisiell eller bindende for hele Kirken. Profeten Joseph Smith forkynte at ‘en profet [er] en profet bare når han fungerer som sådan’ [i History of the Church, 5:265]. President [J. Reuben] Clark… sa: …
‘Kirken vil vite ved Den hellige ånds vitnesbyrd i flertallet av medlemmene hvorvidt brødrene uttrykker sine synspunkter under Den hellige ånds innflytelse, og når tiden er inne, vil denne kunnskapen bli åpenbart.’ [J. Reuben Clark Jr., “When Are Church Leaders’ Words Entitled to Claim of Scripture?” Church News, 31. juli 1954, 10.]” (“Kristi lære”, Ensign eller Liahona, mai 2012, 88-89).
President Joseph Smith forklarte at Herrens instruksjoner i Lære og pakter 68:15-21 bare gjelder embedet Kirkens presiderende biskop.
Bilde
President Joseph Fielding Smith
“Den person som er omtalt i åpenbaringene og som ifølge sin slektslinje har rett til biskopembedet, er den førstefødte. I kraft av sin fødsel har han rett til ‘nøklene eller myndigheten til det samme’. Dette gjelder bare dem som presiderer over Det aronske prestedømme, og gjelder overhodet ikke biskoper i ward. Videre må vedkommende utpekes av Kirkens første presidentskap… og [bli] ordinert under deres hender. Åpenbaringen som fastlegger et krav på retten til å presidere i dette embede, kommer fra presidentskapet, og ikke fra patriarken. Hvis kunnskap om slik avstamning ikke foreligger, kan en hvilken som helst høyprest som velges av presidentskapet inneha embede som presiderende biskop og arbeide sammen med rådgivere” (Frelsende læresetninger, red. Bruce R. McConkie, 3 bind. [1954–56], 3:81).