Leksjon 121: Kirken flytter til det nordlige Missouri
Leksjon 121
Kirken flytter til det nordlige Missouri
Innledning
I 1837 og 1838 ledet profeten Joseph Smith og andre ledere Kirken gjennom en vanskelig periode. Som følge av økonomisk nød, grådighet, dømmesyke og forfølgelser, falt 10 til 15 prosent av de hellige fra i Kirtland, Ohio og det nordlige Missouri, heriblant noen fremtredende ledere i Kirken. Trofaste hellige i Ohio begynte å flytte for å slutte seg til de hellige i det nordlige Missouri. Denne leksjonen kan hjelpe elevene å forstå og lære av historiske hendelser og gi dem innsikt i åpenbaringer som ble mottatt i denne perioden.
Undervisningsforslag
Frafall og byen Far West
I en periode med frafall og forfølgelse flytter trofaste hellige til det nordlige Missouri
Før leksjonen skriver du følgende spørsmål på tavlen: Bidrar vanskeligheter og prøvelser til å styrke vår tro, eller får de oss til å miste troen? Du kan også tegne et kart på tavlen som viser hvor Kirtland, Ohio og andre bosettinger i det nordlige Missouri lå.
Begynn leksjonen ved å be elevene svare på spørsmålet på tavlen. Når elevene har delt sin innsikt, kan du forklare at i 1837 og 1838 fikk en periode med prøvelser mange av de hellige til å stille seg dette spørsmålet. Forklar at i denne leksjonen skal elevene lære om disse vanskelige hendelsene og hvordan de hellige reagerte på dem. Be elevene tenke over hvordan vår reaksjon på prøvelser enten kan styrke eller svekke vår tro på Jesus Kristus.
Du kan også forklare for elevene at denne leksjonen kan hjelpe dem å forstå den historiske rammen rundt åpenbaringer de skal studere i Lære og pakter 113–123.
Pek på Missouri på kartet. Forklar at da de hellige ble drevet ut av Jackson County, Missouri i 1833, tok innbyggere i det tilgrensende Clay County imot mange av dem og ga dem hjelp, men regnet med at de hellige bare ville bli der midlertidig. Etter at de hellige hadde bodd der i nesten tre år, begynte imidlertid disse innbyggerne å presse dem til å forlate fylket.
Pek på Kirtland, Ohio på kartet. Forklar at i 1837, året etter at Kirtland tempel ble innviet, opplevde de hellige prøvelser som satte deres tro på prøve. En rekke hellige falt fra og forlot Kirken, heriblant noen fremtredende ledere i Kirken.
Del klassen i to grupper. Gi hver gruppe en kopi av et av de følgende historiske sammendragene. (Hvis du har en stor klasse, kan det være lurt å dele elevene inn i fire eller seks grupper og gi hver gruppe en kopi av et av sammendragene. Dette vil gi flere elever mulighet til å delta i diskusjonen.) Be hver gruppe lese sammendraget sammen og ta opp spørsmålene på slutten av sammendraget. Velg ut en person i hver gruppe til å lede diskusjonen og hjelpe gruppen å skrive et prinsipp som de senere skal dele med klassen.
Historisk sammendrag 1 – Frafall i Kirtland
I 1837 opplevde de hellige i Kirtland økonomiske problemer. For å hjelpe de hellige å bli mer økonomisk selvhjulpne, opprettet Joseph Smith og andre ledere i Kirken et selskap, omtrent som en bank, og kalte det Kirtland Safety Society. På grunn av omfattende økonomiske nedgangstider gikk mange banker konkurs over hele landet. Kirtland Safety Society gikk også konkurs høsten 1837. To hundre investorer i banken mistet nesten alt, og Joseph Smith ble påført de største tapene. Selv om Kirtland Safety Society ikke ble finansiert av Kirken, betraktet noen av de hellige det som Kirkens bank eller profetens bank, og klandret Joseph Smith for sine økonomiske problemer. Noen begynte til og med å kalle ham en fallen profet. Men til tross for bankens konkurs fortsatte mange andre som tapte penger å holde fast til troen og være trofaste mot profeten. (Se Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2003], 171-73.)
