Lære og pakter 121-123 inneholder utdrag av et brev fra profeten Joseph Smith til Kirken, datert 20. mars 1839. Joseph Smith dikterte brevet mens han og noen følgesvenner satt fengslet i Liberty fengsel. I brevet tok profeten med noen av sine bønner, hvor han ba Herren velsigne ham og hans følgesvenner og alle de hellige som led på grunn av deres fienders handlinger. Han tok også med svarene han hadde fått på disse bønnene.
Be elevene forestille seg at en venn eller en de er glad i går gjennom en vanskelig opplevelse. Hun forteller deg at hun ikke forstår hvorfor hun må lide på denne måten, og at det føles som om Gud har forlatt henne.
Hva ville du ha sagt til vennen din? Hva ville du gjøre hvis du var den som led på denne måten?
Forklar at Herren ga Joseph Smith råd og trøst under en ekstremt vanskelig opplevelse. Be elevene finne ut hvordan Herrens råd og trøst i Lære og pakter 121-123 kan hjelpe dem gjennom deres egne prøvelser.
Forklar at 31. oktober 1838 forrådte George Hinkle, som var medlem av Kirken og oberst i Missouris delstatsmilits, Joseph Smith. Hinkle fortalte Joseph Smith at medlemmer av Missouri-militsen, som hadde angrepet de hellige i Far West i Missouri, ønsket et møte for å løse uoverensstemmelser på fredelig vis. Da Joseph og andre ledere i Kirken kom til møtet, tok militsen dem med makt som krigsfanger. I en hel måned ble Joseph Smith og hans medarbeidere mishandlet og fornærmet, da deres fiender fengslet dem i Independence og Richmond, Missouri. Mens han fortsatt ventet på rettssaken, som var basert på falske anklager og foregikk uten rettssikkerhet, ble Joseph Smith og andre ledere i Kirken flyttet til et fengsel i Liberty, Missouri 1. desember.
De neste fire månedene ble profeten, hans bror Hyrum, Alexander McRae, Lyman Wight og Caleb Baldwin holdt fanget i det nedre fangehull i Liberty fengsel gjennom en bitende kald vinter. Sidney Rigdon var også sammen med dem en stund, men en dommer godkjente hans løslatelse i slutten av januar 1839. I frykt for trusler fra fiender, forlot imidlertid ikke bror Rigdon fengselet før i begynnelsen av februar.
For å hjelpe elevene få en følelse av de tøffe forholdene profeten og hans venner opplevde mens de satt i Liberty fengsel, kan du bruke tape eller et annet hjelpemiddel til å markere en firkant på gulvet som er 4,3 x 4,3 meter. Forklar at dette var de omtrentlige dimensjonene på gulvet i fengselet. Taket var mellom 1,8 og 2 meter høyt.
Du kan også gjerne foreslå at elevene ser på bildet av Liberty fengsel i Skriftene (se Fotografier fra Kirkens historie, bilde 12, “Liberty-fengslet”). Be elevene forestille seg hvordan det ville være å sitte fengslet på et så lite sted sammen med 4 eller 5 andre menn i 4 vintermåneder. To små gittervinduer ga svært lite lys, og utenfor disse vinduene spottet og hånet folk fangene. Fangene sov på skitten halm på gulvet. Det beskjedne inventaret inkluderte en bøtte til avføring. En god stund hadde ikke Joseph noe ullteppe, som var den eneste beskyttelsen fangene hadde mot kulden. Maten var tidvis forgiftet, og andre ganger var den så motbydelig at de bare kunne spise den av desperat sult. De fikk sjelden lov til å ha besøk, og led mye da de hørte om lidelsen de hellige opplevde da de ble drevet ut av Missouri midt på vinteren.
Hvilke følelser og tanker kunne du hatt hvis du hadde vært i Josephs sted?
Forklar at Lære og pakter 121-123 inneholder utdrag av et brev fra profeten til de hellige som ble skrevet på slutten av hans fangenskap i Liberty fengsel. Brevet inneholdt også noen av Josephs bønner til Herren.
