Dette er den tredje av fire leksjoner om Lære og pakter 88. Den delen av åpenbaringen som leksjonen vil fokusere på, ble gitt på en konferanse av høyprester den 27. til 28. desember 1832. I den befalte Herren Kirkens eldster å undervise hverandre og forberede seg til å reise på misjon. Herren underviste også om tegnene på Det annet komme, den generelle rekkefølgen alle mennesker vil oppstå i, og noen av hendelsene i forbindelse med det siste slaget mot Satan.
Herren befaler Kirkens eldster å forberede seg til sin tjenestegjerning, og åpenbarer hendelser i tilknytning til sitt annet komme
Be en elev komme frem foran klassen og lære en annen elev å utføre en enkel oppgave, som å knytte et slips (eller en annen oppgave som den andre eleven ikke kan utføre). Be elevene rekke opp hånden hvis de nylig har hjulpet til med å undervise en annen i en leksjon eller ferdighet. Be noen av dem beskrive det de underviste. Drøft deretter følgende spørsmål:
Hva lærte du ved å forberede deg til å undervise og ved å undervise en annen?
Hvorfor tror du vi ofte lærer mer av å forberede oss til å undervise enn av å bli undervist av andre?
Minn elevene på at Herren ga åpenbaringen i Lære og pakter 88 til en gruppe av prestedømsbærere som hadde bedt om å få vite Herrens vilje angående opprettelsen av Sion. I denne åpenbaringen omtalte Herren denne gruppen av prestedømsbærere som “de første arbeidere i dette siste rike” (se L&p 88:70, 74), og befalte dem å organisere og delta i en skole for å forberede seg til å forkynne evangeliet blant jordens nasjoner (se L&p 88:74, 84, 127).
Be en elev lese Lære og pakter 88:73-76 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Herren befalte disse prestedømsbærerne å gjøre for å forberede seg til å undervise andre.
Hva ble disse “første arbeidere” befalt å gjøre for å forberede seg til å undervise andre som misjonærer? (Du kan gjerne be en elev være den som skriver elevenes svar på tavlen.)
Hva kan vi gjøre for å “organisere”, “berede” og “helliggjøre” oss så vi kan bli mer effektive til å dele evangeliet med andre?
Hvordan påvirker det å bli renset fra synd vår evne til å dele evangeliet med andre?
Be en elev lese Lære og pakter 88:77-80 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Herren befalte disse prestedømsbærerne å gjøre når de møtte sammen. Be elevene fortelle hva de har funnet ut.
Hva lovet Herren dem som underviser flittig? (At hans nåde ville være hos dem, og at de ville bli undervist mer fullkomment i alt de trengte å forstå med hensyn til Guds rike.)
Hva betyr det at Herrens “nåde skal være hos dere” (L&p 88:78)? (Herren vil hjelpe oss når vi flittig prøver å undervise og lære evangeliet.)
Hvordan ville du uttrykke et prinsipp om undervisning ut fra det du lærte i vers 77-78? (Elevene kan identifisere en rekke prinsipper, blant annet følgende: Når vi underviser hverandre flittig, vil Herren hjelpe oss å forstå hans sannheter mer fullkomment. Ved å undervise hverandre kan vi forberede oss til å dele evangeliet med andre. Du kan gjerne skrive disse prinsippene på tavlen ved hjelp av elevenes ord.)
Hvordan har det å undervise andre i evangeliet hjulpet deg å forstå det bedre?
Hva sier vers 79 om hvilke andre emner som er viktige for oss å forstå? Hvordan kan det å oppnå en slik bred kunnskap hjelpe oss å undervise andre i evangeliet?
