Den 20. juli 1833 krevde en gruppe på mellom 400-500 borgere i Missouri at ingen siste-dagers-hellige skulle flytte til Jackson County, og at de som allerede var der, måtte dra derfra. Før de hellige i Missouri kunne svare, begynte en mobb å ødelegge eiendelene deres og true dem på livet. Den 6. august 1833 mottok profeten Joseph Smith åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 98, hvor Herren befalte de hellige hvordan de skulle reagere på forfølgelse. Selv om noen av problemene i Missouri utvilsomt hadde kommet profeten for øre i Kirtland, Ohio, 1450 km borte, var det bare ved åpenbaring han kunne ha fått vite hvor alvorlig situasjonen var. I denne åpenbaringen viser Herren medfølelse med de helliges lidelser i Missouri og i Ohio. Han råder dem til å følge landets lov, som er grunnloven, og å holde sine pakter.
Før klassen tar til, skriver du følgende spørsmål på tavlen: Hva ville du ha følt?
Be en elev lese følgende avsnitt høyt. Be klassen tenke på hva de ville føle hvis de var i denne situasjonen.
Lørdag den 20. juli 1833 kom mellom 400 og 500 misfornøyde borgere sammen i tinghuset i Independence, Missouri. De valgte en komité for å utarbeide et dokument som fremla deres krav til mormonene. De forlangte at ingen flere siste-dagers-hellige skulle få lov til å flytte til Jackson County, og sa at de som allerede bodde der, måtte forplikte seg til å dra så snart som mulig. I tillegg forlangte de at Kirkens avis ikke lenger skulle bli utgitt. Da disse kravene ble fremlagt for Kirkens ledere i Missouri, ble de opprørt og ba om tre måneder til å overveie forslaget og rådføre seg med Kirkens ledere i Ohio. Gruppen av Missouri-borgere som la frem kravene, avslo anmodningen fra Kirkens ledere. De hellige ba da om 10 dager, men de fikk bare 15 minutter til å svare. (Se Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2003], 132-33.)
Henvis elevene til spørsmålet på tavlen, og still følgende spørsmål:
Hva ville du ha følt hvis du var en av de hellige som bodde i Independence, Missouri på denne tiden?
Etter at elevene har svart, be en annen elev lese følgende avsnitt høyt:
Den gruppen av Missouris borgere som var tilstede på møtet i tinghuset i Independence, utviklet seg raskt til en mobb som satte seg fore å ødelegge trykkeriet og pressen. De brøt seg inn i trykkeriet, kastet møblene ut i gaten og hagen, knuste pressen, spredte ut typene og ødela nesten alt trykt materiale, deriblant det meste av de uinnbundne arkene til Budenes bok. Deretter dro mobben for å ødelegge Gilbert og Whitneys butikk. Sidney Gilbert møtte imidlertid mobben før de kunne iverksette planen, og lovet at han skulle pakke varene og dra innen tre dager. (Se Kirkens historie i tidenes fylde, 133.)
Be elevene dele sine svar på spørsmålet på tavlen i forbindelse med denne beretningen. Etter at elevene har delt sine tanker med hverandre ber du en tredje elev lese følgende avsnitt:
Tre dager senere, den 23. juli, dukket mobben opp igjen i Jackson County, Missouri, denne gangen bevæpnet med rifler, pistoler, pisker og klubber. De satte fyr på høystakker og kornåkre og gjorde hærverk på flere hus, låver og forretninger. De konfronterte til slutt seks av Kirkens ledere, og da disse innså at de helliges liv og eiendom var i fare, tilbød de sitt liv som løsepenge. Mobbens ledere avslo dette tilbudet, og truet med at alle menn, kvinner og barn ville bli pisket hvis de ikke gikk med på å forlate området. Under tvang undertegnet brødrene en avtale om å forlate Jackson County. Halvparten av Kirkens medlemmer og de fleste av lederne skulle dra innen 1. januar 1834, og resten innen 1. april 1834. Mobben tillot at John Corrill og Sidney Gilbert ble igjen som agenter for å selge eiendommene til de hellige som var blitt drevet ut. (Se Kirkens historie i tidenes fylde, 134.)
