Etterhvert som Kirken har fortsatt å vokse, har Herren inspirert Kirkens ledere og medlemmer til å opprette organisasjoner og programmer i Kirken til velsignelse for de hellige. Da noen av disse organisasjonene og programmene ble opprettet, var det ikke presserende behov for dem, men etterhvert som Kirken har vokst, har de blitt viktige i Herrens arbeid for sine barns frelse.
Undervisningsforslag
Kirkens organisasjoner og programmer kan hjelpe oss å forberede oss og utvikle oss mot evig liv
Innled leksjonen ved å be elevene forestille seg at en venn ikke ønsker å gå på sine møter og aktiviteter i Unge kvinner. Hun sier at de ikke er morsomme nok og at de er bortkastet tid.
Når du har presentert dette eksemplet, kan du be elevene hver for seg overveie hva de kan si for å hjelpe denne vennen å forstå hensikten med sine møter og aktiviteter i Unge kvinner.
Hva vil du si er hensikten med organisasjonene Unge menn og Unge kvinner?
Hvordan kan kunnskap om hensikten med en organisasjon hjelpe dem som tilhører den?
Be elevene lese Moses 1:39 hver for seg og se etter vår himmelske Faders hensikt med alt han gjør. Be elevene rapportere det de finner ut. Du må kanskje minne elevene på at udødelighet refererer til å leve for evig i en oppstanden tilstand. På grunn av Jesu Kristi forsoning vil alle mennesker oppstå, uavhengig av deres ugudelighet eller rettferdighet i dette liv. Evig liv er å leve evig som familier i Guds nærhet og bli ham lik. I likhet med udødelighet, er evig liv muliggjort ved Jesu Kristi forsoning. Imidlertid må vi også “adlyde evangeliets lover og ordinanser” (3. trosartikkel).
Hvis vår himmelske Faders hensikt er å tilveiebringe udødelighet og evig liv for sine barn, hva er da hensikten med Kirken?
Når elevene har svart, skriver du følgende sannhet på tavlen: Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige hjelper vår himmelske Fader å tilveiebringe hans barn evig liv. Spør deretter:
Hvordan bistår Kirken med å tilveiebringe udødelighet og evig liv for vår himmelske Faders barn?
Forklar at Kirken har en rekke organisasjoner – kalt hjelpeorganisasjoner til prestedømmet – og andre programmer som hjelper oss å utvikle oss mot evig liv. Be elevene nevne noen av dem. (Svarene kan innbefatte Hjelpeforeningen, Unge menn, Unge kvinner, Primær og Søndagsskolen, og programmer som familiens hjemmeaften og Seminar og Institutt.)
For å hjelpe elevene å forstå hvordan Kirkens organisasjoner og programmer hjelper oss å lære og ha fremgang i evangeliet slik at vi kan motta evig liv, kan du be en elev lese følgende uttalelse av president Boyd K. Packer i De tolv apostlers quorum. Forklar at denne uttalelsen gjelder Seminar- og Institutt-programmene, men prinsippet den lærer oss, kan også anvendes på Kirkens andre hjelpeorganisasjoner og programmer.
Bilde
President Boyd K. Packer
“Disse programmene ble startet da de var gode, men ikke absolutt nødvendige. De ble gitt en tid til å blomstre og til å vokse til en skanse for Kirken. De har nå blitt en Guds velsignelse til frelse for dagens Israel i en svært vanskelig tid” (“Teach the Scriptures” [tale til lærere i Kirkens skoleverk, 14. okt. 1977], 3, LDS.org).
Hvordan har Seminar hjulpet deg å forberede deg til noen av livets utfordringer?
Forklar at Herren har inspirert mange programmer og organisasjoner i Kirken for å forberede oss til utfordringene i livet og for å hjelpe oss å utvikle oss mot evig liv. Del klassen i seks grupper for å hjelpe elevene å drøfte hjelpen de får av noen av Kirkens organisasjoner og programmer. Gi hver gruppe en kopi av følgende spørsmål (eller skriv dem på tavlen) og ett av følgende historiske sammendrag. Be elevene studere sammendragene i gruppene sine og forberede seg til å svare på spørsmålene.
Hvordan startet denne organisasjonen eller dette programmet?
Hvordan tror du det forbereder oss til å møte vår tids prøvelser og utfordringer?
