I slutten av november 1832 hadde noen hellige flyttet til Sion, men hadde ikke innviet sin eiendom slik Herren hadde befalt. Fordi de ikke hadde innviet sin eiendom, hadde de ikke mottatt sin arv i henhold til Kirkens fastsatte orden. Profeten Joseph Smith tok opp dette problemet i et inspirert brev til William W. Phelps, datert 27. november 1832. En del av dette brevet er nedtegnet i Lære og pakter 85. Senere, den 6. desember 1832, mottok Joseph Smith åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 86, mens han arbeidet med den inspirerte revisjonen av Bibelen. Denne åpenbaringen ga ytterligere forklaring av lignelsen om hveten og ugresset og prestedømmets funksjon med hensyn til å hjelpe Herren å samle de rettferdige i de siste dager.
Herrens sekretær skal føre en opptegnelse over Guds folk
Be elevene forestille seg at de nettopp har fått en startposisjon på et idrettslag. (Du kan nevne en populær lagidrett i din kultur og et populært lag som utøver den idretten.) Etter å ha spilt på dette laget i noen dager, ser de at et lagmedlem spiller egoistisk, noen lagmedlemmer er ikke nøye med å holde posisjonen sin, og andre ignorerer treneren.
Hvorfor kan det være vanskelig for dette laget å vinne? Hva må kanskje forandre seg for at dette laget kan spille bedre?
Forklar at en lignende situasjon begynte å oppstå i 1832, da et økende antall hellige kom til Missouri. Tidligere åpenbaringer hadde fastsatt at byen Sion skulle bygges i Jackson County, Missouri, i henhold til Herrens lover og under ledelse av prestedømmet. Ifølge disse lovene skulle ikke Kirkens medlemmer reise til Sion med mindre de fikk en attest fra Kirkens ledere. Når de kom frem, skulle de vie alle sine penger og eiendeler til Kirken og motta en arv fra biskopen. I tillegg skulle de holde alle Guds bud. (Se L&p 64:34-35; 72:15-19, 24-26.)
For å hjelpe elevene å forstå bakgrunnen for åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 85, kan du forklare at mange av de hellige i Missouri levde i harmoni med lovene Herren hadde fastsatt for å bygge Sion. Det var imidlertid noen medlemmer av Kirken som ikke adlød Herrens befaling om å innvie sine eiendeler, og reiste til Sion uten å få attest fra sine ledere. På grunn av dette mottok de ikke sin arv.
Hvorfor kan det ha vært vanskelig å grunnlegge byen Sion under slike omstendigheter?
Forklar at på grunn av disse vanskelighetene i Missouri sendte Joseph Smith et brev til William W. Phelps, en leder i Kirken som bodde i Independence på det daværende tidspunkt (se kapitteloverskriften til Lære og pakter 85).
Forklar at profetens brev ga instruksjoner til Herrens sekretær, John Whitmer, som bodde i Missouri. Be en elev lese Lære og pakter 85:1-2 høyt. Be klassen følge med, og merke seg hva Herren ønsket at Kirkens sekretær i Missouri skulle gjøre.
Hva ble sekretæren befalt å skrive?
Be en elev lese Lære og pakter 85:3-5 høyt. Be klassen følge med, og se etter hvem Herren sa ikke skulle ha sitt navn skrevet i Kirkens opptegnelser.
Hvilke personer skulle ikke ha sitt navn skrevet i Kirkens opptegnelser?
Forklar at på samme måte som opptegnelser ble ført på Joseph Smiths tid, blir Kirkens opptegnelser også ført i vår tid. Én hensikt med dette er å bevare en opptegnelse over navnene på de trofaste, samt en redegjørelse for deres gjerninger.
Kan du nevne noe av det vi må gjøre for at vi skal være registrert som trofaste medlemmer av Kirken?
Når elevene har svart, skriver du følgende sannhet på tavlen: Hvis vi etterlever Guds lover, vil vi være registrert i Kirkens opptegnelser som trofaste medlemmer. Forklar at de trofastes handlinger som blir nedtegnet på jorden, også blir nedtegnet i himmelen i det som kalles livets bok (se L&p 128:6-7). Be elevene skumlese Lære og pakter 85:5, 9, 11, og finne andre titler som brukes til å beskrive opptegnelsen som føres på jorden om dem som er trofaste. Be dem fortelle hva de finner ut.