For å hjelpe elevene å føle betydningen av og anvende prinsippene de nevnte ovenfor, kan du be grupper på fire elever om å forberede og undervise medlemmene av gruppen sin i følgende minileksjoner. Be to elever i hver gruppe samarbeide om å forberede seg til å undervise Lære og pakter 88:81-86, og de to andre elevene samarbeide om å forberede seg til å undervise Lære og pakter 88: 87-98. Ta kopier av følgende instruksjoner til hver gruppe. Be dem lese gjennom instruksjonene og skriftstedene, og deretter bestemme seg for hvordan de vil undervise hver minileksjon. (Oppfordre begge elevene i hvert par til å delta i undervisningen.) Forklar at hvert par vil få ca fem minutter til å forberede seg, og ca syv minutter til å undervise. Når elevene har fått tilstrekkelig tid til å forberede seg, kan du be parene som fikk tildelt Lære og pakter 88:81-86, om å undervise de andre elevene i gruppene sine. Be så elevene bytte roller, og be paret som fikk tildelt Lære og pakter 88:87-98, om å undervise. (Merk: Hvis du foretrekker det, kan du velge å undervise minileksjonene selv, istedenfor å be elevene undervise hverandre.)
Når har du vært takknemlig fordi noen advarte deg mot noe? (Du kan også gjerne fortelle om en erfaring.)
Be en elev lese Lære og pakter 88:81-83 høyt. Be de andre se etter hva Herren sa om advarsler. Be dem fortelle hva de har funnet ut. Still deretter følgende spørsmål:
Hva betyr det at vi har blitt advart? (Vi har blitt undervist i sannhetene i Jesu Kristi gjengitte evangelium.)
Hvilken sannhet kan vi lære av disse versene? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men de bør finne et prinsipp omtrent som det følgende: Fordi vi har blitt advart gjennom evangeliets budskap, forventer Herren at vi advarer vår neste. Du kan gjerne foreslå at elevene markerer dette prinsippet i vers 81.)
Sammenfatt Lære og pakter 88:84-85 ved å forklare at Herren befalte prestedømsbærerne som var tilstede da Joseph Smith mottok denne åpenbaringen, å arbeide flittig for å forberede seg selv og de hellige til å unnslippe de fremtidige straffedommer som venter de ugudelige.
Be en elev lese Lære og pakter 88:86 høyt. Be gruppen din se etter hvordan vi skulle leve når vi forbereder oss til å dele evangeliet med andre. Be dem fortelle hva de har funnet ut.
Hva betyr “vikle dere ikke inn i synd”? Hvordan kan denne instruksjonen gjelde deg når du forbereder deg til å motta tempelordinanser, reise på heltidsmisjon eller gifte deg og få barn?
For å hjelpe elevene å tenke over hvordan det å vikle seg inn i synd kan påvirke deres evne til å vitne om sannheten, kan du lese følgende uttalelse av eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum:
Bilde
Jeffrey R. Holland
“Ingen misjonær som ikke har omvendt seg fra alvorlig seksuell overtredelse, stygt språk eller bruk av pornografi, kan vente å utfordre andre til å omvende seg fra disse tingene! Dere klarer det ikke. Ånden vil ikke være med dere, og dere vil sette ordene i halsen når dere prøver å uttale dem. Dere kan ikke gå på det Lehi kalte ‘forbudte stier’ [1 Nephi 8:28] og forvente å lede andre til den ‘snevre og smale’ [2 Nephi 31:18] sti – det lar seg ikke gjøre” (“Vi er alle kalt”, Ensign eller Liahona, nov. 2011, 45).
Du kan gjerne bære ditt vitnesbyrd om hvor viktig det er å holde oss rene for å være effektive til å dele evangeliet med andre. Oppfordre dem du underviser, til å prøve å unngå å vikle seg inn i synd.
Spør dem du underviser, om de noen gang har hørt noen bære et sterkt vitnesbyrd. Be dem beskrive vitnesbyrdet og hva de følte da de hørte det.
Be en elev lese Lære og pakter 88:87-91 høyt. Be elevene du underviser, om å se etter eksempler på sterke vitnesbyrd. Når de har lest, stiller du følgende spørsmål:
Hva slags vitnesbyrd vil følge misjonærenes vitnesbyrd før Herrens annet komme?
Be elevene du underviser, om å lese Lære og pakter 88:92 hver for seg, og se etter hva englene i himmelen vil si i denne tiden før Det annet komme. Be dem fortelle hva de har funnet ut. Fortell dem at ordet brudgom viser til Jesus Kristus.
Hvorfor er det avgjørende at vi er forberedt til Herrens annet komme?
