Mot slutten av oktober eller begynnelsen av november 1831, fikk Oliver Cowdery i oppdrag å ta med seg manuskriptet til Budenes bok fra Ohio til Missouri. I Missouri skulle William W. Phelps trykke boken på trykkpressen sin. Den 11. november 1831, utnevnte Herren John Whitmer til å være Olivers reisefelle, og befalte ham å fortsette i sine plikter som Kirkens historiker (se L&p 69). Dagen etter utpekte Herren seks menn til å være forvaltere over åpenbaringene (se L&p 70). I desember 1831, befalte Herren Joseph Smith og Sidney Rigdon å reise på misjon for å dempe uvennlige følelser mot Kirken og berede veien for de åpenbaringer og bud som skulle bli utgitt (se L&p 71).
Før klassen, skriver du følgende spørsmål på tavlen: Har noen noensinne betrodd deg å ta vare på noe verdifullt?
Begynn leksjonen med å gi elevene tid til å svare på spørsmålet på tavlen. Still deretter følgende spørsmål:
Hva ble du betrodd å gjøre? Hvordan ble oppgaven med å ta vare på den verdifulle gjenstanden påvirket av denne tilliten?
Be en elev lese kapittelinnledningen til Lære og pakter 69 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Oliver Cowdery ble betrodd med.
Hva ble Oliver Cowdery betrodd med?
Hvis disse verdifulle gjenstandene ble betrodd deg, hvordan ville du ta vare på dem?
Be en elev lese Lære og pakter 69:1-2 høyt. Be klassen følge med, og se etter det rådet Herren ga med hensyn til disse verdifulle gjenstandene.
Hvorfor tror du det ville være klokt å la mer enn én person ta vare på disse verdifulle tingene?
Forklar at Herren betrodde John Whitmer et annet viktig ansvar, i tillegg til å hjelpe Oliver Cowdery å frakte åpenbaringene og penger til Missouri. Be flere elever lese etter tur høyt fra Lære og pakter 69:3-8, og be klassen se etter hva annet Herren betrodde John Whitmer å gjøre. Be elevene fortelle hva de finner ut. Du kan gjerne minne elevene på at John Whitmer hadde blitt kalt til å virke som Kirkens historiker og opptegnelsesfører i begynnelsen av 1831 (se L&p 47).
Ifølge Lære og pakter 69:3, hva befalte Herren at John Whitmer skulle opptegne?
Ifølge vers 8, hvorfor det var viktig for John Whitmer å føre en historie om Kirken?
Forklar at fra Joseph Smiths tid, har Kirkens ledere flittig søkt å følge Herrens befaling om å opptegne “alle de viktige ting… om min kirke” (L&p 69:3). De har tatt vare på “alt som vil være til gavn for kirken” (L&p 69:8), selv om noe av det kunne forårsake noe forlegenhet. For eksempel, inneholder Lære og pakter noen åpenbaringer der Herren refser Kirkens tidlige ledere (se L&p 3:5-9; 93:41-50). I våre dager leder Kirkens historiker, under ledelse av Det første presidentskap, arbeidet i Church History Department med å føre en korrekt historie “om alle de viktige ting.”
For å hjelpe elevene å identifisere et prinsipp i Lære og pakter 69:3, 8, skriv følgende ufullstendige utsagn på tavlen: Herren forventer at historier føres til gavn for…
Spør elevene hvordan de vil fullføre dette utsagnet basert på vers 3 og 8. Mens de svarer, fullfør utsagnet på tavlen: Herren forventer at historier føres til gavn for Kirken og kommende generasjoner. Du kan gjerne forsikre deg om at elevene forstår at uttrykket “kommende generasjoner” refererer til dem, Kirkens ungdom.
Etter din mening, hvordan er Kirkens historie og personlig historie til nytte for Kirken? Hvordan kan dette hjelpe den oppvoksende generasjon?
Be elevene tenke på en beretning fra Kirkens historie eller sin slektshistorie som har hjulpet dem. Del klassen inn i par, og be elevene dele sine beretninger med hverandre. Be dem også snakke om hvordan disse beretningene har hatt innflytelse på dem. Eller du kan be noen få elever om å dele sine beretninger med hele klassen.
Frelseren utnevner forvaltere til å ta vare på sine åpenbaringer
Be elevene lese kapittelinnledningen til Lære og pakter 70 for seg selv, og se etter hva Joseph Smiths historie forteller om Lære og pakter (opprinnelig kalt Budenes bok).
Hvordan beskrev Herren Lære og pakter?
Be en elev lese Lære og pakter 70:1 høyt, og be klassen se etter navnet på seks av Kirkens ledere. Be deretter en annen elev lese Lære og pakter 70:2-4 høyt. Be klassen følge med, og se etter hvilket ansvar Herren ga disse seks mennene.
Hvilket ansvar ga Herren disse seks mennene? (De skulle være forvaltere over åpenbaringene og budene.)
Ifølge Lære og pakter 70:4, hva sa Herren at han vil kreve av disse mennene på dommens dag? (Han vil kreve at de avlegger regnskap for denne forvaltningen. Med andre ord, han vil be dem rapportere om sin tjeneste.)