Be noen elever etter tur lese høyt fra Lære og pakter 121:1-6. Be klassen se etter spørsmål og bønner profeten uttrykte til Herren. (For å hjelpe elevene å forstå vers 1 og 4, kan du forklare at en tronhimmel er en taklignende overbygning som gir ly.)
Hvilke spørsmål og bønner fant du? Hva annet ved disse versene gjorde inntrykk på deg ?
Forklar at noen av Herrens svar på Joseph Smiths bønner finnes i Lære og pakter 121:7-25 og 122:1-9. Be en elev lese Lære og pakter 121:7-10 høyt. Be klassen følge med, og se etter prinsipper som kan ha hjulpet Joseph Smith og hans følgesvenner mens de satt i Liberty fengsel. Be elevene skrive læresetninger og prinsipper de lærer av disse versene, i notatboken eller skriftstudiedagboken.
Når de har fått tilstrekkelig tid, ber du elevene fortelle hvilke læresetninger og prinsipper de har funnet. Skriv svarene deres på tavlen. De kan for eksempel finne følgende tre prinsipper:
Når vi påkaller Herren i tider med motgang og lidelse, kan vi motta hans fred.
Hvis vi utholder motgang i jordelivet på en god måte, vil Gud velsigne oss nå og i evigheten.
I tider med prøvelser kan vi finne trøst i støtte fra sanne venner.
La elevene gå sammen to og to, og be dem samtale om følgende spørsmål. Still ett spørsmål om gangen, slik at det blir tilstrekkelig tid til å snakke om dem.
Hva er forskjellen på å utholde en prøvelse og å utholde den godt?
Hvem kjenner du som er et eksempel på å utholde en prøvelse godt?
Be noen elever fortelle resten av klassen hva de snakket med partneren sin om.
Herren sa at Joseph Smiths motgang og lidelse bare ville vare “et øyeblikk” (L&p 121:7). Hva tror du dette betyr? Hvordan kan dette perspektivet hjelpe oss å utholde våre prøvelser godt?
Gi elevene anledning til å fortelle om erfaringer de har hatt når de har mottatt Frelserens fred i vanskelige tider.
Skriv følgende spørsmål på tavlen: Hvem skal søke råd og velsignelser gjennom profeten Joseph Smith?
Be elevene lete etter svar på dette spørsmålet mens de leser Lære og pakter 122:1-4 hver for seg. Når elevene har fått tilstrekkelig tid, ber du dem overveie om vers 2-3 beskriver dem.
På hvilke måter kan vi fortsette å motta veiledning fra Joseph Smith? På hvilke måter kan vi motta myndighet og velsignelser på grunn av ham?
Hvilke løfter ga Herren Joseph Smith?
Be tre elever bytte på å lese høyt fra Lære og pakter 122:5-7. Be klassen følge med, og se etter et prinsipp som Herren underviste Joseph Smith om vanskelighetene han og de andre opplevde.
Hva godt kan ifølge vers 7 komme av motgang og lidelser? (Når elevene svarer på dette spørsmålet, kan du skrive følgende prinsipp på tavlen: Lidelser kan gi oss erfaring og være til vårt beste.)
Be en elev lese følgende uttalelse av eldste Joseph B. Wirthlin i De tolv apostlers quorum. Be klassen lytte etter hvordan lidelser kan være til vårt beste.
Bilde
Eldste Joseph B. Wirthlin
“Dere føler dere kanskje utpekt når motgangen kommer til dere. Dere rister på hodet og undres: ‘Hvorfor meg?’
Men sorgen kommer før eller siden til oss alle. En eller annen gang må alle oppleve den. Ingen er fritatt…
Å lære å utholde tider med skuffelse, lidelse og sorg er en del av vårt opplæringsprogram. Disse erfaringene, selv om de ofte er vanskelige å takle i øyeblikket, er nettopp den type erfaringer som tøyer vår forstand, utvikler vår karakter og øker vår medlidenhet med andre” (“Ta det som det kommer, og nyt det”, Ensign eller Liahona, nov. 2008, 27).