Be en elev lese høyt kapittelinnledningen til Lære og pakter 98. Be klassen følge med, og se etter hva som forårsaket denne åpenbaringen. Be elevene rapportere sine svar.
Ifølge kapittelinnledningen, hva er bemerkelsesverdig ved tidspunktet for denne åpenbaringen?
Forklar at de hellige i Ohio også opplevde forfølgelse på denne tiden. Prinsippene i denne åpenbaringen angikk dem, og disse prinsippene kan også angå oss. Be en elev lese Lære og pakter 98:1-2 høyt. Be klassen se etter det råd Herren ga de hellige. (Det kan være nyttig å forklare at Sebaot, i vers 2, er et hebraisk ord som betyr “hærskarer”. Bruken av dette ordet her betyr at Herren råder over himmelske hærskarer og Israels hærstyrker, eller de hellige. [Se Bible Dictionary, “Sabaoth”.])
Hvilket råd ga Herren de hellige? (Skriv elevenes svar på tavlen.)
Hvorfor er det viktig at de hellige husker å takke i vanskelige tider?
Hva tror du det vil si å vente tålmodig på Herren?
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum. Be klassen lytte etter hva det vil si å vente tålmodig på Herren.
Bilde
Eldste Robert D. Hales
“Hva vil det da si å vente på Herren? I Skriftene betyr ordet vente å håpe, å regne med og å stole på. Å håpe og stole på Herren krever tro, tålmodighet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet, at vi holder budene og at vi holder ut til enden” (“Å vente på Herren: Din vilje skje,” Ensign eller Liahona, nov. 2011, 72).
Hvorfor kan rådet om å vente tålmodig på Herren ha vært viktig for de hellige i Missouri?
Skriv følgende ufullstendige uttalelse på tavlen: Hvis vi takker for alle ting og venter tålmodig på Herren, da…
Be en elev lese Lære og pakter 98:3 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Herren lovet de hellige hvis de ville følge rådene hans.
Hvordan vil du fullføre prinsippet på tavlen basert på vers 3? (Det følgende er en måte elevene kan fullføre prinsippet på: Hvis vi takker for alle ting og venter tålmodig på Herren, da kan Herren la våre lidelser virke sammen til vårt beste.)
Be elevene tenke på noen de kjenner som har ventet tålmodig på Herren i vanskelige tider, og som har funnet god grunn til å være takknemlig.
På hvilke måter bragte lidelse noe godt inn i denne personens liv?
Herren råder de hellige til å støtte landets lover
Forklar at i tillegg til at han rådet de hellige til å vente i tålmodighet, sa Herren at de skulle holde alle hans bud (se L&p 98:4), og sa at de var rettferdiggjort “i å støtte den lov som er landets grunnlov” (L&p 98:6). Han forklarte at den lov som er landets grunnlov, støttet “det frihetsprinsipp som ivaretar rettigheter og privilegier” og tilhørte “hele menneskeheten” (L&p 98:5).
Be en elev lese Lære og pakter 98:9-10 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Herren sa om offentlige ledere. Be elevene rapportere det de har funnet ut.
Hvordan kan Herrens råd i Lære og pakter 98:4-10 hjelpe oss i dag, uansett hvilket land vi bor i?
Herren befaler de hellige å holde sine pakter, selv i vanskelige tider
Be elevene grunne på følgende spørsmål:
Hvilken belønning kommer til dem som legger ned sitt liv for Jesu Kristi sak, og hans navn?
Be en elev lese Lære og pakter 98:11-15 høyt. Be klassen følge med, og se etter svaret på dette spørsmålet og hva Herren sa til de hellige om å bli testet eller prøvet.
Hvilket bud ga Herren de hellige? (Se L&p 98:11-12.)