Frafall og dømmesyke grep om seg blant mange av de hellige. Brigham Young beskrev et tilfelle der noen av Kirkens ledere og hellige møttes for å forkaste Joseph Smith og innsette en ny profet:
Bilde
President Brigham Young
“Flere av De tolv, Mormons boks vitner og andre av Kirkens autoriteter, holdt et rådsmøte i den øvre sal i [Kirtland] tempel. Spørsmålet de skulle ta stilling til, var å finne ut hvordan profeten Joseph kunne avsettes og David Whitmer innsettes som Kirkens president… Jeg reiste meg, og på en tydelig og kraftfull måte fortalte jeg dem at Joseph var en profet, og jeg visste det, og de kunne skjelle ham ut og ærekrenke ham så mye de ville, men de kunne ikke frata ham utnevnelsen han hadde fått til å være Guds profet. Det eneste de kunne gjøre, var å bryte ned sin egen myndighet, kutte tråden som bandt dem til profeten og til Gud, og senke seg ned til helvete” (Manuscript History of Brigham Young 1801–1844, red. Elden Jay Watson [1968], 15–16).
I juni 1838 hadde mellom 200 og 300 frafalne forlatt Kirken, herunder fire apostler, Mormons boks tre vitner og et medlem av Det første presidentskap (se Kirkens historie i tidenes fylde, 177). De fleste av de hellige taklet imidlertid disse prøvelsene med tro, slik Brigham Young gjorde. De ble styrket av Herren, og de forble trofaste mot sitt vitnesbyrd. Flere av dem som forlot Kirken i denne perioden med frafall, kom senere tilbake og ba om å få bli gjenforenet med Herrens kirke. Blant dem var Oliver Cowdery, Martin Harris, Luke Johnson og Frederick G. Williams.
Midt i alle disse vanskelighetene i Kirtland ønsket noen frafalne å drepe Joseph Smith. Etter å ha blitt advart av Ånden, forlot han og Sidney Rigdon byen natt til 12. januar 1838. Deres fiender forfulgte dem i flere dager, men Herren beskyttet dem. Sammen med sine familier kom de til Far West, Missouri 14. mars 1838.
Drøft følgende spørsmål som gruppe:
Hvilke prinsipper kan vi lære av disse historiske hendelsene?
Hva ville du ha gjort for å være trofast mot profeten i denne perioden med dømmesyke?
Når har det å gjennomgå en prøvelse med tro styrket din tro på Frelseren?
Hvordan har det å følge profeten vært til åndelig beskyttelse for deg?
Historisk sammendrag 2 – Ledere i det nordlige Missouri
Sommeren 1836, da innbyggerne i Clay County, Missouri presset de hellige til å finne et mer permanent hjem, brukte John Whitmer og William W. Phelps, de to rådgiverne i stavspresidentskapet i Missouri, Kirkens penger til å kjøpe jord på et sted som ble kalt Far West i det nordlige Missouri. Da de tilbød innkommende hellige jordstykker, solgte de dem imidlertid med et lite overskudd som de beholdt selv. På grunn av denne og andre overtredelser avløste høyrådet i Missouri stavspresidentskapet.
Joseph Smith støttet rådets handling, og William W. Phelps ble fornærmet. I november 1838 undertegnet bror Phelps en beediget erklæring mot profeten. Denne erklæringen bidro til at Joseph Smith og andre ble arrestert og kastet i Liberty fengsel for vinteren. Bror Phelps ble utelukket fra Kirken kort tid senere.
I fengselet led Joseph Smith og de som var sammen med ham, fryktelig, ikke bare på grunn av de brutale forholdene i fengselet, men også på grunn av rapporter om at de hellige ble jaget fra sine hjem og mishandlet på mange måter. Mobbene i Missouri, som fikk fritt leide av guvernøren, ødela eiendom og liv, blant annet ved massakren på 17 personer ved en mølle som ble eid av en mann ved navn Jacob Haun.