Be en elev lese Lære og pakter 88:95-98 høyt. Be elevene du underviser, om å se etter to forskjellige grupper av mennesker som vil bli løftet opp for å møte Frelseren når han kommer. Still deretter følgende spørsmål:
Hvem vil bli løftet opp for å møte Jesus Kristus når han kommer? (Hans hellige som er i live, og hans hellige som er døde. Du kan gjerne foreslå for elevene du underviser, at de markerer ord eller uttrykk i disse versene som lærer oss følgende sannhet: De rettferdige vil oppstå for å møte Kristus når han kommer.)
Be dem du underviser, om å lese Lære og pakter 88:98, og se etter ord eller uttrykk som beskriver gruppene av hellige som kommer til å få del i Herrens komme. Still deretter følgende spørsmål:
Hvilke ord eller uttrykk fant du? (Du kan gjerne forklare at ordet “førstegrøden” sikter til de rettferdige hellige som vil komme frem i den første oppstandelse.)
Fortell hvordan du tenker deg at det vil føles å få del i Det annet komme, slik det beskrives i disse versene.
Når gruppene av elever har undervist hverandre, kan du stille hele klassen følgende spørsmål:
Gi et sammendrag av Lære og pakter 88:97-107 ved å forklare at Herren har åpenbart at de døde vil oppstå i henhold til sin rettskaffenhet. De som oppstår først, vil arve Det celestiale rike (se L&p 88:97-98). De som oppstår dernest, vil arve Det terrestriale rike (se L&p 88:99). De som vil arve Det telestiale rike, vil oppstå etter tusenårsriket (se L&p 88:100-101). Til sist vil de som fortsatt er urene – de som har levd på jorden og har blitt fortapelsens sønner – oppstå og bli kastet ut i det ytterste mørke (se L&p 88:102). På slutten av de tusen årene med fred som kalles tusenårsriket, vil Satan og hans tilhengere gå i krig mot Guds folk som blir ledet av Mikael (Adam). Satan og hans tilhengere vil bli beseiret og kastet ut i det ytterste mørke.
Pek på følgende prinsipp på tavlen: “Når vi underviser hverandre flittig, vil Herren hjelpe oss å forstå hans sannheter mer fullkomment.” Still deretter følgende spørsmål:
I oktober 2012, kort tid etter at president Thomas S. Monson bekjentgjorde at misjonæralderen for unge menn og unge kvinner ville bli senket, forklarte eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum at denne bekjentgjørelsen var et eksempel på at Gud fremskynder sitt verk:
Bilde
Eldste Jeffrey R. Holland
“Gud fremskynder sitt verk. Og han trenger stadig flere villige og verdige misjonærer til å spre lyset og sannheten og håpet og frelsen som Jesu Kristi evangelium kan tilby en ofte mørk og skremmende verden…
Denne bekjentgjørelsen… handler ikke om dere. Den handler om det gode og rene budskapet dere blir bedt om å bære frem” (i “Church Lowers Age Requirement for Missionary Service”, Church News, 6. okt. 2012, ldschurchnews.com).
President Henry B. Eyring i Det første presidentskap forklarte vår plikt som medlemmer av Kirken til å dele evangeliet med andre:
Bilde
President Henry B. Eyring
“Plikten til å advare vår neste påligger alle oss som har inngått dåpens pakt. Vi skal snakke med venner og slektninger utenfor Kirken om evangeliet. Formålet er å innby dem til å bli undervist av heltidsmisjonærer som er kalt og beskikket til å undervise…
Vi må… invitere med vitnesbyrd. Kjærlighet og eksempel vil åpne veien. Men vi må likevel åpne munnen og bære vitnesbyrd…
Noen av oss synes kanskje det er vanskelig å tro at vi har nok kjærlighet eller at vi er gode nok, eller at vår evne til å bære vitnesbyrd er tilstrekkelig til at naboen vil ta imot invitasjonen. Men Herren visste at vi kunne føle det slik. Hør hans oppmuntrende ord, som han befalte skulle stå helt først i Lære og pakter, da han ga oss befalingen: ‘Og advarselsrøsten skal lyde til alle mennesker ved mine disiplers munn, disipler jeg har utvalgt i disse siste dager’ (L&p 1:4).
