På en konferanse i Kirken den 25. januar 1832, mottok profeten Joseph Smith to åpenbaringer, som begge finnes i Lære og pakter 75. Den første åpenbaringen, som står skrevet i vers 1-22, ble gitt til en gruppe eldster som hadde meldt seg til misjonærtjeneste. Herren underviste disse eldstene om deres plikter som misjonærer, og ga dem misjonærledsagere. Den andre åpenbaringen, som står skrevet i vers 23-36, ble gitt til en annen gruppe eldster som ønsket å få vite Herrens vilje angående dem. Herren befalte disse eldstene å sørge for at deres familier ville ha det de trengte, og å ta imot et kall til å forkynne evangeliet.
Herren taler til dem som ønsker å forkynne evangeliet
Noen få dager før du skal undervise denne leksjonen, inviterer du en elev som har mottatt et misjonskall, en elev som kanskje snart skal sende inn en søknad om å få tjene en misjon, eller en nylig hjemvendt misjonær for å hjelpe til med å undervise om å dele evangeliet. Gi personen en kopi av følgende undervisningsforslag, og be ham eller henne studere Lære og pakter 75:1-4 og forberede seg til å undervise den delen av leksjonen.
Etter klassens andakt, gir du tiden til eleven eller den hjemvendte misjonæren for å undervise det han eller hun har forberedt.
Be en elev lese Lære og pakter 75:1-2 høyt. Be klassen følge med, og se etter hvem Herren talte til i disse versene.
Spør: Hvem talte Herren til i disse versene? (Eldster som hadde meldt seg til misjonærtjeneste.)
Fortell klassen at det faktisk er to åpenbaringer i Lære og pakter 75, og at de ble gitt på en konferanse i Kirken. Den første åpenbaringen ble gitt til en gruppe misjonærer, og forklarte hvordan de kunne være mest effektiv i å hjelpe andre å forstå deres budskap.
Be en elev lese Lære og pakter 75:3-4 høyt. Be klassen se etter Herrens råd til eldstene angående deres kall til å forkynne evangeliet. Du kan gjerne foreslå at elevene markerer det de finner i Skriftene sine.
Spør: Ifølge vers 3-4, hva ønsket Herren at eldstene skulle gjøre mens de forkynte evangeliet?
Be noen elever forklare hva de tror uttrykkene “dra ut og ikke vente”, “vær heller ikke dovne”, og “arbeid av all deres makt” betyr.
Etter at klassens medlemmer har svart, forklar hvorfor du tror at dem som er kalt til å forkynne evangeliet må kjenne til og undervise de åpenbaringer og bud som Herren har gitt oss (se vers 4).
Spør: Hvorfor tror du det er viktig at Herrens misjonærer tjener ham på disse måtene?
Del med klassen hva du gjør (eller hva du gjorde, hvis du har vært på misjon) for å forberede deg til å forkynne evangeliet på den måten Herren beskrev i Lære og pakter 75:3-4. Avslutt med å dele dine tanker om hva elevene kan gjøre for å dele evangeliet på denne måten i denne perioden av deres liv.
Etter at eleven eller den hjemvendte misjonæren er ferdig med å undervise, skriv følgende ufullstendige setning på tavlen: Hvis vi er trofaste i å forkynne evangeliet, vil Herren…
Be elevene lese Lære og pakter 75:5 hver for seg, og identifisere løftene Herren ga til disse misjonærene.
Hva lovet Herren dem som trofast forkynner Hans evangelium?
Du må kanskje forklare at ordet kornbånd refererer til kuttede stilker av korn som deretter knyttes i bunter, eller kornbånd. Å ha “mange kornbånd” betyr å ha en rik avling.
Hva kan være noen av “kornbåndene” som misjonærer som trofast forkynner evangeliet mottar? (Kornbåndene kan være mennesker som tar imot deres budskap [konvertitter] så vel som de evige velsignelser som står opplistet i vers 5.)
Be elevene oppsummere løftene som står i Lære og pakter 75:5 ved å fullføre den prinsipielle uttalelsen på tavlen. Det følgende er én måte elevene kan uttrykke dette prinsippet på: Hvis vi er trofaste i forkynnelsen av evangeliet, vil Herren velsigne oss med ære, herlighet og evig liv.