Hva sier dette om hva Herren vil kreve av oss på dommens dag? (Når elevene svarer, hjelp dem å identifisere følgende sannhet: Herren vil holde oss ansvarlig for de oppgaver han har betrodd oss. Skriv denne sannheten på tavlen.)
Hvordan kan dette prinsippet påvirke hvordan vi reagerer på kall og oppgaver i Kirken?
Oppsummer Lære og pakter 70:5-18 ved å forklare at Herren fortalte disse seks mennene at de skulle gjøre sin forvaltning over åpenbaringene til “deres oppgave i Guds kirke [som] er å ta hånd om dem og alt som henhører til dem, ja, også inntektene”. (L&p 70:5). I samsvar med innvielsesloven, skulle enhver inntekt de mottok som var mer enn de trengte til sine behov, overlates til Herrens lagerhus for å ta vare på de fattige (se L&p 70:7).
Herren lærer Joseph Smith og Sidney Rigdon hvordan de skal svare Kirkens kritikere
Spør elevene om noen av dem noen gang har hørt kritikk mot Kirken. Du kan gjerne be noen få elever fortelle om sine erfaringer.
Hva er riktig måte å reagere på kritikk mot Kirken på?
For å hjelpe elevene å forstå bakgrunnen for Lære og pakter 71, be en elev lese følgende informasjon høyt (eller du kan lese avsnittet selv). Be klassen lytte etter hvordan Kirken og dens ledere ble kritisert da denne åpenbaringen ble gitt.
Ezra Booth var en tidligere metodistprest som sluttet seg til Kirken etter å ha lest Mormons bok, snakket med Joseph Smith, og vært vitne til en helbredelse. Han reiste som misjonær til Missouri, men ble skuffet da han ikke kunne utføre mirakler for å overbevise andre om sannheten. I tillegg, mente ikke bror Booth at Joseph Smiths oppførsel var passende for en profet eller en åndelig leder. Han ble svært kritisk til Joseph Smith, forlot Kirken og skrev ni brev der han kritiserte Kirken og dens ledere. Disse brevene ble utgitt i en avis kalt Ohio Star, og førte til at noen utviklet uvennlige følelser overfor Kirken og dens ledere. Profeten Joseph Smiths historie omtaler Ezra Booths skriverier som “en rekke brev, som ved sin fargelegging, falskhet og fåfengte beregninger for å kullkaste Herrens verk, avslørte [Booths] svakhet, ugudelighet og tåpelighet, og gjorde ham til et monument over sin egen skam som verden kan undres over” (History of the Church, 1:216-17). Symonds Ryder, et annet misfornøyd medlem, ga kopier av noen av åpenbaringene til en annen avis i et forsøk på å hindre folk i å bli medlem av Kirken.
Forklar at uroen som Ezra Booth og Symonds Ryder forårsaket, utviklet seg til et alvorlig problem. Be en elev lese Lære og pakter 71:1-4 høyt, og be klassen se etter hva Herren sa Joseph Smith og Sidney Rigdon skulle gjøre for å dempe de uvennlige følelsene som avisartiklene medførte.
Ifølge vers 1, hvilke instruksjoner ga Herren Joseph Smith og Sidney Rigdon for å dempe de uvennlige følelsene mot Kirken? (De skulle bruke Skriftene og Åndens kraft som Herren ville gi dem.)
Hvilket prinsipp kan vi lære av disse instruksjonene om hvordan vi burde svare på kritikk mot Kirken? (Selv om elevene kan gi mange riktige svar, sørg for at de identifiserer følgende prinsipp: Når noen kritiserer Kirken, kan vi svare ved å dele sannheter fra Skriftene og følge Åndens veiledning. Skriv dette prinsippet på tavlen.)
Hva kan vi gjøre nå for å forberede oss til å svare på kritikk mot Kirken eller dens ledere?
For å hjelpe elevene å forstå betydningen av å ha Åndens veiledning når de svarer på kritikk mot Kirken, kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum. Be klassen lytte etter hvordan Ånden kan hjelpe oss å svare på kritikk mot Kirken.
Bilde
Eldste Robert D. Hales
“Når vi svarer andre, vil enhver omstendighet være forskjellig. Heldigvis kjenner Herren våre anklageres hjerte og vet hvordan vi kan reagere mest mulig effektivt. Når Kristi sanne disipler søker Åndens veiledning, mottar de inspirasjon tilpasset hvert tilfelle. Og i hvert tilfelle reagerer sanne disipler på en måte som innbyr Herrens ånd” (“Kristent mot: Prisen for å være disippel”, Ensign eller Liahona, nov. 2008, 73).
Les Lære og pakter 71:5-11 høyt. Be elevene se etter råd og trøst som Herren ga dem som svarer på kritikk mot Kirken.
Forklar at Sidney Rigdon adlød Herrens råd og inviterte Ezra Booth til å møte ham i byen Ravenna, hvor de offentlig skulle snakke om brevene Ezra hadde sendt til avisen. Sidney utfordret også Symonds Ryder til en offentlig debatt om Mormons bok. Begge avslo invitasjonen. Sidney vitnet likevel om sannheten i Ravenna og på andre steder.