Hvordan tror du det hjelper oss å utvikle oss mot evig liv?
Søndagsskolen
I 1849 følte et medlem av Kirken som het Richard Ballantyne at barn trengte et sted å lære evangeliet på sabbatsdagen. Hellige i Storbritannia holdt allerede Søndagsskole-klasser, og bror Ballantyne startet den første Søndagsskole-klassen i sin menighet i Salt Lake City i desember 1849. Kort tid senere begynte andre menigheter å gjøre det samme, hver ved hjelp av sitt eget undervisningsmateriell. I 1867 opprettet Kirkens ledere Deseret Sunday School Union, som sørget for ensartethet i undervisningsmateriellet. I 1870 hadde mer enn 200 Søndagsskole-klasser blitt opprettet. I dag har menigheter og grener flere Søndagsskole-klasser.
Unge kvinner
President Brigham Young hadde møte med døtrene sine i sitt hjem den 28. november 1869, og ba dem om å bli ledere for å hjelpe sine jevnaldrende å få et vitnesbyrd om evangeliet, være sømmelige i påkledning og handling, og unngå verdens trender og adferd. I 1870 ble en formell organisasjon for unge kvinner organisert for å fremme disse målene. Denne organisasjonen ble til slutt kjent som Unge kvinners gjensidige utdannelsesforening, men byttet senere navn til Unge kvinner. Tidlig på 1970-tallet innførte ledere programmet Personlig fremgang. I 1985 innførte de Unge kvinners verdinormer og tema.
Unge menn
Unge menns gjensidige utdannelsesforening ble organisert den 10. juni 1875, under ledelse av president Brigham Young. Denne organisasjonen hadde til hensikt å hjelpe unge menn å utvikle seg åndelig og intellektuelt, så vel som å tilby dem fritidsaktiviteter. I 1913 innledet Kirken samarbeid med Boy Scouts of America i USA. Internasjonalt har samarbeid med andre speiderprogrammer blitt inngått der dette har vært mulig. Organisasjonens navn utviklet seg også, først til Det aronske prestedømme – GUF, så til Det aronske prestedømme og deretter til Unge menn. I 2001 innførte Kirkens ledere programmet Plikt overfor Gud.
Primær
I 1877 følte Aurelia Spencer Rogers “sterkt at noe måtte gjøres med oppførselen til guttene i nabolaget, som løp fritt rundt i byen dag og natt. Hun følte at mange av disse barna ikke ble undervist i grunnleggende prinsipper og verdinormer [for å forberede dem], hverken innen kunnskap eller adferd, til å spre evangeliet, eller engang til å bli gode foreldre eller borgere” (“History of Primary”, lds.org/callings/primary/getting-started/history-of-primary). Hun møtte Eliza R. Snow, som da var Hjelpeforeningens generalpresident, og de fikk tillatelse av president John Taylor til å organisere en Primærforening i Farmington, Utah, under ledelse av biskop John Hess. På det første Primær-møtet, som ble holdt den 25. august 1878, var det 224 gutter og jenter tilstede. I 1880 ble det kalt en Primærs generalpresident, og Primær-klasser begynte å bli organisert i mange menigheter.
Seminar og Institutt
I 1888 opprettet Kirken et skolestyre på generalplan og Kirkens skoler, samt religionskurs for å gi en åndelig grunnvoll for verdslig lærdom for dem som ikke gikk på Kirkens skoler. I 1912 foreslo Joseph F. Merrill, professor og medlem av Kirken, en plan for å gi elever i offentlige skoler anledning til å få religionstimer som en del av den vanlige skoledagen. Det ble kalt Seminar, og de første kursene ble holdt i nærheten av Granite High School i Salt Lake City, med 70 elever innskrevet. Etterhvert som Seminar-programmet spredte seg, ble det opprettet et lignende program for unge i høyskolealder. Det ble kalt De siste-dagers-helliges religionsinstitutt, og Institutt-kurs begynte i Moscow, Idaho i 1926. Tidlig på 1950-tallet startet et Morgenseminar-program i California, Hjemmestudie-Seminar-programmet begynte i 1960, og Seminar og Institutt har fortsatt å vokse over hele verden.
