I mars 1831, nesten et år etter at Kirken ble organisert, mottok profeten Joseph Smith åpenbaringene som nå er nedtegnet som kapittel 47 og 48 i Lære og pakter. Før denne tid hadde Oliver Cowdery fungert som historiker og skriver for Kirken. Som en del av denne oppgaven, førte han en opptegnelse over åpenbaringene profeten hadde mottatt. Oliver Cowdery hadde imidlertid vært på misjon siden oktober 1830, og var derfor ikke i stand til å fortsette som historiker og skriver. I åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 47, kalte Herren John Whitmer til å erstatte Oliver i denne stillingen. I denne perioden søkte også de hellige i Ohio veiledning om hvordan de skulle hjelpe Kirkens medlemmer som flyttet fra New York. I åpenbaringen som nå er tatt med i Lære og pakter 48, befalte Herren de hellige å dele sine jordeiendommer med de trengende og å forberede seg til å legge Sions grunnvoll.
Herren utnevner John Whitmer til å skrive Kirkens historie
Be elevene tenke på åndelig betydningsfulle opplevelser de har hatt som de mener er verdt å huske. (De kan for eksempel tenke på hendelser som en tempelinnvielse eller et møte i Kirken, eller de kan reflektere over en gang de fikk svar på en bønn eller følte Den hellige ånds nærvær.) Be noen få elever fortelle om sine erfaringer. Still hver av disse elevene følgende spørsmål:
Hvorfor var denne opplevelsen meningsfylt for deg?
Hvorfor tror du det er viktig å huske denne opplevelsen?
Hvordan kan et vitnesbyrd om denne opplevelsen velsigne dine etterkommere?
Be en elev lese kapitteloverskriften til Lære og pakter 47 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Herren kalte John Whitmer til å gjøre. Be deretter elevene lese Lære og pakter 47:1-3 stille og identifisere flere detaljer vedrørende John Whitmers kall. Be elevene fortelle hva de finner ut. (Du kan gjerne minne elevene på at i en tidligere åpenbaring sa Herren: “Det skal føres en opptegnelse blant dere” [L&p 21:1]. Forklar at i Kirken i dag kaller Det første presidentskap Kirkens historiker og skriver [vanligvis omtalt som Kirkens historiker] og presenterer ham for oppholdelse.)
Hvorfor tror du det er viktig at Kirkens historie blir nedtegnet?
Hva er noen beretninger fra Kirkens historie som er spesielt inspirerende for deg?
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Marlin K. Jensen i De sytti, som var Kirkens historiker fra 2005 til 2012:
Bilde
Eldste Marlin K. Jensen
“Det finnes andre gode beretninger i vår historie som fortjener å bli kjent og fortalt i kirken og hjemme. Lærdommene fra Kirtland, prøvelsene i Missouri, de helliges seire i og til slutt utdrivelse fra Nauvoo, og pionerenes reise vestover er historier som inspirerer siste-dagers-hellige i alle land og på alle språk. Men det finnes like gripende historier om Kirkens vekst og utvikling og evangeliets innvirkning i livet til vanlige medlemmer i alle land hvor det gjengitte evangelium finnes. Disse må også nedtegnes og bevares…
Mange av Kirkens fineste beretninger finnes i personlige historier og slektshistorier, og disse er en del av den enkeltes og familiens arv” (“There Shall Be a Record Kept among You”, Ensign, des. 2007, 31).
Hvorfor tror du personlige historier og slektshistorier er viktige?
Vis til opplevelsene elevene husket i begynnelsen av leksjonen. Be dem forestille seg at deres barn og barnebarn leser deres personlige beretninger om disse opplevelsene. Be elevene tenke på følgende spørsmål:
Hvilken del av opplevelsen ville du legge vekt på? Hva ville du ønske at familien din skulle føle og vite som følge av at de leste din beretning?
Forklar at prinsippene John Whitmer fulgte som Kirkens historiker og skriver, også kan gjelde for våre personlige historier og slektshistorier. Be elevene lese Lære og pakter 47:4 hver for seg, og finne ut hva Herren lovet hvis John Whitmer ville være trofast i sin innsats.
Hva lovet Herren John Whitmer? (Herren lovet at Trøsteren – Den hellige ånd – ville hjelpe ham i hans innsats for å skrive Kirkens historie.)