For å hjelpe elevene å forstå hvor viktig sannheten du har skrevet på tavlen er, kan du be dem forestille seg at de har planer om å delta på et prestisjefylt arrangement. Spør dem hva de ville føle hvis de kom til arrangementet, men ikke slapp inn fordi navnet deres ikke sto på invitasjonslisten.
Be elevene lese Lære og pakter 85:9-11 hver for seg, og forestille seg hvordan det ville føles å finne ut at navnet deres manglet i Herrens minnebok.
Hva tror du det betyr at de hvis navn ikke er nedtegnet, “[ikke skal] motta noen arv” med de hellige? (De vil ikke motta velsignelsene som vil bli gitt til de trofaste.)
Hva sier vers 11 om hva som kan føre til at Kirkens medlemmer får sitt navn fjernet fra Guds lovbok?
Hvordan vil du sammenfatte det du har lært om hvor viktig det er å ha ditt navn nedtegnet som et trofast medlem av Kirken?
Bær vitnesbyrd om at opptegnelser føres både her på jorden og i himmelen. Vi vil alle måtte gjøre rede for våre handlinger og vår trofasthet med hensyn til å etterleve Guds lover. Be elevene tenke over sine holdninger til og lydighet mot Guds lover.
Før leksjonen kan du be en elev lese Matteus 13:24-30, og være forberedt på å gi klassen et sammendrag av lignelsen om hveten og ugresset. Skriv følgende ord på tavlen: hvete, ugress, åkeren, de som sådde kornet, fienden.
Når eleven har sammenfattet lignelsen, kan du stille klassen følgende spørsmål:
Hva symboliserer hveten og ugresset? (Hveten symboliserer de rettferdige, og ugresset symboliserer de ugudelige [se Matteus 13:38].)
Hvorfor ønsket mannen i lignelsen å vente med å få ugresset luket bort?
Bilde
hvete og ugress
Vis det tilhørende bildet av hvete og ugress, eller tegn det på tavlen. Forklar at dette er et giftig ugress. Hvete og ugress er nesten identiske når de spirer, men de kan skjelnes når de modnes. (Hvis en onnearbeider prøvde å luke bort ugresset før hveten og ugresset var fullvokst, ville han eller hun sannsynligvis ødelegge mye av hveten også.)
Be noen elever etter tur lese høyt fra Lære og pakter 86:1-6. Be klassen følge med, og se etter betydningen av åkeren, de som sådde kornet, og fienden. Be elevene fortelle hva de har lært.
Basert på Herrens forklaring av symbolene, hvordan vil du sammenfatte betydningen av lignelsen?
Forklar at Joseph Smith gjennomgikk og redigerte den inspirerte revisjonen av Bibelen (Joseph Smiths oversettelse) da han mottok denne åpenbaringen. Åpenbaringen i Lære og pakter 86 utdyper lignelsen slik den er nedtegnet i Matteus 13:24-30. I Lære og pakter 86 får vi for eksempel vite at såmennene i lignelsen symboliserer Frelserens apostler (se vers 2), og at ugresset “kveler… hveten og driver kirken ut i villmarken” (vers 3). Vi ser også at “i de siste dager” vil ny hvete begynne “skyte opp” (vers 4). Såing av ugress kan symbolisere frafallet, og spiring av ny hvete kan symbolisere gjenopprettelsen.
Forklar at i lignelsen befaler husbonden sine tjenere først å samle ugresset for å bli brent, og deretter å samle hveten i låven (se Matteus 13:27-30). Be elevene lese Lære og pakter 86:7 hver for seg for å se hvordan denne åpenbaringen klargjør rekkefølgen av innsamlingen.
Hva lærer vi av vers 7 om rekkefølgen av innsamlingen?
Hva lærer dette oss om hva som vil skje med de rettferdige og de ugudelige i de siste dager? (Elevene bør identifisere følgende læresetning: Herren vil samle de rettferdige i de siste dager og deretter utrydde de ugudelige ved sitt annet komme.)
Vis bildene Misjonærer, eldster og Misjonærer, søstre (Kunst inspirert av evangeliet, bok [2009], nr. 109, 110; se også LDS.org).
Bilde
misjonærer, eldster
Bilde
misjonærer, søstre
Hvordan angår disse bildene lignelsen om hveten og ugresset? (Hjelp elevene å forstå at vi kan bidra til innsamlingen av de rettferdige ved å dele evangeliet med andre.)