Hvorfor tror du at de som trofast forkynner evangeliet, vil motta slike store, evige velsignelser?
Forklar at etter at Herren hadde gitt instruksjoner og løfter til eldstene som skulle reise på misjon, grupperte han dem i par og ga hvert ledsagerpar egne instruksjoner.
La elevene gå sammen to og to. Be én elev i hvert par om å lese Lære og pakter 75:6-12 for seg selv, og den andre eleven om å lese vers 13-14. Be dem se etter svar på følgende spørsmål mens de leser:
Til hvem talte Herren?
Hvilken velsignelse lovet Herren dem hvis de trofast forkynte evangeliet?
Når elevene har lest sine tildelte vers, ber du dem dele svarene på spørsmålene overfor med sin partner.
Hvilket råd ga Herren i tillegg til William E. McLellin og Luke Johnson i vers 8-11 som kan hjelpe oss å effektivt forkynne evangeliet? (Be om å motta Trøsteren – Den hellige ånd – til å undervise oss og for styrke til å holde oss trofast.)
Hvilket løfte gjentok Herren til hvert av disse ledsagerparene i vers 11, 13, og 14? (Han ville være med dem. Du kan gjerne foreslå at elevene markerer dette gjentatte løftet.)
Be elevene uttrykke et prinsipp de lærer av disse versene. Elevene kan bruke andre ord, men de burde kunne identifisere følgende prinsipp: Hvis vi er trofaste i forkynnelsen av evangeliet, vil Herren være med oss.
Hvilke opplevelser har du eller noen du kjenner hatt, som har forsikret deg om at Herren vil være med dem som trofast deler hans evangelium med andre?
Be elevene overveie hva de ville si til en venn eller et familiemedlem som har det vanskelig på sin heltidsmisjon. Be dem bruke prinsippene de har lært i leksjonen i dag, og skrive et kort oppmuntrende brev til den misjonæren i notatboken eller skriftstudiedagboken. Be elevene skrive i brevet hva misjonærer kan gjøre for å forkynne evangeliet mer trofast, og nevn noen av velsignelsene ved å gjøre dette.
Når elevene har fått nok tid til å skrive, kan du be noen få av dem om å fortelle hva de har skrevet.
Oppsummer Lære og pakter 75:15-22 ved å forklare at Herren befalte misjonærene å velsigne husstandene som tok imot dem. Han lærte dem også hva de skulle gjøre når de ble avvist av dem de delte evangeliet med. (Du kan gjerne forklare at å ryste støvet av føttene som et vitnesbyrd mot dem som avviser misjonærene og deres budskap bare utføres i sjeldne tilfeller når Herren uttrykkelig befaler det.)
Herren forklarer hvordan familiene til dem han kalte til å reise på misjon, skulle få hjelp og støtte
Forklar at den andre åpenbaringen i Lære og pakter 75 ble gitt til en annen gruppe eldster. Be en elev lese Lære og pakter 75:23 høyt, og be klassen se etter hva disse eldstene ønsket å få vite.
Forklar at i Kirkens tidlige år hadde mange menn som ble kalt på misjon, hustruer og barn som var avhengige av dem for å bli forsørget. Å ta imot kallet til å tjene var et stort offer for hele familien. En naturlig bekymring for mange eldster må ha vært hva som ville skje med familien om de tok imot et kall til å forkynne evangeliet langt hjemmefra.
Be en elev lese Lære og pakter 75:24-28 høyt. Be klassen se etter Herrens instruksjoner til eldstene som trengtes til å forkynne evangeliet, men hadde en familie å ta vare på.
Ifølge vers 24, når en ektemann og far var på heltidsmisjon, hvem skulle hjelpe til med å forsørge familien hans?
I vers 26, hva befalte Herren eldstene å gjøre hvis de klarte å finne et sted hvor familien ville bli tatt hånd?
I vers 28, hva sa Herren til dem hvis omstendigheter ikke tillot dem å forlate familien for å forkynne evangeliet?