Hvordan kan vi sette dette i sammenheng med vår innsats for å føre personlig historie og slektshistorie? (Hjelp elevene å forstå følgende prinsipp: Hvis vi er trofaste i vår innsats for å føre vår personlige historie og slektshistorie, vil Den hellige ånd hjelpe oss. Du kan gjerne skrive dette prinsippet på tavlen.)
Hvordan kan Den hellige ånd hjelpe noen som fører en personlig historie eller en slektshistorie?
Mens elevene drøfter dette spørsmålet, kan du hjelpe dem å forstå at Den hellige ånd kan hjelpe oss å huske ting (se Johannes 14:26) og hjelpe oss å skrive om hendelser og situasjoner på en måte som vil være til velsignelse for familiemedlemmer og andre.
Oppfordre elevene til å be om hjelp fra Den hellige ånd når de fører sin personlige historie og slektshistorie.
Herren befaler de hellige i Ohio å hjelpe dem som kommer fra New York
Be elevene forestille seg at hellige i et område langt unna har måttet evakuere sine hjem. Kirkens ledere har bedt elevenes familier om å sørge for mat og husly i noen måneder til noen av de fordrevne familiene.
Hvilke spørsmål og betenkeligheter vil du og din familie kunne ha med hensyn til denne anmodningen?
Hvilke betenkeligheter og følelser tror du de som skulle flytte inn i hjemmet ditt, ville ha?
Be elevene slå opp i Kart 3 (“Delstatene New York, Pennsylvania og Ohio i USA”) under Kart tilknyttet Kirkens historie i Skriftene. Be dem finne Fayette i New York og Kirtland i Ohio, og finne den omtrentlige avstanden mellom disse byene (ca 400 km). Minn elevene på at i desember 1830 befalte Herren de hellige i New York å flytte til Ohio (se L&p 37).
Be en elev lese Lære og pakter 48:1-3 høyt. Be klassen følge med, og finne ut hva Herren ba de hellige i Ohio om å gjøre for medlemmer av Kirken som flyttet til området. Be så elevene fortelle hva de har funnet ut.
Hva befalte Herren de hellige i Ohio å gjøre? (Han befalte dem som hadde jordeiendommer, om å dele dem med de hellige som flyttet til området.) Hva er et prinsipp vi kan lære av denne befalingen? (Elevenes svar bør gjenspeile følgende prinsipp: Herren befaler de siste-dagers-hellige å dele det de har med de trengende. Det kan være nyttig å forklare at ikke alle de hellige i Ohio hadde jordeiendommer å dele med andre, og at noen medlemmer fra New York ble nødt til å kjøpe sine egne jordeiendommer.)
På hvilke måter kan vi dele det vi har med andre?
Be elevene fortelle om erfaringer hvor de har sett noen dele med andre i nød. Du kan også be dem beskrive andre ganger da de har hatt nytte av andres gavmildhet og tjeneste.
For å gi et eksempel på å hjelpe mennesker i nød, kan du be en elev lese følgende beretning av president Thomas S. Monson om en opplevelse han hadde sammen med sin Primær-klasse som ung gutt:
Bilde
President Thomas S. Monson
“Vi startet et prosjekt for å spare våre småpenger til det som skulle bli en gigantisk julefest. Søster Gertsch førte en grundig opptegnelse over vår fremgang. Som gutter med normal appetitt, omdannet vi pengesummene i våre tanker til kaker, kjeks, paier og iskrem. Dette skulle bli en strålende begivenhet. Aldri før hadde noen av våre lærere så mye som foreslått en sosial begivenhet som den dette ville bli.
Sommermånedene gikk over til høst. Høst ble til vinter. Vi hadde nådd vårt festmål. Klassen hadde vokst. En god ånd rådet.
Ingen av oss vil glemme den grå morgenen da vår kjære lærer kunngjorde at moren til en av våre klassekamerater hadde gått bort. Vi tenkte på våre egne mødre og hvor mye de betydde for oss. Vi følte oppriktig sorg for Billy Devenport i hans store tap.