William W. Phelps led åndelig for sine handlinger, og han skrev et brev til Joseph Smith og ba om tilgivelse et år senere. Profeten skrev tilbake:
Bilde
Profeten Joseph Smith
“Det er riktig at vi har lidd meget som følge av din oppførsel…
Imidlertid er begeret blitt tømt, vår Faders vilje har skjedd, vi er ennå i live, og det takker vi Herren for…
Da jeg tror at din bekjennelse er oppriktig, og din omvendelse ekte, vil det glede meg nok en gang å rekke deg fellesskapets høyre hånd, og jeg fryder meg over den fortapte sønn som er vendt tilbake…
‘Kom, kjære broder, striden er endt,
atter som venner, og håpet er tent’” (i History of the Church, 4:163, 164).
Drøft følgende spørsmål som gruppe:
Hvorfor er det vanskelig å tilgi en venn som har sviktet deg og fått deg til å lide?
Hvilke prinsipper kan vi lære av Joseph Smiths eksempel?
Hva annet kan vi lære av denne hendelsen?
Når gruppene har fått tid til å lese og drøfte de historiske sammendragene, kan du be dem fortelle i klassen hva de har lært, og prinsippene de har funnet. Mens de underviser, ber du dem skrive prinsippene på tavlen. Disse prinsippene kan omfatte følgende: Når vi velger å reagere på prøvelser med tro fremfor tvil, kan vårt vitnesbyrd bli styrket, og når vi støtter profeten og følger hans råd, får vi en åndelig trygghet som knytter oss til Gud (se historisk sammendrag 1). Når vi tilgir andre, kan Herren helbrede vårt forhold til andre (se historisk sammendrag 2).
Når elevene finner prinsipper, kan du stille oppfølgingsspørsmål for å hjelpe dem å forstå og føle hvor viktige disse sannhetene er. Du kan for eksempel spørre:
Hvorfor er dette prinsippet viktig for oss å huske?
Hvordan vil du forklare denne sannheten for en venn?
Når har du opplevd eller sett et eksempel på dette prinsippet?
For å hjelpe elevene å anvende sannhetene de har lært, kan du be dem velge ett eller to av prinsippene gruppene har funnet. Be dem så å skrive et svar på følgende spørsmål i notatboken eller skriftstudiedagboken sin.
Hva vil jeg gjøre annerledes på grunn av prinsippet eller prinsippene jeg har lært i dag?
Hendelser som førte til at de hellige ble drevet ut av det nordlige Missouri
Be elevene rekke opp hånden hvis de noen gang har sett et medlem av Kirken foreta et valg som ga en annen et negativt inntrykk av Kirken. (Ikke be dem fortelle om disse opplevelsene.) Du kan også gjerne be elevene overveie hvordan deres egne handlinger har påvirket andres inntrykk av Kirken.
Hvorfor er det viktig for oss å tenke på hva slags lys våre handlinger eller ord stiller Kirken i?
Forklar at i 1838 ga noen medlemmers handlinger og ord næring til de negative følelsene noen av Missouris innbyggere hadde overfor de siste-dagers-hellige. Gi elevene kopier av følgende historiske sammendrag, og be en elev lese det høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva noen av de hellige sa eller gjorde som skadet Kirken og dens medlemmer. Vurder å be eleven stoppe opp etter hvert avsnitt. Hver gang de stopper opp, kan du stille elevene følgende spørsmål:
Hva var det noen av de hellige sa eller gjorde som skapte negative reaksjoner mot Kirken?
I 1837 og 1838 begynte noen misfornøyde og utelukkede medlemmer av Kirken som bodde blant de hellige i Far West, å saksøke Kirken og dens ledere, og å trakassere Kirken. Noen av de hellige begynte å bli utålmodige med disse dissenterne. I juni 1838 talte Sidney Rigdon heftig i det som har blitt kjent som “saltprekenen”. Han henviste til Matteus 5:13, og sa at hvis saltet mister sin kraft, er det til ingen nytte og skulle kastes ut, underforstått at de som hadde forlatt Kirken, skulle kastes ut fra de hellige. I tillegg undertegnet 84 medlemmer av Kirken et dokument som beordret de frafalne å forlate området. To uker senere, 4. juli, holdt Sidney Rigdon en tale der han lovet at de hellige ville forsvare seg, om det så skulle bli en “utryddelseskrig”. Selv om begge disse talene syntes å motsi Herrens instruksjoner om å “søke fred” (L&p 105:38), ble begge talene publisert og skapte stor uro blant ikke-medlemmer. (Se Kirkens historie i tidenes fylde, 191–92.)
