Dette er den siste av tre leksjoner om Lære og pakter 124. Den tar også for seg Lære og pakter 125 og 126. I Lære og pakter 124:84-145 ga Herren råd til enkeltmedlemmer av Kirken og utnevnte dem som skulle virke i forskjellige lederstillinger i prestedømmet. I mars 1841 mottok profeten Joseph Smith åpenbaringen som finnes i Lære og pakter 125, hvor Herren åpenbarte sin vilje angående de helliges innsamling i Iowa-territoriet. 9. juli 1841 mottok han åpenbaringen som finnes i Lære og pakter 126, hvor Herren fortalte Brigham Young at han ikke lenger trengte å forlate sin familie for å reise på misjon.
Før leksjonen skriver du følgende prinsipp på et ark: Hvis vi lytter til profetenes råd, vil det gå bra med oss. Legg arket i en konvolutt, og på utsiden av konvolutten skriver du Hvordan vi kan bli velsignet nå og alltid.
Innled leksjonen ved å vise elevene konvolutten. Fortell dem at den inneholder instruksjoner for hvordan de kan være lykkelige nå, unngå unødvendige utfordringer i livet og motta andre velsignelser. Forklar at instruksjonene gjelder for hver av dem, til tross for deres unike omstendigheter. Be elevene tenke over følgende spørsmål:
Hvor viktig kan det være for dere å motta instruksjonene i konvolutten?
Hvis dere kunne få instruksjonene, hvor nøye ville dere følge dem når dere hadde fått dem?
Kopier den tilhørende oversikten på tavlen før leksjonen begynner. Vis til oversikten, og forklar at i Lære og pakter 124:84-118 ga Herren individuelle instruksjoner til enkelte medlemmer av Kirken som, hvis de ble fulgt, lovet store velsignelser. Be hver elev lese to eller flere av henvisningene på tavlen hver for seg. Be dem se etter en likhet mellom instruksjonene til hver person de leser om.
Når elevene har fått tilstrekkelig tid til å lese, kan du stille følgende spørsmål:
Hvilke likheter la dere merke til mellom instruksjonene som ble gitt til disse mennene? (Hvert skriftsted inneholder instruksjoner om å følge profeten Joseph Smiths råd.)
Be elevene gjennomgå versene de leste, og se etter velsignelsene Herren lovet hvis disse mennene fulgte rådene han ga dem. Be elevene fortelle hva de kommer frem til. Skriv svarene deres på tavlen.
Hvordan vil du sammenfatte løftene Herren ga disse mennene hvis de lyttet til profeten?
Be en elev åpne konvolutten og lese høyt prinsippet som står på arket.
Hvordan angår hver av de lovede velsignelsene som er oppført på tavlen, ordene “vil det gå bra med oss”?
Be elevene nevne konkrete råd som Kirkens president har gitt de senere år, og be en elev skrive svarene deres på tavlen.
Når har du blitt velsignet ved å lytte til profetenes råd? (Du kan også vurdere å fortelle om en egen opplevelse.)
Be en elev lese Lære og pakter 124:84 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Herren sa at et medlem av Kirken som het Almon Babbitt, hadde gjort istedenfor å følge rådene fra Det første presidentskap.
Hva sier vers 84 om hva Almon Babbitt gjorde istedenfor å følge rådene fra Det første presidentskap? (Han traktet etter å opprette sitt eget råd. Du kan gjerne forklare at han tilsynelatende forsøkte å overtale noen til ikke å dra til Nauvoo, og i stedet bosette seg i Kirtland [se History of the Church 4:476].)
Hva er noen eksempler på hvordan noen kan opprette sitt eget råd i vår tid?
Be elevene overveie sine svar på spørsmålene de tenkte på tidligere i leksjonen, om sitt ønske om å motta og følge instruksjonene i konvolutten. Be dem skrive et konkret mål for å forbedre sin innsats for å lytte til råd fra levende profeter, slik at de kan motta de lovede velsignelsene.
Sammenfatt Lære og pakter 124:119-122 ved å forklare at Herren ga ytterligere instruksjoner til Kirken om byggingen av Nauvoo House, som skulle være et kirkeeid hotell.
Herren utnevner dem som skal virke i forskjellige lederstillinger i prestedømmet
Be elevene skrive på tavlen noen lederstillinger i prestedømmet.
Forklar at i Lære og pakter 124:123-145 utnevnte Herren bestemte personer til å virke i forskjellige lederstillinger i prestedømmet. Be halve klassen om å se gjennom vers 123-132, og den andre halvparten om å se gjennom vers 133-142, for å finne lederstillingene i prestedømmet som Herren nevnt. Be elevene fortelle hva de finner ut, og skrive eventuelle lederstillinger i prestedømmet på tavlen som ikke står der fra før.
Be en elev lese Lære og pakter 124:143 høyt. Be klassen følge med, og merke seg årsaken til at Herren kaller prestedømsledere og gir prestedømsnøkler.
Hvorfor kaller Herren prestedømsledere og gir prestedømsnøkler? (Elevene kan bruke andre ord, men de bør nevne følgende prinsipp: Herren kaller prestedømsledere til å lede Kirkens arbeid og bidra til å fullkommengjøre de hellige.)