Hva sa eldste Wirthlin at våre vanskelige opplevelser kan gjøre for oss?
Be elevene skrive i notatboken eller skriftstudiedagboken om hvordan en prøvelse har gitt dem erfaring og har vært til deres beste. Når de har fått tilstrekkelig tid, kan du be noen elever fortelle hva de har skrevet.
Be en elev komme frem til tavlen og være skriver. Be ham eller henne tegne en horisontal linje omtrent en tredjedel opp fra tavlens nedre kant. Be så elevene nevne vanskelige situasjoner folk opplever. Be skriveren skrive svarene deres over linjen.
Når elevene har fått tilstrekkelig tid til å lage en liste, kan du spørre dem om de noen gang har hørt noen si: “Ingen forstår hvordan jeg har det.” Be dem lese Lære og pakter 122:8 hver for seg, og legge merke til hva Herren kan svare på denne kommentaren. Når de svarer, kan du be skriveren notere Jesus Kristus under linjen på tavlen.
Hva tror du det betyr at Frelseren “har gjennomgått mer enn alt dette”? (Før elevene svarer, kan du be dem lese 2 Nephi 9:20–21, Alma 7:11 og Lære og pakter 88:5–6. Elevene kan bruke andre ord, men de bør nevne følgende læresetning: Frelseren gjennomgikk alle menneskers smerter og lidelser.)
Hvordan tror du denne sannheten kan ha vært nyttig for Joseph Smith og hans følgesvenner i Liberty fengsel?
For å hjelpe elevene å forstå denne læren, kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Wirthlin:
Bilde
Eldste Joseph B. Wirthlin
“Fordi Jesus Kristus led så voldsomt, forstår han vår lidelse. Han forstår vår sorg. Vi opplever vanskelige ting for at vi også kan få større medlidenhet med og forståelse for andre.
Husk Frelserens opphøyde ord til profeten Joseph Smith, da han led sammen med sine venner i det trykkende mørket i Liberty fengsel…
Hvordan har dine erfaringer med “vanskelige ting” økt din medfølelse og forståelse for andre?
Be elevene lese Lære og pakter 122:9 hver for seg, og tenke over hvordan dette verset angår profeten Joseph Smiths liv og virke.
Hvordan føler du at Lære og pakter 122:9 angår deg? Hvordan kan dette verset styrke deg under vanskelige opplevelser?
Forklar at like etter at dette brevet ble skrevet, gjorde Herren det mulig for Joseph og hans følgesvenner å bli gjenforenet med de hellige i Illinois. Bær vitnesbyrd om at Gud var med sin tjener Joseph Smith gjennom hele Josephs liv. Hjelp elevene å forstå at hvis vi holder oss trofaste gjennom prøvelser, vil Gud også være med oss. Avslutt med å dele følgende vitnesbyrd, som Joseph Smith bar nær slutten av sitt liv: “Gud den allmektige er mitt skjold, og hva kan mennesket gjøre hvis Gud er min venn?” (i History of the Church, 5:259).
“Profeten Joseph Smith og hans følgesvenner (Hyrum Smith, Lyman Wight, Caleb Baldwin, Alexander McRae, og en del av tiden, Sidney Rigdon) led voldsomt mens de ble holdt i fengslet i påvente av å bli stilt for retten på falske anklager: ‘De måtte tåle mye umenneskelig behandling mens de var der. Utilstrekkelig og uegnet mat var deres daglige kost. Noen ganger var det bare inspirasjon fra Herren som reddet dem fra å spise forgiftet mat, noe ikke alle klarte å unnslippe. [Alexander McRae sa: “Vi klarte ikke å spise den før sulten tvang oss til det” (B. H. Roberts, A Comprehensive History of the Church, 1:521).]
