I april 1832 reiste profeten Joseph Smith og andre til Independence, Missouri i lydighet mot Herrens befaling om å opprette en organisasjon for å bygge opp Sion og hjelpe de fattige (se L&p 78, herunder kapitteloverskriften). 26. april mottok profeten åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 82, under en rådsforsamling av høyprester og eldster i Kirken i Independence. I denne åpenbaringen tilga Herren brødrene deres overtredelser og advarte dem mot å synde mer. Herren ga også disse brødrene instruksjoner om hvordan de skulle håndtere timelige saker i Sion. Fire dager senere mottok Joseph Smith åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 83, hvor Herren ga Kirkens ledere instruksjoner om hvordan de skulle ta vare på enker og foreldreløse.
Før leksjonen finner du frem flere store ark og merketusjer. (Senere i leksjonen skal elevene bruke disse til å lage lister som kan vises til resten av klassen.)
Begynn leksjonen ved å be elevene tenke på en gang da de hadde en uoverensstemmelse med en venn eller et familiemedlem som til slutt ble løst.
Hva følte du da dere løste uoverensstemmelsen?
Fortell elevene at i flere måneder hadde uvennlige følelser utviklet seg mellom Sidney Rigdon i Ohio og biskop Edward Partridge i Missouri. I april 1832 reiste profeten Joseph Smith og andre ledere i Kirken til Missouri i lydighet mot Herrens befaling om at de skulle “sitte i råd med de hellige som er i Sion” (L&p 78:9). Da de kom frem, ble det holdt en rådsforsamling av høyprester i Kirken. Mellom formiddagens og ettermiddagens møte av konferansen løste Sidney Rigdon og Edward Partridge sine uoverensstemmelser. Åpenbaringen i Lære og pakter 82 ble mottatt i løpet av ettermiddagsmøtet.
Be en elev lese Lære og pakter 82:1 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Herren fortalte Sidney Rigdon og Edward Partridge om å løse sine uoverensstemmelser.
Hva sier vers 1 om forholdet mellom å tilgi andre og motta Herrens tilgivelse?
Be en elev lese Lære og pakter 82:2 høyt, og be klassen se etter advarselen Herren ga de hellige.
Hva sa Herren ville komme over dem som ikke ville “avstå fra synd”?
For å hjelpe elevene å forstå noen av de synder Herren kan ha henvist til, kan du forklare at da Kirkens medlemmer flyttet til Missouri, var det mange av dem som ikke fulgte rådene fra Kirkens ledere, og noen nektet å etterleve innvielsesloven. Som følge av dette gjorde noen av disse medlemmene seg skyldig i misunnelse, begjær og forsømmelse av sine plikter.
Be en elev lese Lære og pakter 82:3-4 høyt. Be klassen følge med, og se etter en grunn til at de straffedommer som er nevnt i vers 2, ville komme over dem som fortsatte i synd.
Hvordan kvalifiserte disse hellige seg som personer som hadde mottatt “det større lys”?
Hva underviste Herren i disse versene om vårt ansvar for det han har gitt oss? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men de bør identifisere følgende prinsipp: Herren krever mye av dem som han har gitt mye. Du kan gjerne foreslå at elevene markerer dette prinsippet i Skriftene sine.)
Hvorfor tror du de som har mottatt mer fra Herren, også vil bli stilt strengere krav til?
Del klassen inn i små grupper. Gi hver gruppe et stort papirark og en merketusj. Be dem nevne så mange av velsignelsene de har mottatt fra Herren, som mulig på to minutter. Oppfordre dem til å ta med velsignelser de har mottatt som medlemmer av Kirken. Når de er ferdige, viser du listen foran i klasserommet og stiller følgende spørsmål:
Hvorfor tror du vi kan regnes blant dem “som mye er gitt”?
Ettersom Herren har gitt oss så mye, kan du nevne noe av det han krever av oss?
For å hjelpe elevene å anvende prinsippet fra vers 3, kan du be dem skrive en av velsignelsene de har mottatt fra Herren i notatboken eller skriftstudiedagboken. Deretter kan du be dem skrive hva de tror Herren forventer at de skal gjøre på grunn av at de har fått denne velsignelsen. Til slutt kan du oppfordre dem til å skrive ned et mål om hva de kan begynne å gjøre for å oppfylle denne forventningen.
Sammenfatt Lære og pakter 82:5-6 ved å forklare at Herren advarte de hellige og sa at Satans herredømme og makt over jorden ble stadig større. Be en elev lese Lære og pakter 82:7 høyt, og be klassen se etter en annen advarsel Herren ga om synd.
Hva sier vers 7 om hvorfor det er viktig for dem som omvender seg, å forsake synd? (Når vi bevisst vender oss fra rettferdighet til synd, “skal de tidligere synder tillegges”.)