Be elevene tenke over hvordan deres prestedømsledere har hjulpet dem i deres innsats for å bli flinkere til å følge Jesus Kristus og bli mer lik ham. Du kan gjerne be noen elever fortelle om sine erfaringer.
Herren befaler de hellige å samles på de stedene han utpeker
Forklar at etter at de hellige ble drevet ut av Missouri vinteren 1838-39, dro de til Illinois og Iowa, hvor de slo seg ned på begge sider av Mississippi-elven. Gi et sammendrag av åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 125, ved å forklare at den ble mottatt i mars 1841 og åpenbarte Herrens vilje angående de hellige som bodde i Iowa-territoriet, og de som planla å reise dit. I denne åpenbaringen befalte Herren de hellige å samles og bygge opp de stedene Herren skulle utpeke gjennom profeten Joseph Smith, herunder en by i Iowa som skulle kalles Zarahemla. Kirken hadde kjøpt mer jord i Iowa enn i Illinois, noe som tyder på at Kirkens ledere ikke hadde til hensikt at alle de hellige skulle bosette seg i Nauvoo.
Brigham Young behøver ikke lenger å forlate sin familie for å reise på flere misjoner
Be elevene forestille seg hvordan det måtte være å forlate familien for å tjene Herren på misjon de neste fem somrene, og deretter bli kalt på misjon til et fremmed land i nesten to år.
Hva ville dere synes om å dra fra familien så mange ganger?
Hva ville dere føle hvis dere var ansvarlig for å dekke familiens behov?
Fortell elevene at etter at Brigham Young sluttet seg til Kirken i april 1832, utførte han flere misjoner i løpet av de neste ni årene. Hans første misjon var vinteren etter at han ble døpt. Fem andre, deriblant hans deltakelse i Sions leir, fant sted hver sommer fra 1833 til 1837. Disse misjonene var fra tre til fem måneder lange. 8. juli 1838 ble Brigham Young kalt på misjon til Storbritannia sammen med de andre apostlene. De fulgte Herrens instruksjoner om å reise til denne misjonen fra Far West i Missouri 26. april 1839 (se L&p 118). Brigham Young og de andre apostlene tilbrakte de neste månedene i Iowa og Illinois for å gjøre ytterligere forberedelser til å reise til Storbritannia. En malariaepidemi rammet området sommeren 1839, og de ble også syke.
Les følgende uttalelse av Brigham Young høyt. Be klassen lytte etter hans holdning til å tjene Herren til tross for at han var så syk at han ikke engang kunne komme seg opp i vognen uten hjelp da han dro.
Bilde
President Brigham Young
“Jeg var fast bestemt på å reise til England eller dø i forsøket. Min faste beslutning var at jeg ville gjøre det som ble krevet av meg i livets og frelsens evangelium, eller dø mens jeg forsøkte å gjøre det” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Brigham Young [1997], 5).
Forklar at Brigham Youngs misjonærtjeneste også krevde at familien hans måtte ofre. Be en elev lese følgende sammendrag av situasjonen for Brigham Youngs familie da han reiste på misjon til Storbritannia:
Brigham Young forlot Montrose i Iowa på vei til Storbritannia 14. september 1839, bare 10 dager etter at hans hustru Mary Ann hadde født deres fjerde barn. Mary Ann var også syk med malaria. Dette var femte gang siden de giftet seg at hun hadde sendt Brigham ut på misjon. Etter å ha blitt drevet fra sitt hjem og ha mistet mesteparten av sine eiendeler i Missouri året før, var de svært fattige. Brigham kunne bare gi Mary Ann 2,72 dollar til familien. Brigham og Mary Ann stolte på at Herren ville sørge for dem, og satte sin lit til et løfte fra profeten Joseph Smith om at familiene til apostlene ville få sine behov dekket mens apostlene var på misjon. (Se Leonard J. Arrington, Brigham Young: American Moses [1985], 74–75, 413, 420.)
Forklar at etter å ha ledet Kirkens misjonsarbeid i Storbritannia, kom Brigham Young til Nauvoo i Illinois 1. juli 1841. Profeten Joseph Smith mottok åpenbaringen i Lære og pakter 126 åtte dager senere.
Be en elev lese Lære og pakter 126:1-3 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Herren sa til Brigham om hans tjenestegjerning. Be elevene fortelle hva de har funnet ut. (Du må kanskje forklare at ordet slitt viser til flittig arbeid som hadde blitt utført over lengre tid.)
Forklar at selv om Herren ikke lenger krevde at han skulle forlate sin familie, utførte Brigham Young senere noen kortere misjoner. Be elevene nevne et prinsipp i vers 1-2 som forklarer hva som vil skje hvis vi arbeider flittig for Herren. (Elevene kan bruke andre ord, men de bør nevne følgende prinsipp: Hvis vi arbeider flittig for Herren, vil han godta vårt rettferdige offer. Du kan gjerne foreslå at elevene skriver dette prinsippet i margen i Skriftene.)
Når har du følt at Herren var fornøyd med din tjeneste?