6. august 1838, da en gruppe hellige prøvde å stemme i Gallatin, Missouri, ble de skjøvet til side av en gruppe av Missouris innbyggere, og en lokal innbygger slo til en av de hellige. De hellige slo tilbake, og flere ble skadet på begge sider. Denne hendelsen førte til flere konflikter, trusler og misforståelser mellom siste-dagers-hellige og deres naboer i Missouri.
I denne perioden forrettet en konvertitt som het Sampson Avard, hemmelige eder for dem som ville bli med ham og danne en røverbande som ble kalt danittene. Avard ga ordrer om å røve og plyndre Missouris innbyggere, og sa at dette ville bidra til å bygge opp Guds rike. Avard overbeviste sine tilhengere om at instruksjonene hans kom fra Det første presidentskap. Sannheten ble senere kjent, og Avard ble utelukket. Avards handlinger forårsaket stor skade på Kirkens omdømme, og var noe av det som førte til profetens fangenskap i Liberty fengsel.
I oktober 1838 falt noen få menn på hver side i en trefning mellom medlemmer av Kirken og soldater fra Missouri-militsen. Overdrevne rapporter om trefningen nådde guvernør Lilburn W. Boggs, guvernøren i delstaten Missouri, som deretter utstedte det som har blitt kjent som utryddelsesordren: “Mormonene må behandles som fiender, og må utryddes eller fordrives fra delstaten, om nødvendig, til allmennhetens beste” (sitert i History of the Church, 3:175). Snart var byen Far West omringet av en milits som var fem ganger større enn de siste-dagers-helliges styrker. Joseph Smith og andre ledere i Kirken ble fengslet i Liberty fengsel, hvor de ble sittende hele vinteren. Resten av de hellige ble tvunget til å forlate delstaten.
Hvorfor kan det være viktig for oss å innse at noen av forfølgelsene som de hellige led, skyldtes medlemmers handlinger?
Hva kan vi lære av disse hendelsene om hvordan våre egne handlinger og ord kan påvirke andre? (Når elevene svarer, kan du understreke følgende prinsipp: Våre handlinger og ord kan påvirke andres syn på Jesu Kristi Kirke. Du kan gjerne be elevene lese Alma 39:11.)
Be noen elever fortelle om erfaringer de har hatt når de har sett enkeltes ord eller handlinger påvirke en annen til å få et positivt syn på Kirken.
Avslutt med igjen å henvise til spørsmålet du skrev på tavlen før leksjonen. Be elevene fortelle hva de har lært i dag om hvordan vår reaksjon på utfordringer og prøvelser enten kan styrke eller svekke vår tro. Bær ditt vitnesbyrd om kraften i å holde seg trofast mot evangeliet i vanskelige tider.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Beskrivelser av perioden med frafall i Kirtland
I 1837 plaget en mørk stemning noen medlemmer av Kirken i Kirtland i Ohio:
“I denne perioden begynte tilbøyeligheten til spekulasjon i jord og eiendom av alle slag, som var så utbredt over hele nasjonen, å bli vanlig i Kirken. Da fruktene av denne tilbøyeligheten, negative mistanker, dømmesyke, splid, uenighet og frafall fulgte i rask rekkefølge, virket det som om alle jordens og helvetes krefter forenet sin innflytelse på en spesiell måte for å ødelegge Kirken en gang for alle” (History of the Church, 2:487).