Hvorfor tror du at våre tidligere synder tillegges hvis vi bevisst synder etter å ha søkt Herrens tilgivelse? (Hjelp elevene å forstå at for å omvende oss fullstendig og bli tilgitt, må vi forsake våre synder.)
Herren befaler ni menn å danne en orden for å forvalte Kirkens timelige saker
La elevene gå sammen to og to. Be hvert par tenke på to situasjoner der en ung mann eller kvinne kan trenge forsikring om at Gud holder sine løfter. (En ung kvinne har for eksempel et nært forhold til sin bestemor som lider av en uhelbredelig sykdom. Denne unge kvinnen kan trenge en bekreftelse på løftene om evige familier og oppstandelsen.) Be elevene fortelle klassen om noen av situasjonene sine.
Forklar at under rådsforsamlingen av høyprester i Missouri ga Herren et betryggende løfte til dem som adlyder hans bud. Be elevene se etter sannheter som kan berolige personene i situasjonene de drøftet, mens de fortsetter å studere Lære og pakter 82.
Be elevene lese Lære og pakter 82:8-9 hver for seg, og se etter hva Herren sa han hadde tenkt å gi de hellige under denne rådsforsamlingen.
Hva sa Herren i vers 8 at han ville gi dem som deltok i denne rådsforsamlingen?
På bakgrunn av det du leste i vers 8-9, hvilke grunner hadde han for å gi dem dette nye budet? (Skriv elevenes svar på tavlen.)
Hvordan gjelder disse grunnene alle bud Herren gir oss?
Be en elev lese Lære og pakter 82:10 høyt. Be klassen følge med, og se etter et prinsipp som kan gi oss frimodighet når vi gjør vårt beste for å adlyde Herrens bud.
Hvilket prinsipp fant du som kan gi deg frimodighet når du streber etter å adlyde Herren? (Elevene kan bruke andre ord, men svarene bør gjenspeile følgende prinsipp: Hvis vi vil adlyde Herren, vil han alltid holde sine løfter om å velsigne oss.)
Be elevene tenke over opplevelser de har hatt som har vist dem at dette prinsippet er sant. Gi dem tid til å skrive om en av disse opplevelsene i notatboken eller skriftstudiedagboken. Be noen elever fortelle resten av klassen om sine opplevelser. Du kan også gjerne fortelle om en opplevelse fra ditt liv som har bekreftet dette prinsippet.
Minn elevene på at da de studerte Lære og pakter 78, lærte de at Herren befalte Kirkens ledere i Kirtland, Ohio å danne en orden for å forvalte Kirkens lagerhus og publiseringsvirksomhet. Sammenfatt Lære og pakter 82:11, 15-17 ved å informere elevene om at i denne åpenbaringen befalte han at Den forente orden skulle opprettes, og utnevnte dens medlemmer.
Be elevene lese Lære og pakter 82:12 hver for seg, og se etter hensikten med Den forente orden. Mens de leser, kan det være nyttig å minne dem om at en av en biskops plikter er å hjelpe til med medlemmenes timelige behov.
Hva sier vers 12 var hensikten med Den forente orden?
Be elevene lese Lære og pakter 82:14, 18-19 hver for seg, og legge merke til ord og uttrykk som videre forklarer hvorfor Herren befalte at Den forente orden skulle opprettes.
Hvorfor må det ha vært viktig for de hellige å utvikle perspektivet som er nevnt i vers 19?
Sammenfatt Lære og pakter 82:20-24 ved å forklare at Herren avsluttet denne åpenbaringen med å advare Kirkens ledere mot å bryte den pakten de skulle inngå som medlemmer av Den forente orden.
Herren åpenbarer hvordan enker og foreldreløse skal ivaretas
Fortell elevene at fire dager etter å ha mottatt åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 82, mottok profeten Joseph Smith en åpenbaring om hvordan han skulle takle den vanskelige utfordringen med å dekke de helliges timelige behov. Be elevene lese Lære og pakter 83:1 hver for seg, og se etter hvem sine behov som ble tatt opp av denne åpenbaringen.
Hvem sine behov ble tatt opp i denne åpenbaringen?
Minn elevene på at mange av de hellige etterlevde innvielsesloven og hadde fått en “arv”, eller eiendom fra Kirken. I denne åpenbaringen åpenbarte Herren hva som skulle skje med en families arv hvis en ektemann eller far døde.
Be elevene lese Lære og pakter 83:2-3 hver for seg, og se etter Herrens instruksjoner om å ha omsorg for kvinner som hadde mistet sin ektemann.
Hvis en mann døde og hans hustru holdt seg trofast, hvilke velsignelser mottok hun?