Be elevene tenke på muligheter de har til å tjene Herren. Oppfordre dem til å følge eksemplet til ledere som Brigham Young, og bruke disse mulighetene flittig. Bær vitnesbyrd om at Herren vil godta deres rettferdige offer i form av deres iherdige innsats i hans arbeid.
Almon Babbitt var medlem av Sions leir og ble utnevnt til medlem av De syttis første quorum 28. februar 1835. Almon hadde tidligere ignorert rådene fra Kirkens ledere og overtalt andre til å følge hans personlige beslutninger.
I Lære og pakter 124:84 brukte Herren analogien om gullkalven (se Mosebok 32) til å beskrive Almon Babbitts adferd. Almon hadde gitt egne råd som de hellige skulle følge, istedenfor Herrens råd som ble gitt av Det første presidentskap.
“I april 1840, da de andre apostlene kom til De britiske øyer, innkalte Brigham Young, som hadde overtatt som leder for Kirken i Den britiske misjon, brødrene til Preston til en generalkonferanse i Kirken… Første punkt på dagsordenen var å ordinere Willard Richards [som hadde virket i misjonspresidentskapet] til apostel i overensstemmelse med åpenbaringen fra 1838 [se L&p 118:6]… Nå var åtte medlemmer av De tolv på De britiske øyer, nemlig Brigham Young, Heber C. Kimball, Parley P. Pratt, Orson Pratt, John Taylor, Wilford Woodruff, George A. Smith og Willard Richards. To andre, William Smith og John E. Page, var ikke på misjon i Storbritannia. Orson Hyde kom senere. Han arbeidet i England sammen med sine brødre i flere måneder, og så reiste han videre til Palestina og innviet dette landet til jødenes tilbakekomst. På den tiden var det ennå en ubesatt plass i De tolv” (Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2003], 231).
Da Brigham Young ledet utvidelsen av misjonærarbeidet over hele Storbritannia, viste han store åndelige og administrative evner. Under ledelse av Brigham Young og de andre apostlene opplevde Kirken fenomenal vekst i Storbritannia. Da de fleste av apostlene forlot England i slutten av april 1841, hadde mellom 7000 og 8000 personer sluttet seg til Kirken, og ca 1000 av dem hadde emigrert til Nauvoo noen måneder tidligere.
“Denne misjonen var en viktig tid med opplæring og modning for De tolv apostlers quorum. Brigham Young greide å styrke de lederevner som han snart ville bli kalt på til å utøve i Nauvoo… Ved prøvelser og ofre i Storbritannia, såvel som arbeidet for et felles mål, ble De tolv snart forenet på en måte som sikret Kirken et sterkt lederskap i årene som kom” (Kirkens historie i tidenes fylde, 234).
Da han kom hjem fra Storbritannia, fulgte Brigham Young Herrens befaling om å “ta spesielt godt vare på [sin] familie” (L&p 126:3). Hver dag tok han seg tid til å undervise og be sammen med sine barn, som husket ham som en mild og kjærlig far.
Brigham Young var 40 år gammel da åpenbaringen i Lære og pakter 126 ble mottatt, men følgende beretning illustrerer hans langvarige hengivenhet til sin familie:
“Som 23-åring giftet han seg med Miriam Angeline Works. Det unge ekteparet fikk to døtre. Brigham forsørget sin familie ved å lage og reparere stoler, bord og skap og sette inn vinduer, dører, trapper og kapper til ildsteder…
Da Miriam fikk tuberkulose, påtok Brigham seg mye av hennes arbeid i tillegg til sitt eget. Da hun ble stadig mer bundet til sengen, laget han regelmessig frokost til familien, kledde på døtrene, gjorde rent i huset og ‘bar sin hustru til gyngestolen ved ildstedet og lot henne sitte der til han kom tilbake om kvelden’, da han lagde kveldsmat, fikk barna i seng og utførte resten av de huslige oppgavene [Susa Young Gates og Leah D. Widtsoe, The Life Story of Brigham Young (1930), 5]. Hans erfaringer i ungdommen og tidlig i ekteskapet med å stelle barn og ta seg av hjemmet lærte ham mye om samarbeid i familien og husholdning. Mange år senere ga han de hellige råd angående dette og skrøt ertende av at han kunne slå ‘de fleste av kvinnene i samfunnet i husarbeid’ [Deseret News, 12. aug. 1857, 4]” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Brigham Young [1997], 2).
“I tillegg til å kunne tilbringe mer tid med sin familie etter denne åpenbaringen [L&p 126] enn han hadde vært i stand til de foregående årene, var også Brigham Young sammen med profeten Joseph Smith mye av tiden (28 av de siste 36 månedene av Josephs liv).
Det synes klart at Herren, som kjente Brigham Youngs og Kirkens fremtid, holdt Brigham nær Joseph slik at han kunne lære det han trengte å vite for å kunne lede Kirken etter Josephs død” (Lære og pakter, elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2001], 313).
Selv om Brigham ikke lenger behøvde å forlate familien for å utføre flere misjoner, utførte han likevel flere korttidsmisjoner før profeten døde.