Familiens hjemmeaften
President Joseph F. Smith sa at Kirkens programmer skulle være “tilskudd til vår undervisning og opplæring i hjemmet. Ikke ett barn av hundre ville fare vill hvis de hjemlige omgivelser og hjemmets eksempel og undervisning var i harmoni med sannheten i Kristi evangelium” (“Worship in the Home”, Improvement Era, des. 1903, 138). I 1909 startet Granite stav i Salt Lake City et ukentlig familiens hjemmeaften-program, som president Smith sa var inspirert. I 1915 anbefalte Det første presidentskap at månedlige hjemmeaftener ble innført over hele Kirken. Det første presidentskap lovet: “Hvis de hellige følger dette rådet [om å ha hjemmeaftener], lover vi at det vil føre til store velsignelser. Kjærligheten i hjemmet og lydigheten mot foreldrene vil tilta. Israels ungdom vil utvikle tro, og de vil få styrke til å bekjempe onde innflytelser og fristelser som angriper dem” (i James R. Clark, red. Messages of the First Presidency of The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, 6 bind [1956-75], 4:339). Femti år senere utga Kirken håndbøker som familier skulle bruke til ukentlig undervisning i evangeliet. I 1970 utpekte Kirkens ledere mandag kveld til familiens hjemmeaften og bekjentgjorde at ingen andre aktiviteter i Kirken skulle holdes den kvelden.
Når elevene har fått tilstrekkelig tid, ber du elevene i hver gruppe sammenfatte historien om sin tildelte organisasjon eller sitt program, og forklare sine svar på spørsmålene de drøftet.
Forklar at alle Kirkens organisasjoner og programmer opprinnelig ble drevet selvstendig. Da Kirken vokste sterkt på 1950-tallet, så Kirkens ledere et behov for å vurdere hvordan Kirkens organisasjoner oppfylte Kirkens mål. De bestemte seg for å forene og koordinere alle Kirkens organisasjoner og programmer både i administrasjon og valg av undervisningsmateriell. Disse endringene hjalp organisasjonene og programmene å dekke den voksende Kirkens komplekse behov bedre, og å styrke familien. På grunn av denne korrelasjonsinnsatsen drives alle Kirkens organisasjoner under ledelse av prestedømsledere som innehar nøklene til å presidere.
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum:
Bilde
Eldste Bruce R. McConkie
“Korrelasjon er det systemet for Kirkens administrasjon hvor vi tar alle Kirkens programmer, bringer dem til et samlingspunkt, pakker dem i én pakke, driver dem som ett program, involverer alle Kirkens medlemmer i driften – og gjør det hele under ledelse av prestedømmet” (Let Every Man Learn His Duty [hefte, 1976], 2).
Skriv følgende prinsipp på tavlen: Når vi deltar i Kirkens organisasjoner og programmer, mottar vi de velsignelser som er tilgjengelige gjennom dem. Skriv deretter følgende spørsmål på tavlen, og be elevene svare på dem i notatboken eller skriftstudiedagboken:
Hvordan har Kirkens organisasjoner og programmer vært til velsignelse for deg? Hvordan har Plikt overfor Gud eller Personlig fremgang vært til velsignelse for deg?
Hvordan kan du bli flinkere til å delta i Unge menn eller Unge kvinner? I Søndagsskolen? På familiens hjemmeaften? I Seminar?
Etter tilstrekkelig tid, kan du be noen elever dele det de har skrevet. Du kan også uttrykke dine tanker om hvordan Kirkens organisasjoner er til velsignelse for deg og hjelper deg og din familie å utvikle dere mot evig liv.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Betydningen av Seminar
President Thomas S. Monson forklarte betydningen av Seminar:
Bilde
President Thomas S. Monson
“Hvis dere har sjansen til å delta i Seminar, enten tidlig på morgenen eller i skoleintegrerte klasser, dra nytte av denne muligheten, i tillegg til å delta på deres søndagsmøter og deres ukeaktiviteter. Mange av dere går på Seminar nå. Som med alt i livet, avhenger mye av hva dere får ut av deres Seminar-opplevelse, av deres holdning og deres villighet til å bli undervist. Måtte deres holdning bære preg av ydmykhet og et ønske om å lære. Jeg er så takknemlig for muligheten jeg hadde som tenåring til å delta i morgen-seminar, for det spilte en avgjørende rolle i min utvikling og utviklingen av mitt vitnesbyrd. Seminar kan forandre liv” (“Tro, adlyd og hold ut”, Ensign eller Liahona, mai 2012, 127).