Leksjonen denne søndagen var fra Apostlenes gjerninger, kapittel 20, vers 35: ‘Minnes de ord Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å ta imot.’ På slutten av den godt forberedte leksjonen nevnte Lucy Gertsch den økonomiske situasjonen til Billys familie. Dette var i depresjonstiden, og det var smått om penger. Med glimt i øyet spurte hun: ‘Hva sier dere til å følge denne Herrens læresetning? Hva med å ta festpengene og, som klasse, gi dem til familien Devenport som et uttrykk for vår kjærlighet?’ Avgjørelsen var enstemmig. Vi tellet så omhyggelig hver eneste mynt og la hele beløpet i en stor konvolutt. Et nydelig kort ble kjøpt og undertegnet av samtlige.
Denne enkle velgjerningen sveiset oss sammen til ett” (“Din personlige innflytelse”, Ensign eller Liahona, mai 2004, 21–22).
Hva kan vi lære av denne beretningen? Hvordan kan vennlighet og tjeneste være til velsignelse både for giver og mottaker?
Be elevene fortelle om en opplevelse de har hatt med å hjelpe (eller se andre hjelpe) de trengende. Oppfordre elevene til å tenke på en måte de kan hjelpe noen den kommende uken.
Sammenfatt Lære og pakter 48:4-6 ved å forklare at Herren ville at de hellige skulle forberede seg til å kjøpe jordeiendommer når han skulle åpenbare stedet for byen Sion, eller det nye Jerusalem. Herren befalte de hellige å spare så mye penger de kunne som forberedelse til å legge denne byens grunnvoll (se L&p 48:4-6). Fortell elevene at de kommer til å lære mer om de helliges innsats for å grunnlegge byen Sion i fremtidige leksjoner.
Profeten Joseph Smith beskrev resultatet av å unnlate å nedtegne viktige hendelser i Kirkens historie:
Bilde
Profeten Joseph Smith
“Det er en kjensgjerning at hvis jeg nå hadde i min besittelse hver eneste avgjørelse som var blitt tatt om viktige læresetninger og plikter siden dette arbeidet begynte, ville jeg aldri ha gitt dem fra meg for noen pengesum. Vi har imidlertid forsømt å føre referater av slike ting, kanskje fordi vi trodde vi aldri ville få behov for dem. Men om vi hadde dem nå, kunne de avgjøre nesten enhver omdiskutert læresetning. Dette har imidlertid blitt forsømt, og nå kan vi ikke bære vitnesbyrd for Kirken og for verden om de store og strålende tilkjennegivelsene som har blitt gitt oss med den grad av makt og myndighet som vi ellers kunne ha gjort, hvis vi nå hadde disse tingene og kunne offentliggjøre dem” (i History of the Church, 2:198–99). (Se også Lære og pakter, elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2001], 103.)
Eldste Marlin K. Jensen i De sytti, som var Kirkens historiker og skriver fra 2005 til 2012, forklarte:
Bilde
Eldste Marlin K. Jensen
“Arbeidet til Kirkens historiker og skriver består i stor grad i å føre opptegnelser. Det innbefatter å samle og bevare kilder til Kirkens historie, nedtegne ordinanser og samle referater. Skriftene forteller oss også at vi har ansvar for å sikre at opptegnelsene brukes ‘til gavn for kirken og for kommende generasjoner’ (L&p 69:8).
Oppgavene som historiker og skriver utfyller hverandre og kan til tider nesten ikke skjelnes fra hverandre. Jeg tror det var derfor at det i Kirkens tidligste dager noen ganger ble utnevnt en skriver og noen ganger en historiker, og at rollene i nyere tid ble slått sammen til ett kall” (“There Shall Be a Record Kept among You”, Ensign, des. 2007, 28).
Lære og pakter 48:6 inneholder ordene “av kirkens presidentskap og biskop”. Da åpenbaringen ble gitt, hadde imidlertid ikke Det første presidentskap blitt organisert. Det første manuskriptet av denne åpenbaringen inneholder ordene “av Kirkens biskop og eldster” (se Documents, Volume 1: July 1828–June 1831, bind 1 av dokumentserien av The Joseph Smith Papers [2013], 288). Ordlyden ble endret etter at Det første presidentskap ble organisert. Slike endringer ble gjort fra tid til annen etter hvert som Kirken vokste, og etter hvert som prestedømmets organisasjon ble utvidet i henhold til åpenbaring.