Og hør så hans beskrivelse av disse disiplenes – av våre – kvalifikasjoner: ‘Det som er svakt i verden skal komme frem og bryte ned de mektige og sterke’ (L&p 1:19).
Og senere: ‘For at fylden av mitt evangelium kunne bli forkynt av de svake og enfoldige til jordens ender’ (L&p 1:23).
Og videre: ‘Og i den grad de var ydmyke, kunne de bli sterke og bli velsignet fra det høye’ (L&p 1:28).
Den forsikringen ble gitt til Kirkens første misjonærer og til misjonærer i dag. Men den er også gitt til oss alle. Vi må ha tro på at vi kan ha kjærlighet nok og at evangeliet har rørt tilstrekkelig ved vårt liv til at vår invitasjon kan bli hørt som om den kommer fra Mesteren, hvis invitasjon det er” (“En advarselsrøst”, Liahona, jan. 1999, 37-40).
Mellom januar og mai 1836 ble det avholdt en rekke møter i Kirtland. Noen av disse møtene var høytidelige forsamlinger. Høytidelige forsamlinger er spesielle møter som skiller seg ut fra andre møter i Kirken. I løpet av uken frem til 27. mars 1836 ble det avholdt høytidelige forsamlinger som en del av innvielsen av Kirtland tempel, og en annen høytidelig forsamling ble avholdt tre dager senere, den 30. mars 1836. Nok en høytidelig forsamling ble avholdt omtrent et år senere, den 6. april 1837.
Eldste David B. Haight i De tolv apostlers quorum sa:
Bilde
Eldste David B. Haight
“En høytidelig forsamling er, som navnet antyder, en hellig, alvorlig og ærbødig anledning da de hellige samles under ledelse av Det første presidentskap. Høytidelige forsamlinger brukes i tre hensikter: innvielse av templer, spesielle instruksjoner til prestedømsledere og oppholdelse en ny president for Kirken” (“Høytidelige forsamlinger”, Lys over Norge, jan. 1995, 13).
Robert J. Norman, tidligere leder for Tucson religionsinstitutt, forklarte:
“Høytidelige forsamlinger holdes for å styrke de helliges åndelighet, og gir forsamlingens hensikt ekstra tyngde. Profeten Joseph Smith sa: ‘Vi må forberede alle ting og sammenkalle vår høytidelige forsamling slik Herren har befalt oss, slik at vi er istand til å fullføre hans store verk, og det må gjøres på Guds egen måte. Herrens hus må være beredt og den høytidelige forsamling bli sammenkalt og organisert der i henhold til Guds hus og dets orden.’ (Profeten Joseph Smiths læresetninger, red. Joseph Fielding Smith, Salt Lake City: Deseret Book Co., 1938, s. 65.)
“Heber C. Kimball nedtegnet profetens instruksjoner til eldstene før denne høytidelige forsamlingen: ‘Vi hadde blitt befalt å forberede oss til en høytidelig forsamling. Omsider kom tiden for denne forsamlingen. Forut for den hadde profeten Joseph formant eldstene til å rense sitt sinn ved å kvitte seg med alt ondt, i tanke, ord og gjerning, og å la sitt hjerte bli helliget, fordi de ikke trengte å forvente en velsignelse fra Gud uten å være behørig forberedt for den, for Den hellige ånd ville ikke bo i vanhellige templer.’ (Orson F. Whitney, Life of Heber C. Kimball, 3. utg., Salt Lake City: Bookcraft, 1967, s. 91.)
Denne etterlengtede høytidelige forsamling ble avholdt i Kirtland tempel 30. mars 1836, tre dager etter innvielsen. Det var 300 brødre som møtte til forsamlingen og mottok noen av evangeliets ordinanser, og profeten Joseph Smith organiserte Kirkens forskjellige quorumer. (Se History of the Church, 2:430–33; L&p 88:139–141; 109:35.) Et år senere, den 6. april 1837, ble en annen høytidelig forsamling sammenkalt for å feire Kirkens årsdag og for ytterligere å organisere prestedømsquorumene” (Robert J. Norman, “I Have a Question”, Ensign, des. 1988, 53).