I begynnelsen av 1831 flyttet de fleste av de hellige som bodde i New York, blant dem Joseph Smith, til Ohio for å slutte seg til en stor gruppe nydøpte konvertitter der. Kirkens ledere søkte veiledning fra Herren med hensyn til den voksende kirken. Profeten Joseph Smith fikk en åpenbaring som nå er nedtegnet i Lære og pakter 42:1-73, mens 12 eldster var tilstede. I denne åpenbaringen presenterte Herren timelige, økonomiske og åndelige lover som rettleder Kirkens medlemmer til å hjelpe de fattige, finansiere forskjellige virksomheter i Kirken og hjelpe andre hellige som kom til Ohio.
Før leksjonen kan du bruke tape eller en tusj til å lage en strek på seks gjennomsiktige drikkeglass. Marker linjen i forskjellig høyde på hvert glass. Ta glassene med deg til klassen. Ta også med en mugge med mer enn nok vann i til å fylle alle glassene til streken du har markert på dem. (Det kan være lurt å sette farge på vannet slik at elevene lettere kan se det.)
I begynnelsen av leksjonen viser du muggen. Fortell elevene at vannet symboliserer et samfunns rikdom og ressurser.
Forklar at i februar 1831 trengte Kirkens medlemmer i Kirtland hjelp til å ta vare på de fattige, hjelpe nyankomne som ofret mye for å samles i Ohio, og finansiere Kirkens drift.
Be en elev lese Lære og pakter 42:30 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Herren åpenbarte med hensyn til de fattige.
Hva tror du det vil si å “huske de fattige”?
Forklar at Herren befalte de hellige å innvie sin eiendom til de fattiges underhold. Skriv ordet innvie på tavlen. Be elevene grunne på følgende spørsmål:
Hva tror du det betyr å innvie?
Skriv på tavlen følgende definisjon av ordet innvie, som ble gitt av eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum. Du kan gjerne foreslå at elevene skriver denne henvisningen i margen i Skriftene sine ved siden av vers 30.
Bilde
Eldste D. Todd Christofferson
“Å innvie er å sette til side eller vie noe som hellig, bestemt til hellige formål” (“Refleksjoner over et innviet liv”, Ensign eller Liahona, nov. 2010, 16).
Hvordan tror du denne definisjonen henger sammen med handlingen å gi noe for å hjelpe dem som trenger det?
Hvordan vil du sammenfatte Herrens befaling i vers 30 med hensyn til de fattige? (Selv om elevene kan bruke forskjellige ord, bør svarene gjenspeile følgende læresetning: Herren befaler oss å hjelpe de fattige og trengende. Som en del av denne samtalen kan du gjerne be elevene gjennomgå Lære og pakter 38:16, 34–36.)
Forklar at Lære og pakter 42 inneholder prinsipper for en lov som kalles innvielsesloven. For å hjelpe elevene å forstå disse grunnleggende prinsippene, kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Marion G. Romney i Det første presidentskap:
Bilde
President Marion G. Romney
“Grunnprinsippet og begrunnelsen for innvielsesloven ‘er at alt vi har tilhører Herren. Derfor kan Herren be oss om en hvilken som helst del av eller all den eiendom vi har, fordi den tilhører ham… (L&p 104:14–17, 54–57)’ (J. Reuben Clark, jr., i Conference Report, okt. 1942, p. 55)” (“Living the Principles of the Law of Consecration”, Ensign, feb. 1979, 3).
Merk: Følgende konkretisering er en forenkling av innvielsesloven slik den fantes i Kirken inntil ca 1833. Etter denne tiden endret Kirken praksis. Det var flere faser av praktisering av innvielsesloven og endringer i praksis i de påfølgende årene.
Be seks elever komme frem i rommet. Gi hver av dem et tomt glass. Fyll glassene med vann fra muggen. Fyll ett glass til streken du laget på den, fyll tre glass med vann over strekene du laget, og fyll to under strekene du laget. Forklar at hvert glass symboliserer en familie, og at streken på hvert glass symboliserer denne familiens behov og rettferdige ønsker. Glassene med vann under streken symboliserer familier som ikke har nok penger eller ting de trenger for å dekke sine behov.
Be en elev lese Lære og pakter 42:31 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til det første disse hellige skulle gjøre for å etterleve innvielsesloven.