‘Fengselet hadde ingen sovefasiliteter, og de var derfor tvunget til å søke hvile og restitusjon på senger av halm som lå på harde gulv av planker og stein. De fikk svært lite kontakt med omverdenen, særlig den første måneden eller så av deres fangenskap. Og dette var i en avgjørende periode da de siste-dagers-hellige opplevde de verste forfølgelsene i Missouri og hadde desperat behov for sin profet og leder’ [Alvin R. Dyer, The Refiner’s Fire, 2. utg. [1968], 276].
Av og til fikk de anledning til å ta imot besøk av venner i fengslet og fikk tillatelse til å sende og motta brev. Mellom 20. og 25. mars 1839 dikterte profeten et lengre brev som ble undertegnet av alle fangene. (I virkeligheten var det to brev, selv om profeten betraktet det andre som en fortsettelse av det første). President Joseph Fielding Smith skrev om dette brevet: ‘Dette er et av de største brev som noensinne er ført i pennen av et menneske. I virkeligheten var det et resultat av ydmyk inspirasjon. Det er en bønn og en profeti og et svar ved åpenbaring fra Herren. Ingen andre enn en edel sjel fylt med en ånd av kjærlighet til Kristus kunne ha skrevet et slikt brev. I betraktning av [de lidelser de gjennomgikk), er det ikke til å undres over at profeten ropte ut i sjelekval om lindring. Men hans oppriktige bønn er også gjennomsyret av en ånd av toleranse og kjærlighet til sine medmennesker.’ (Church History and Modern Revelation, 2 bind [1953], 2:176.)
Kapittel 121–23 ble hentet ut av dette brevet, og innlemmet i 1876-utgaven av Lære og pakter. Den utgaven av Lære og pakter hvor disse tre kapitlene var med, ble godkjent som hellig skrift på oktoberkonferansen i 1880” (Lære og pakter, elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2001], 295–96).
Lære og pakter 121:1-3. “Hvor lenge skal de lide denne urett og lovløse undertrykkelse?”
Før Joseph Smith ble fengslet i Liberty fengsel, ble han og flere andre av Kirkens ledere, blant dem Parley P. Pratt, urettmessig fengslet i Richmond, Missouri. Mens de var fengslet i Richmond, hørte de fangevokterne med stygt språk beskrive avskyelige handlinger som ran, voldtekt og drap som hadde blitt begått mot siste-dagers-hellige. Parley P. Pratt fortalte at etter å ha lyttet til dette en stund, reagerte Joseph:
Bilde
Parley P. Pratt
“Med ett reiste [Joseph] seg og talte med en tordenrøst, som en brølende løve, og uttalte, så langt jeg kan huske, følgende ord:
‘STILLE, dere djevler i helvetes dyp! I Jesu Kristi navn irettesetter jeg dere og befaler dere å være stille. Jeg vil ikke leve et eneste minutt til og høre et slikt språk. Slutt å snakke slik, ellers skal dere eller jeg dø I DETTE ØYEBLIKK!’”
Vaktene “ba om forlatelse og forholdt seg stille til vaktavløsningen.” Parley fortalte senere om denne opplevelsen: “Jeg har sett dommere … ved Englands domstoler. Jeg har sett Kongressen i høytidelig forsamling for å gi lover til nasjoner … men verdighet og storhet har jeg kun sett én gang, i lenker ved midnatt i et fangehull i en ukjent landsby i Missouri” (Autobiography of Parley P. Pratt, red. Parley P. Pratt jr. [1938], 211; se også side 210).
Med henvisning til Lære og pakter 121-122, sa eldste Orson F. Whitney i De tolv apostlers quorum følgende om én grunn til at vi opplever motgang:
Bilde
Eldste Orson F. Whitney
“Det er for vår utvikling, vår renselse, vår vekst, vår utdannelse og utvikling at vi får smake de voldsomme bølgene av sorg og ulykke, og vi vil bli sterkere og bedre når vi har svømt gjennom flodbølgen og står på den andre siden” (“A Lesson from the Book of Job”, Improvement Era, nov. 1918, 6).