Eliza R. Snow, som bodde i Kirtland på denne tiden og senere ble Hjelpeforeningens andre president, beskrev denne perioden i Kirtland:
Bilde
Eliza R. Snow
“Mange som hadde vært ydmyke og trofaste i utførelsen av enhver plikt – klare til å dra og komme hver gang prestedømmet kalte på dem – begynte å få en hovmodig ånd og bli oppløftet i sitt hjertes stolthet. Da de hellige ble fylt av kjærlighet til verden og en verdslig innstilling, trakk Herrens ånd seg bort fra deres hjerte, og de ble fylt av stolthet og hat mot dem som bevarte sin integritet” (Biography and Family Record of Lorenzo Snow [1884], 20).
Brigham Young beskrev stemningen i Kirken i 1837 og sin innsats for å forsvare profeten Joseph Smith:
Bilde
President Brigham Young
“I denne perioden begynte tilbøyeligheten til spekulasjon, misnøye og frafall som gjennomsyret mange av De tolv, og som fantes i alle quorum i Kirken, å bli så utbredt at det var vanskelig for enhver å se tydelig hvilken kurs som skulle følges
… Dette var en krisetilstand da jord og helvete syntes å gå sammen om å styrte profeten og Guds kirke. Mange av Kirkens sterkeste menn vaklet.
Under denne mørkets beleiring sto jeg ved Josephs side og med all den forstand og kraft Gud ga meg, gjorde jeg mitt ytterste for å oppholde Guds tjener og skape samhold i Kirkens quorumer” (Manuscript History of Brigham Young 1801–1844, red. Elden Jay Watson [1968], 15, 16–17).
Faktorer som bidro til de økonomiske problemene i Kirtland
I 1837 ble noen medlemmer av Kirken og til og med noen fremtredende ledere i Kirken i Kirtland grepet av grådighet. Det var knapt med gull- og sølvpenger. Folk brukte papirpenger fra en rekke banker i området. For å hjelpe de hellige å bli mer økonomisk selvhjulpne, opprettet Joseph Smith og andre ledere i Kirken et bank-lignende selskap som ble kalt Kirtland Safety Society. Mange hellige kjøpte aksjer i den nye banken. Noen måneder etter at selskapet åpnet sine dører, begynte en finanskrise, senere kalt panikkåret 1837, i New York City og feide vestover, noe som førte til at hundrevis av banker, blant annet Kirtland Safety Society, gikk konkurs.
Andre faktorer bidro også til å gjøre Kirtland Safety Society ustabilt. Mange andre banker nektet å godta selskapets sedler som betalingsmiddel, og aviser som var negative til Kirken, betegnet valutaen som verdiløs. Dessuten besto selskapets kapital først og fremst av jordeiendommer. Det hadde ikke mye hard valuta som gull og sølv til å dekke større krav om innløsning av deres papirpenger. Kirkens fiender fikk tak i nok sedler til å iverksette et rush mot banken, noe som tvang selskapet til å stanse utbetalinger i gull og sølv til sine kunder bare noen uker etter at de første sedlene ble utstedt. Som følge av dette ble Joseph Smith og Sidney Rigdon siktet for brudd på Ohios banklover, og stilt for retten. Joseph og Sidney fikk 1000 dollar hver i bot.
Joseph Smith gjorde alt han kunne for å overtale investorene til å gi banken mer kapital slik at den kunne opprettholde driften, men overlot til slutt driften til andre. Men dette ble heller ingen løsning på problemet. Uerfarne og uærlige ledere destabiliserte banken ytterligere. Warren Parrish, bankens kasserer og Josephs personlige skriver, stjal over 20 000 dollar.
En stadig sterkere tilbøyelighet til spekulasjon i Kirtland bidro også til å forverre Kirkens økonomiske problemer. Med tilgang til antatte penger som de lånte fra banken, satte mange seg i gjeld for å kjøpe jord for videresalg med betydelig fortjeneste.
Høsten 1837 måtte Kirtland Safety Society stenge dørene. Flere hundre mistet nesten alt de hadde investert, men det var Joseph Smith som pådro seg de største tapene. Ettersom Safety Society av mange ble ansett for å være Kirkens bank eller profetens bank, klandret noen av de hellige Joseph Smith for sine økonomiske problemer, og begynte til og med å kalle ham en fallen profet. Andre som også tapte penger, bevarte troen, og var trofaste mot profeten. (Se Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2003], 171-73.)