Hva var det første disse hellige skulle gjøre for å etterleve innvielsesloven? (Deres midler skulle “legges frem for [Kirkens] biskop og hans rådgivere”. De skulle med andre ord vise sin villighet til å innvie sine penger og sin eiendom til Kirken.)
Hvem representerer biskopen? (Herren.)
For å symbolisere at Kirkens medlemmer innviet sin eiendom til Kirken, kan du be de seks elevene om å helle vannet fra glassene sine opp i muggen. Be en elev lese Lære og pakter 42:32 høyt, og be klassen se etter det andre disse hellige skulle gjøre for å etterleve innvielsesloven.
Forklar at alle familiene samarbeidet med biskopen og mottok det som ble kalt en “forvaltning” (L&p 42:72). Dette betyr at hver familie ble betrodd eiendom og ressurser fra Herren. Familiene overtok eierskapet av eiendommen og ressursene de mottok, og de skulle bruke sin handlefrihet til å forvalte det de hadde. Som forvaltere av Herrens eiendom og ressurser, sto de ansvarlig overfor ham og hadde det fulle ansvar for det han hadde betrodd dem.
Hell vann fra muggen slik at du fyller hvert glass til streken.
For å hjelpe elevene å forstå hvordan biskopen fordelte ressurser til familier, kan du be en elev lese Lære og pakter 51:3 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvordan biskopen (som i dette tilfellet var Edward Partridge) fastsatte en andel til hver familie. Du kan gjerne foreslå at elevene skriver L&p 51:3 i Skriftene ved siden av Lære og pakter 42:33.
Hvordan fastsatte biskopen en andel til hver familie? (Tildeling av andeler var basert på hver families omstendigheter, ønsker og behov.)
Be en annen elev lese Lære og pakter 82:17 høyt. Be klassen følge med, og se etter hvordan Herren vurderer en persons ønsker og behov. Du kan gjerne foreslå at elevene skriver L&p 82:17 i Skriftene sine ved siden av Lære og pakter 42:33.
Hva krevde Herren ifølge dette verset av dem som uttrykte sine ønsker og behov til biskopen? (De skulle være rettferdige, eller med andre ord, rettskafne og ærlige.)
Vis elevene vannet som er igjen i muggen. Be en elev lese Lære og pakter 42:33-36 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Herren befalte de hellige å gjøre med den innviede eiendommen som ble igjen etter at forvaltningene var fordelt.
Hva befalte Herren de hellige å gjøre med den gjenværende, eller “overskytende” eiendommen? (De skulle bruke den til å hjelpe de fattige, finansiere kirkebygninger og hjelpe medlemmer som var i nød.) Hva tror du muggen symboliserer i disse versene? (Lagerhuset.)
Hvordan kunne innvielse bidra til å hjelpe de fattige og trengende?
Hvordan kunne innvielsesloven være til velsignelse for Kirken?
Hva kan være vanskelig ved å etterleve innvielsesloven?
Be en elev lese Lære og pakter 42:38 høyt. Be klassen følge med, og merke seg et prinsipp Herren lærer oss om å gjøre godt mot andre.
Hvilket prinsipp underviste Herren om å gjøre godt mot andre? (Elevene bør uttrykke at når vi gjør godt mot andre, gjør vi det mot Herren. Skriv dette prinsippet på tavlen.)
Hvordan kan denne sannheten ha hjulpet de hellige å være villige til å innvie sine eiendommer? Hvordan kan det hjelpe deg å huske denne sannheten?
Når har du følt at du tjente Herren når du gjorde noe for å hjelpe andre?
Be en elev lese Lære og pakter 42:40-42 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til egenskapene en person må ha for å etterleve innvielsesloven. (For å hjelpe elevene å forstå hvordan vers 40 gjelder deres liv, må du kanskje forklare at Herren ikke forventer at vi skal lage våre egne klær. Han ønsker imidlertid at vi skal være velstelte og rene.)
I Lære og pakter 42:42 betyr ordet doven lat. Hvorfor kan det være vanskelig for en som er doven, å etterleve innvielsesloven?