Forklar at når vi husker de mange måtene vi er velsignet som medlemmer av Herrens kirke, kan vi få et større ønske om å dele disse velsignelsene med andre. Be en elev lese Lære og pakter 86:8-10 høyt. Be klassen følge med, og se etter hvordan vi har blitt velsignet som medlemmer av Herrens kirke.
Hva sier vers 8-10 om hvordan vi har blitt velsignet som medlemmer av Herrens kirke?
Fremhev ordene “dere er rettmessige arvinger” i vers 9. Forklar at dette betyr at medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er en del av pakten Gud inngikk med Abraham, der Abraham ble lovet at hans etterkommere skulle nyte prestedømmets velsignelser og ville dele disse velsignelsene med andre (se Abraham 2:9-11).
Hvordan har du blitt velsignet på grunn av prestedømmet?
Be en elev lese Lære og pakter 86:11 høyt, og be klassen legge merke til hvordan vi skal hjelpe andre. Be elevene fortelle hva de har funnet ut. Skriv følgende prinsipp på tavlen: Vi kan bringe frelse til andre ved å hjelpe dem å motta prestedømmets velsignelser.
Be elevene fortelle om erfaringer de har hatt hvor de var i stand til å sette et godt eksempel for en annen, eller hvor de hjalp en annen å motta prestedømmets velsignelser.
Henvisningen til “én som er mektig og sterk” (L&p 85:7), som skal sette Guds hus i orden, og henvisningen til ham som “rekker ut sin arm for å støtte Guds ark” (L&p 85:8), har blitt brukt av mange frafalne til å rettferdiggjøre sitt frafall fra Kirken. De påstår at forskjellige Kirkens presidenter har mistet velvilje hos Gud og blir forkastet, og at de, de frafalne, er den som er “mektig og sterk” og er kalt av Gud til å ordne opp. Slike påstander er i strid med skriftstedenes betydning. I en offisiell uttalelse i 1905 drøftet Det første presidentskap (Joseph F. Smith, John R. Winder og Anthon H. Lund) omstendighetene som førte til åpenbaringen i Lære og pakter 85:7-8, og dem som disse to uttrykkene viste til:
“Først og fremst må det slås fast at hele dette brevet [profetens brev til William W. Phelps], også den del av det som senere ble godtatt som en åpenbaring, omhandler Kirkens anliggender i Missouri, innsamlingen av de hellige til dette landområdet og at de skulle motta sin arvelodd under loven om innvielse og forvaltning; og profeten snakker spesielt om hva som skulle skje med dem som unnlater å motta sin arvelodd etter anvisning eller skjøte fra biskopen…
Biskop Partridge var en av de brødre, som – enda han var en meget verdig mann som Herren elsket og som profeten beskrev som ‘et mønster på fromhet’ og ‘en av Herrens største menn’ – av og til gikk imot profeten i denne første tid og forsøkte å irettesette ham når han administrerte i Kirkens anliggender. Med andre ord, ‘utstrakte han sin hånd for å støtte arken’…
Det var under disse forholdene med opprør, misunnelse, stolthet, vantro og hardhjertethet blant brødrene i Sion – Jackson County, Missouri – alt sammen ting som biskop Partridge deltok i, at ordene i åpenbaringen som er hentet fra brevet til William W. Phelps, av 27. november 1832, ble skrevet. Han ‘som var kalt og utpekt av Gud’ til å ‘gi de hellige deres arvelodd’ – Edward Partridge – var på den tid kommet i ulage, han forsømte sine plikter og rakte ‘frem en hånd for å støtte arken’; og følgelig ble han minnet på Guds nær forestående straffedom, og den forutsigelse ble gitt av den annen, ‘som er mektig og sterk’, ville bli sendt av Gud til å innta hans plass og til å bekle hans biskopsembede – en som var i besittelse av dette høye embeds ånd og kraft, som ville gjøre det mulig for ham å ‘sette Guds hus i orden og ved lodd ordne de helliges arv’; eller med andre ord, en som ville gjøre det arbeidet som biskop Edward Partridge hadde blitt utpekt til å gjøre, men som han hadde unnlatt å utføre…
Og all den stund biskop Edward Partridge fordi han omvendte seg, ofret og led, utvilsomt greide å lempe på trusselen om straff som var fremsatt om at han skulle falle ‘truffet av dødens pil liksom et tre som rammes av lynet’, må vi også anta at behovet for å sende en annen til å innta hans plass – ‘en som var mektig og sterk, for å sette Guds hus i orden og med lodd ordne de helliges arv – var bortfalt og hele hendelsen med profetien avsluttet” (i James R. Clark, red., Messages of the First Presidency of The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, 6 bind [1965–75], 4:112, 113, 115, 117; se også Lære og pakter, elevhåndbok, 1. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 1985], 177).