Hvordan kan rådet i Lære og pakter 71:8-10 være betryggende for dem som svarer på kritikk mot Kirken?
Be elevene overveie hva de vil gjøre for å bli bedre forberedt til å svare på kritikk mot Kirken. Del ditt vitnesbyrd om Kirken og dens ledere.
President Spencer W. Kimball vitnet om betydningen av å skrive en personlig historie:
Bilde
President Spencer W. Kimball
“Din dagbok er din selvbiografi, så du skulle ta omhyggelig vare på den. Du er noe for deg selv, og det kan være tilfeller i ditt erfaringsområde som er edlere og mer prisverdige på sin måte enn opptegnelser fra noe annet liv. Det kan være et lysglimt her og en historie om trofasthet der…
Din historie skulle skrives nå mens den er ny og de virkelige detaljer er tilgjengelige…
Hva kan du gjøre bedre for dine barn og dine barnebarn enn å opptegne historien om ditt liv, dine triumfer over motgang, hvordan du reiste deg efter å ha falt, din fremgang når alt syntes mørkt og din fryd når du endelig nådde målet?
Få tak i en skrivebok, en dagbok som vil vare i alle tider, og kanskje englene vil sitere fra den i evigheten. Begynn i dag og skriv i den det som skjer, dine dypeste tanker, det du oppnår og når du mislykkes, om dine omgangsfeller og dine triumfer, dine inntrykk og ditt vitnesbyrd.” (“Englene vil sitere fra den”, Lys over Norge, juni 1977, s. 24-25).
Joseph Smiths historie inneholder en beskrivelse av hvordan Joseph Smith og Sidney Rigdon arbeidet for å oppfylle Herrens befaling om å dempe uvennlige følelser mot Kirken som hadde oppstått på grunn av avisartikler skrevet av Ezra Booth:
Bilde
Profeten Joseph Smith
“Fra denne tid og til den 8. eller 10. januar 1832, fortsatte jeg og eldste Rigdon å forkynne i Shalersville, Ravenna, og andre steder, frembringe sannheten, stadfeste vår Forløsers sak, og vise at en hevnens dag vil komme over denne slekt som en tyv om natten, at fordommer, blindhet og mørke har fylt mange sinn, og fått dem til å forfølge den sanne Kirke, og avvise det sanne lys, ved hvilket vi gjorde mye for å dempe de opphissede følelser som kom av de skandaløse brev som ble utgitt i Ohio Star, i Ravenna, av den tidligere nevnte frafalne, Ezra Booth” (i History of the Church, 1:241).
Da Symonds Ryder først ble kjent med Kirken, var han en stund usikker på om han ønsket å bli døpt. I 1831 leste han imidlertid en artikkel i en avis om ødeleggelsen av Peking, Kina, og husket at en mormon-pike hadde forutsagt ødeleggelsen av byen seks uker tidligere. Denne opplevelsen førte til at han sluttet seg til Kirken.
Kort tid etter at Symonds var blitt døpt og bekreftet, ble han ordinert til eldste. Han mottok et brev undertegnet av profeten Joseph Smith og Sidney Rigdon, som sa at det var Herrens vilje, kunngjort ved Den hellige ånd, at han skulle forkynne evangeliet. Både i brevet han mottok, og på hans offisielle tillatelse til å forkynne, var imidlertid navnet hans stavet Rider istedenfor Ryder. På grunn av denne stavefeilen, begynte Symonds å tvile på Joseph Smiths åpenbaringer og hans kall som en Guds profet. Symonds forlot til slutt Kirken. Selv om hans reaksjon på feilstavingen av navnet ikke var den eneste grunnen til hans frafall, bidro den til det. Etter hans frafall, ble Symonds Ryder et av medlemmene av den mobben som rullet Joseph Smith i tjære og fjær utenfor hjemmet til John og Elsa Johnson natten 24.-25. mars 1832.
Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum ga følgende råd om hvordan vi kan svare mennesker som kritiserer Kirken:
Bilde
Eldste Robert D. Hales
“Som sanne disipler må vi hovedsakelig være opptatt av andres velferd, ikke personlig oppreisning. Spørsmål og kritikk gir oss en mulighet til å strekke oss ut til andre og vise at de betyr noe for vår himmelske Fader og for oss. Vårt mål skulle være å hjelpe dem å forstå sannheten, ikke forsvare vårt ego eller score poeng i en teologisk debatt. Vårt dyptfølte vitnesbyrd er det mest effektive svar vi kan gi våre anklagere. Og slike vitnesbyrd kan bare bæres i kjærlighet og saktmodighet” (“Kristent mot – prisen for å være disippel”, Ensign eller Liahona, nov. 2008, 73-74)
Eldste Marvin J. Ashton i De tolv apostlers quorum sa:
Bilde
Eldste Marvin J. Ashton
“Vi vil vel sikkert aldri bli kvitt dem som åpent er anti-mormon. Derfor oppmuntrer vi alle våre medlemmer til å nekte å bli anti-anti-mormon” (“Ren religion”, Lys over Norge, apr. 1983, 120).