Forklar at da denne åpenbaringen ble gitt, var de fleste kvinner avhengige av sin mann for sitt timelige underhold. Å “ha del i kirkens fellesskap” betydde at ettersom hustruens forsørger var borte, ville Kirken hjelpe henne når hun overtok rollen som eneforsørger. Be en elev lese Lære og pakter 83:4-6 høyt. Be klassen følge med, og se etter hvordan Kirken kan hjelpe foreldreløse og enker.
Hva lærer disse versene deg om hva Herren føler for enker, foreldreløse og alle trengende?
Oppfordre elevene til å bli mer bevisst på behovene til andre rundt seg og prøve å finne måter å anvende Herrens råd om å ivareta sin nestes interesser (se L&p 82:19). Følg Åndens veiledning, og avslutt med ditt vitnesbyrd om sannhetene i disse åpenbaringene.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Lære og pakter 82:7. “Til den sjel som synder, skal de tidligere synder tillegges”
Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum sa:
Bilde
Eldste Richard G. Scott
“Det å avstå fra synden… er en urokkelig, permanent beslutning om aldri å gjenta overtredelsen. Ved å holde denne forpliktelsen trenger en ikke å oppleve den bitre ettersmaken av synden igjen. Husk: ‘Men til den sjel som synder, skal de tidligere synder tillegges’ [L&p 82:7]. Joseph Smith erklærte: ‘Omvendelse er ikke noe man kan sysle med til daglig og omgås lettsindig. Daglig overtredelse og daglig omvendelse er ikke velbehagelig i Guds øyne’ [Profeten Joseph Smiths læresetninger, red. Joseph Fielding Smith [1976], 108]” (“Tilgivelse”, Lys over Norge, juli 1995, 77).
I tidlige utgaver av Lære og pakter ble pseudonymer, eller falske navn, brukt for å beskytte Kirken og Kirkens ledere mot fiender. Denne praksisen ble brukt med navnene på medlemmene av Den forente orden i Lære og pakter 82:11. I noen tidlige utgaver av Lære og pakter kan derfor pseudonymer forekomme i teksten som nå utgjør dette verset. De virkelige navnene ble gjengitt i senere utgaver.
“Forvaltningene”, eller ansvarsoppgavene som er nevnt i vers 11, var som følger: Seks av de ni hadde blitt utnevnt til “forvaltere over [Guds] åpenbaringer og bud” (L&p 70:3 – profeten Joseph Smith, Martin Harris, Oliver Cowdery, John Whitmer, Sidney Rigdon og William W. Phelps), to var Kirkens biskoper (Edward Partridge og Newel K. Whitney), og én hadde ansvar for lagerhuset i Independence, Missouri (A. Sidney Gilbert).
Følgende uttalelse beskriver hvordan Herren bruker sine lagerhus i dag:
“Herrens lagerhus… kan være en liste over tilgjengelige tjenester, penger på en konto, mat i et spiskammer eller varer i en bygning. Et lagerhus opprettes når trofaste medlemmer gir til biskopen av sin tid, sine talenter, sine ferdigheter, sin barmhjertighet, sine materielle eiendeler og økonomiske midler for å ta seg av de fattige og bygge opp Guds rike på jorden.
Herrens lagerhus finnes derfor i alle menigheter. Biskopen forvalter Herrens lagerhus. Ledet ved inspirasjon fra Herren, distribuerer han de helliges offergaver til de fattige og trengende. Han får hjelp av prestedømsquorumene og Hjelpeforeningen” (Hjelp på Herrens måte – Guide i velferdsspørsmål for ledere [1990], 11; se også LDS.org).
Lære og pakter 82:22. Hvorfor er Kirken befalt å bli venner med “den urettferdige mammon”?
Ordet mammon betyr rikdommer (se Veiledning til Skriftene, “Mammon” scriptures.lds.org). President Joseph Fielding Smith forklarte:
Bilde
President Joseph Fielding Smith
“Budet fra Herren om at de hellige skulle gjøre seg til venns med ‘urettferdighetens mammon’, synes å være et vanskelig bud når det ikke blir riktig forstått. Det er ikke meningen at når brødrene skulle gjøre seg til venns med ‘urettferdighetens mammon’, så skulle de delta sammen med dem i deres synder, trykke dem til sitt bryst, gifte seg med dem eller komme ned på deres plan. De skulle leve slik at de kunne ha fred med sine fiender. De skulle behandle dem pent, være vennlige mot dem så langt riktige og dydige prinsipp kunne tillate, men aldri sverge med dem eller drikke og ture med dem. Hvis de kunne dempe fordommene og være villige til å handle med og vise en vennlig ånd, ville det kanskje medvirke til at de sluttet å være bitre. Dommen skulle overlates til Herren” (Church History and Modern Revelation, 2 bind [1953], 1:323; se også Lære og pakter, elevhåndbok, 1. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 1985], 169.)