Uttrykket “støtte Guds ark” viser til “noe som skjedde under kong Davids regjeringstid i det gamle Israel. Filisterne hadde erobret paktens ark i strid, men leverte den tilbake da de ble rammet av plager (se 1 Samuel 4–6). David og folket bragte senere arken til Jerusalem i en oksekjerre som ble kjørt av Ussa og Ahjo. ‘Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa sin hånd ut og tok fatt i Guds ark, for oksene var blitt ustyrlige. Da ble Herrens vrede opptent mot Ussa. Gud slo ham fordi han handlet overilet, så han døde der ved Guds ark’ (2 Samuelsbok 6:6–7; se v. 1–11). Arken var symbolet på Guds nærvær, hans herlighet og storhet. Da den ble gitt til Israel, ble arken plassert i Det aller helligste i tabernaklet, og ikke engang presten fikk lov til å nærme seg den. Bare ypperstepresten, et symbol på Kristus, kunne nærme seg den, og da bare etter å ha gjennomgått et omfattende ritual for personlig renselse og soning for sine synder…
Uansett hvor godt ment det var det Ussa gjorde, så nærmet han seg på en tilfeldig måte noe man bare kunne nærme seg på de strengeste betingelser. Han hadde ingen tro på Guds kraft. Han trodde at arken var i fare samtidig som han glemte at den var det fysiske symbolet på den Gud som har all makt. Vi kan ikke tro at vi kan redde Gud og hans rike ved våre egne anstrengelser.
‘Ussas overtredelse besto i at han hadde rørt ved arken med verdslige følelser, selv om han hadde gode hensikter, nemlig å hindre at arken veltet og falt ned fra vognen. Å berøre arken, tronen for den guddommelige herlighet og det synlige bevis på Herrens usynlige nærhet, var opprør mot den hellige Guds verdighet. Ussa ble derfor et forbilde for alle som, med gode hensikter menneskelig sett, men som allikevel har et vanhellig sinn, blander seg inn i Guds rikes anliggender fordi de mener at det er i fare og håper at de kan frelse dem” (O. V. Gerlach).’ (Keil and Delitzsch, Commentary, bk. 2: Joshua, Judges, Ruth, 1 and 2 Samuel, ‘Second Book of Samuel,’ p. 333.)” (Lære og pakter, elevhåndbok, 1. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 1985], 178).
Herren nevnte denne hendelsen i nyere åpenbaring for å undervise prinsippet om at vi ikke bør påta oss ansvaret for å gi veiledning (“støtte arken”) til våre prestedømsledere eller andre som Gud har kalt og utnevnt (se L&p 85:8). Likevel finnes det dem som frykter at arken er ustø og drister seg til å støtte den. Noen medlemmer av Kirken ser kanskje problemer og blir frustrert over måten de føler at deres ledere eller andre takler disse problemene. De føler kanskje at selv om de ikke har myndighet til å gjøre det, trenger de å korrigere kursen i menigheten eller til og med Kirken. Men selv ikke de beste intensjoner rettferdiggjør en slik innblanding i Herrens kirke.
President David O. McKay sa:
Bilde
President David O. McKay
“Det er litt farlig for oss å gå utenfor vårt eget myndighetsområde og prøve å lede en brors innsats. Dere husker Ussa, som rakte ut hånden for å støtte arken. [Se 1 Krønikebok 13:7–10.] Det kunne virke som om han med rette rakte frem hånden for å støtte dette symbolet på pakten da oksene snublet. I dag syns vi straffen hans var svært streng. Det får være som det vil. Uansett formidler hendelsen en livslærdom. La oss se oss omkring og se hvor raskt menn som uten myndighet forsøker å støtte arken, dør åndelig. Deres sjel blir bitter, deres sinn forvrengt, deres dømmekraft mangelfull og deres ånd svekket. Slik er deres ynkelige tilstand som, på bekostning av sine egne ansvarsoppgaver, bruker sin tid på å finne feil hos andre” (i Conference Report, april 1936, 60).