Del elevene inn i grupper på to eller tre. Forklar at selv om vi ikke er pålagt å etterleve innvielsesloven på samme måte som de tidlige hellige, er loven fortsatt i kraft i dag. Be hver gruppe lese følgende uttalelse av president Spencer W. Kimball høyt, og lytte etter hva det betyr for oss i dag å etterleve innvielsesloven. Be så medlemmene i hver gruppe om å diskutere svarene sine på spørsmålene som følger uttalelsen. (Du kan gjerne foreslå at elevene skriver denne uttalelsen i margen i Skriftene sine ved siden av vers 30.)
Bilde
President Spencer W. Kimball
“Innvielse er å gi av sin tid, sine talenter og midler for å hjelpe de trengende – enten det er åndelig eller timelig – og for å bygge opp Herrens rike” (“Welfare Services: The Gospel in Action”, Ensign, nov. 1977, 78).
Hvordan kan andre rundt deg være i nød (foruten økonomisk)?
Hva har du av tid, talenter og midler som du kan bruke til å hjelpe dem som er i nød?
Når har du blitt velsignet ved at en annen har gitt av sin tid, sine talenter eller sine midler for å hjelpe deg?
Avslutt med å bære vitnesbyrd om sannhetene dere har snakket om i denne leksjonen.
President Joseph Fielding Smith forklarte at “den forente orden, eller innvielsesloven, ikke betyr at den dovne skal ete arbeiderens brød. Selv om alle deler i fellesskap og ingen skal ha mer enn en annen, må alle yte tjeneste og arbeide til beste for alle” (Church History and Modern Revelation, 2 bind [1953], 1:205).
Noen har antydet at praksisen med innvielsesloven og ordningen med den forente orden bare er en religiøs form for sosialisme eller kommunisme. Andre hevder at det var noe som utviklet seg enten fra de økonomiske filosofiene på Joseph Smiths tid eller fra felleseksperimenter innenfor den nye religionen. Slike antagelser er falske. I nyere tid forklarte president Marion G. Romney i Det første presidentskap det åpenbarte systemet med den forente orden:
Bilde
President Marion G. Romney
“(1) Hjørnestenen i Den forente orden er tro på Gud og anerkjennelse av at han er jordens Herre og Den forente ordens opphavsmann…
(2) Den forente orden gjennomføres ved menneskers frivillige handlinger - hvilket kommer til uttrykk ved at de overlater og innvier alle sine eiendeler til Guds kirke…
3) De grunnleggende prinsipper innenfor Den forente orden [er] prinsippet om den private eiendomsrett og individuell bestyrelse av denne…
(4) Den forente orden er upolitisk…
(5) Et rettferdig folk er en forutsetning for Den forente orden…
Den forente orden opphøyer den fattige og ydmyker den rike. Under denne prosess blir begge helliget. De fattige blir — etter å ha blitt løst fra trelldommen og den ydmykende begrensning som fattigdommen er for deres utfoldelsestrang — som frie mennesker istand til å slå ut i full blomst både jordisk og åndelig. De rike får erfare, ved å innvie og dele sin overflod med de fattige — ikke ved tvang, men frivillig — at nestekjærlighet for sine medmennesker er det samme som Mormon karakteriserte som ‘Kristi rene kjærlighet’. (Moroni 7:47.)” (i Conference Report, april 1966, 97).
Bilde
President J. Reuben Clark
President J. Reuben Clark jr. i Det første presidentskap sa: “Den forente orden har ikke blitt allment forstått… [Den] var ikke en fellesordning… Den forente orden og kommunismen er ikke det samme” (i Conference Report, okt. 1943, 11).
President Romney forklarte at vi trenger å ta personlig ansvar for å hjelpe de fattige og trengende: “I dagens samfunn, som plages med forfalskninger av Herrens plan, må vi ikke bli villedet til å anta at vi kan unndra oss våre forpliktelser overfor de fattige og trengende ved å flytte ansvaret over på en eller annen statlig eller annen offentlig etat. Bare ved frivillig å gi av stor nestekjærlighet kan vi utvikle den kjærlighet som Mormon beskrev som ‘Kristi rene kjærlighet’. (Moroni 7:47.)” (“Caring for the Poor and Needy”, Ensign, jan. 1973, 98).