Be en elev lese Lære og pakter 75:29 høyt. Be klassen se etter rådet Herren ga alle disse mennene. Det kan være nyttig å forklare at en som er doven er en person som er uvillig til å arbeide.
Hvilket uttrykk i vers 29 kan du bruke for å oppsummere Herrens råd til de eldstene som kunne dra på misjon, og dem som måtte være hjemme for å ta vare på sin familie? (“La enhver være flittig i alle ting.” Forsikre deg om at elevene forstår at dette uttrykket gjelder for oss alle og at Herren befaler oss å være flittige i alle ting.)
Hva betyr det å være “flittig i alle ting”? (Å være konsekvent, vedvarende, oppmerksomme, og hardt arbeidende.)
Oppsummer Lære og pakter 75:30-36 ved å forklare at på slutten av denne åpenbaringen, organiserte Herren flere misjonærpar.
Avslutt leksjonen med å be elevene skrive ned hva de kan gjøre i dag for å bli mer flittig i sin tjeneste for Herren. Be en eller to elever dele sine tanker og vitnesbyrd om de prinsipper som klassen har drøftet i dag.
Den 29. oktober 1831, mottok William E. McLellin et kall om å reise på misjon til det østlige USA, og Samuel H. Smith ble kalt som hans ledsager (se L&p 66:5-8). William McLellin tok imot kallet, men han avsluttet misjonen før tiden, og vendte tilbake til Kirtland, Ohio i slutten av desember 1831.
Som vi kan finne i Lære og pakter 75:6-13, irettesatte Herren William E. McLellin for at han knurret, opphevet kallet til å virke i de østlige delstatene, og kalte Orson Hyde til å erstatte ham som Samuel Smiths ledsager. Herren ga imidlertid barmhjertig bror McLellin et nytt kall til å forkynne evangeliet i det sydlige USA med Luke Johnson som ledsager. Bror McLellin tok imot kallet om å tjene, men han fortsatte ikke trofast. Han hevdet snart at han var for syk til å fortsette sin misjon. Etter å ha forlatt misjonen, reiste han til Hiram, Ohio og giftet seg med Emiline Miller.
Etter å ha gjennomført ytterligere misjoner og virket en tid som medlem av De tolv apostlers quorum, ble William E. McLellin utelukket den 11. mai 1838, etter at han bekjente at han hadde sluttet å be og holde budene.
Handlingen å ryste støvet av føttene er et vitnesbyrd mot dem som nekter å godta evangeliet (se L&p 24:15; 60:15; 84:92; 99:4). President Joseph Fielding Smith forklarte:
Bilde
President Joseph Fielding Smith
“Da Herren sendte ut sine disipler for å forkynne evangeliets budskap, instruerte han dem til å ryste støvet av føttene sine som et vitnesbyrd mot de som var imot dem. På samme måte… instruerte Herren eldstene om at de hadde det samme privilegium… Å ryste støvet av føttene, enten ved å vaske eller børste av støvet, ville bli opptegnet i himmelen som et vitnesbyrd mot de ugudelige. Denne handlingen skulle imidlertid ikke gjøres i forbryternes nærvær, ‘for at du ikke skal provosere dem, men i lønndom. Og tvett dine føtter som et vitnesbyrd mot dem på dommens dag’ [L&p 60:15]. Kirkens misjonærer som trofast utfører sin plikt er under den forpliktelse at de skal etterlate sitt vitnesbyrd hos alle de kommer i kontakt med gjennom sitt arbeide. Dette vitnesbyrdet vil stå som et vitne mot dem som avviser budskapet, på dommens dag” (Church History and Modern Revelation, 2 bind [1953], 1:223; se også Kommentar og bakgrunnsinformasjon for L&p 24:15 i leksjon 31).
Å ryste støvet av føttene er et vitnesbyrd mot dem som fullstendig forkaster Herrens bemyndigede tjenere. Det utføres bare i sjeldne tilfeller når Herren uttrykkelig befaler det. Denne handlingen står også som et vitne på deres avvisning, og at de som forkynte evangeliet ikke lenger er ansvarlige for dem overfor Herren.