Ifølge vers 13-15, hva er en av grunnene til at Herren prøver oss? (Etter at elevene har svart, skriver du følgende prinsipp på tavlen: Herren prøver oss for å se om vi vil holde våre pakter, selv når det er vanskelig å gjøre det.)
Hvorfor kan det ha vært viktig for de hellige som bodde i Missouri i 1833, å ha kunnskap om denne sannheten? Hvorfor kan denne sannheten være viktig for oss å huske i dag?
Be elevene tenke på noen de kjenner som er et godt eksempel på å holde pakter gjennom vanskelige tider. Be noen elever om å dele sine svar med klassen.
Be elevene overveie hva de vil gjøre for å holde seg sterke, og holde sine pakter selv når det er vanskelig å gjøre det.
Be en elev lese Lære og pakter 98:16-18 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Herren rådet sitt folk til å gjøre. Be elevene rapportere hva de har funnet ut.
Herren sier til de hellige i Kirtland at de må omvende seg
Forklar at på den tiden da Herren ga denne åpenbaringen, opplevde de hellige i Kirtland, Ohio, også vanskeligheter. I Lære og pakter 98:19-22, kan vi lese Herrens budskap til dem.
Be en elev lese Lære og pakter 98:19-22 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Herren sa om de hellige i Kirtland. Be elevene rapportere det de finner ut.
Hvilken sammenheng har Herrens ord om de hellige i Kirtland med det han sa til de hellige i Missouri? (Se L&p 98:11.)
Hvordan kan Herrens budskap i vers 11 gjelde oss? (Hjelp elevene å forstå at å “klynge [seg] til” alt som er godt, er å ubetinget forplikte seg til det.)
Avslutt med å bære ditt vitnesbyrd om de sannheter og prinsipper dere har drøftet i dag. Oppfordre elevene til å sky alt ondt, og klynge seg til alt som er godt.
“De opprinnelige innbyggerne i området ble stadig mer betenkte etter hvert som antall medlemmer av Kirken i Jackson County økte raskt. Mange fryktet at de snart ville bli i mindretall blant de nyankomne religiøst motiverte pilegrimene fra øst. De ‘gamle nybyggerne’ hadde en annen bakgrunn enn de siste-dagers-hellige som kom dit, og det var naturlig at det oppsto kulturelle, politiske, religiøse og økonomiske uoverensstemmelser.
De som bodde i Jackson County, var en primitiv, men effektiv gruppe som hadde kommet fra de fjellrike regionene i flere av sydstatene til USAs vestgrense for å søke frihet fra samfunnets bånd og tvang. De fleste av dem var uten skolegang, og manglet den kulturelle avslepenhet som var mer vanlig i New England og øststatene. Mange av dem henga seg til banning, vanhelligelse av sabbatsdagen, hesteveddeløp, hanekamp, lediggang, drukkenskap, gambling og vold…
De gamle innbyggerne så de helliges voksende befolkning som en politisk trussel, selv om medlemmer av Kirken ikke stilte til valg eller stemte enhetlig den korte tiden de bodde i Jackson County. Innen juli 1833 var antall medlemmer av Kirken i dette landdistriktet blitt nesten 1 200, og det kom flere hver måned. Enkelte medlemmer skrøt av at det fortsatt skulle komme tusener for å bosette seg der… Innbyggerne der var naturligvis bekymret over en religiøs iver som forutsa at alle ‘hedninger’ (ikke-mormoner) skulle bli avskåret når tusenårsriket ville bli opprettet i Jackson County.