President Clark uttalte følgende om offentlig arbeidsledighetstrygd:
Bilde
President J. Reuben Clark
“Når det utbetales så mye arbeidsledighetstrygd, har det fått hundretusener – om ikke millioner – av mennesker… til å trives med dovenskap og en følelse av at verden skylder dem livsopphold. Det har skapt grobunn for noen av de mest destruktive politiske doktriner noensinne… og jeg tror det kan føre oss ut i alvorlige politiske vanskeligheter” (sitert i Marion G. Romney, “Church Welfare Services’ Basic Principles”, Ensign, mai 1976, 121).
Bilde
President J. Reuben Clark
“Samfunnet skylder ingen et liv i lediggang, uansett alder. Jeg har aldri sett en linje i hellig skrift som krever, eller engang godkjenner dette. Intet fritt samfunn har noensinne vært i stand til å forsørge store grupper i lediggang og fortsette å leve i frihet” (i Conference Report, april 1938, 107).
På Joseph Smiths tid var det noen folkegrupper som forsøkte å danne fellesordninger der gruppen delte eierskapet av all rikdom og alle ressurser. Før åpenbaringen om innvielsesloven hadde noen medlemmer av Kirken i Ohio opprettet en slik gruppe. Noen av deres skikker var problematiske:
“Da [Joseph Smith] kom til Ohio, fant [han] en gruppe på omtrent femti personer som hadde opprettet en fellesordning basert på sin fortolkning av utsagn i Apostlenes gjerninger, som beskriver at de tidlige hellige hadde alle ting felles (se Apostlenes gjerninger 2:44–45; 4:32). Denne gruppen, kjent som ‘familien’… var medlemmer av Kirken som bodde på Isaac Morleys gård ved landsbyen Kirtland. Da John Whitmer kom i midten av januar, la han merke til at det de gjorde, skapte mange problemer. For eksempel tok Heman Bassett et lommeur som tilhørte Levi Hancock, og solgte det. På spørsmål om hvorfor, svarte Heman: ‘Å, jeg trodde alt tilhørte familien.’ Levi svarte at han ikke likte en slik ‘familiefølelse’, og ikke ville finne seg i det lenger. [Levi W. Hancock, “Levi Hancock Journal”, Kirkehistorisk avdeling, Salt Lake City, s. 81.]”
“Profeten Joseph… innså at det var nødvendig å opprette et mer fullkomment system for å dekke Kirkens stadig større økonomiske behov. Inntekter var nødvendig for å finansiere Kirkens forskjellige foretagender, som f.eks. trykking av åpenbaringer og misjonærtraktater… Penger, forbruksvarer og eiendom var nødvendig for å hjelpe de fattige og bistå immigrantene som ofret mye for å kunne samles i Ohio, så Joseph adspurte Herren i bønn” (Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2003], 95).
Åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 42, som åpenbarte Herrens innvielseslov, var en av flere åpenbaringer som kom som svar på Josephs spørsmål.
“I 1831 åpenbarte Herren til profeten Joseph Smith at medlemmer av Kirken skulle ‘dele [sine] midler med de fattige… og de skal legges frem for [biskopen]… [og] oppbevares i mitt lagerhus – for å bli fordelt blant de fattige og trengende’ (L&p 42:31, 34).
Mer enn 180 år senere fortsetter biskopenes lagerhus over hele verden å hjelpe biskoper i kallet om å ‘trofast, forbli i det embede [Herren] har utpekt [dem] til, [styrke] de svake, [løfte] de hengende hender, og gi kraft til de vaklende knær’ (L&p 81:5).
Enten det er en bygning med mat og andre forsyninger eller forskjellige ressurser i menigheten som en biskop kan benytte seg av, blir biskopenes lagerhus brukt til å hjelpe de trengende.
I Kirkens håndbok Grunnprinsipper for velferd og selvhjulpenhet (2009) står det: ‘Herrens lagerhus er tilgjengelig for alle biskoper og finnes i alle menigheter. På tross av konvensjonell visdom er ikke Herrens lagerhus begrenset til en bygning eller et lager fylt med varer i påvente av fordeling.’
Der et lagerhus av murstein og mørtel ikke er tilgjengelig, kan biskoper kjøpe nødvendige varer i lokale butikker ved hjelp av fasteoffermidler” (“Bishops’ Storehouse Opens the Windows of Heaven”, Church News and Events, 20. mai 2011, LDS.org).