Mormonenes inntrengning i Jackson County falt også protestantiske prester tungt for brystet. Siste-dagers-hellige ble stemplet som fanatikere og kjeltringer, og ble beskyldt for å være godtroende og uvitende fordi de trodde på og ofte opplevde mirakler, profeti, helbredelser og tungetale. Misunnelse og frykt for å miste noen fra sin hjord nøret opp under prestenes motvilje…
Dessuten overtok siste-dagers-hellige forretningsmenn og håndverkere med hell en del av den lukrative Santa Fe-rutehandelen som tidligere ble dominert av innbyggerne i Missouri. Enkelte av de gamle nybyggerne fryktet at Kirkens medlemmer hadde bestemt seg for å overta deres landeiendommer og forretninger. Dessuten var det slik at de hellige ikke kjøpte varer fra de lokale kjøpmennene, siden de ikke brukte penger, men byttet med hverandre i Kirkens lagerhus… Enkelte av de gamle nybyggerne solgte sin eiendom til mormonene, og flyttet bort. Dette førte til færre og færre kunder i butikkene, og fremtidig økonomisk ruin for de gamle nybyggerne som ble igjen [T. Edgar Lyon, “Independence, Missouri, and the Mormons, 1827–1833”, BYU Studies, høsten 1972, 17-18].
For å gjøre det hele enda mer komplisert, ble det flom i Missouri-elven våren 1833. Kaien i Independence brøt sammen, og dette førte til at elveløpet ble ført bort fra dette samfunnet. En ny by, Westport, med bedre kaianlegg ble opprettet lenger oppover i elven, og det gikk tilbake med forretningsvirksomheten i Independence. Forretningsfolk i Independence ga de siste-dagers-hellige skylden for denne situasjonen. Noen av de gamle nybyggerne forutså hva fremtiden kunne bringe, og tilbød seg å selge alt de eide til de hellige. Kirkens medlemmer ønsket å kjøpe farmene og eiendommene, men hadde ikke nok kapital til det. Dette gjorde folket i Missouri forbitret, og de spredte snart historier om hvor lutfattige mormonene var.
Grenseboerne i Missouri fryktet og hatet indianerne. Deres antipati ble enda sterkere i 1830-årene da myndighetene begynte å tildele stammer fra øststatene nye boplasser like vest for Independence. Etter Black Hawk-krigen i 1832 anmodet innbyggerne i det vestlige Missouri kongressen om å opprette en forsvarslinje med militære fort for å gi innbyggerne beskyttelse. De første siste-dagers-hellige misjonærer kom inn i denne spente atmosfæren, og erklærte og forkynte de innfødte amerikanernes profetiske fremtid. De gamle nybyggerne fryktetat de hellige skulle engasjere indianerne til hjelp for å erobre området til sitt nye Jerusalem. Det hele ble ytterligere vanskeliggjort av protestantiske prester som var misunnelige på de siste-dagers-hellige for deres misjonærarbeid blant indianerne.
Konflikten mellom de hellige og de etablerte nybyggerne toppet seg i slaveri-saken. Missouri hadde kommet inn i unionen som en slavestat under det velkjente kompromisset i 1820. Men slaveholdet var begrenset. De etablerte nybyggerne verdsatte høyt sin rett til å holde slaver, og foraktet dem som ville oppheve slaveriet. Noen av de hellige hadde imidlertid etter hvert funnet det riktig å støtte opphevelse av slaveriet, og overalt i sydstatene fryktet man på denne tiden at man kunne få en svart oppstand. I 1831 hadde Nat Turners slaveoppstand i Virginia ført til at over sytti hvite og hundre slaver ble drept. En fornuftsstridig frykt for opprør feide over slavestatene. Følgelig ble folk i Missouri meget opphisset i begynnelsen av 1832 på grunn av rykter om at de hellige forsøkte å overtale slavene til å være ulydige mot sine herrer, eller å rømme.
For å stoppe ryktene ble det i juli 1833, i Evening and Morning Star, trykt en artikkel der misjonærene ble advart mot å drive misjonærarbeid blant slaver og tidligere slaver, kjent som ‘frie fargede’. Uheldigvis mistolket innbyggerne dette rådet slik at bror Phelps skulle ha oppfordret frie svarte til å slutte seg til de hellige i Jackson County. Artikkelen skapte så stort oppstyr at Phelps ga ut et ekstranummer der han forklarte at Kirken ikke hadde til hensikt å invitere frie svarte til Missouri, men hans dementier var til ingen nytte” (Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2003], 130-32).