Profeten Joseph Smith mottok åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 98 den 6. august 1833, omtrent to uker etter at forfølgelsen av de hellige i Missouri hadde blitt voldelig. Denne åpenbaringen ga veiledning til de hellige som ble mishandlet. I den underviste Herren de hellige om hvordan de burde reagere overfor sine fiender.
Herren åpenbarer hvordan de hellige skulle reagere på forfølgelse
Før klassen tar til, lag tre kolonner på tavlen og gi dem følgende overskrifter: Herrens lov om gjengjeldelse (L&p 98:23-32); Herrens lov om krig (L&p 98:33-38); og Herrens lov om tilgivelse (L&p 98:39-48).
Be elevene beskrive noen måter mennesker kan reagere på hvis de blir fornærmet eller såret av noen. Forklar at i åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 98, underviser Herren om prinsipper som kan hjelpe oss å vite hvordan vi skulle reagere når vi blir såret av andre menneskers ord eller handlinger. Oppfordre elevene til å se etter disse prinsippene gjennom dagens leksjon.
Minn elevene på at åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 98, ble gitt i 1833, like etter at forfølgelsen av de hellige i Missouri hadde blitt voldelig. Be elevene huske detaljer fra forrige leksjon om den mishandlingen de hellige hadde opplevd.
Be elevene skrive oversikten på tavlen i notatboken eller skriftstudiedagboken. Be en elev lese Lære og pakter 98:23-27 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Herren lærte de hellige om gjengjeldelse. Be dem skrive ned Herrens gjentatte råd i disse versene.
Hvilke gjentatte uttrykk underviser om gjengjeldelse? (Du kan gjerne foreslå at elevene markerer uttrykkene “ikke spotter” og “bærer det tålmodig” i vers 23-27.)
Hva lovet Herren de hellige hvis de ville bære forfølgelse med tålmodighet og ikke søke hevn?
Hvilket prinsipp kan vi lære av Frelserens ord i vers 23-27? (Hjelp elevene å identifisere følgende prinsipp: Hvis vi bærer mishandling med tålmodighet og uten å ta hevn, vil Herren belønne oss. Be en elev skrive denne sannheten under overskriften Herrens lov om gjengjeldelse.)
Forklar at da mobben samlet seg i Jackson County, Missouri, lørdag den 20. juli 1833, hadde de til hensikt å gjøre mer enn å ødelegge eiendom. De søkte også å skade medlemmer av Kirken. Be en elev lese følgende historiske hendelse høyt, og be klassen lytte til hvordan biskop Edward Partridge og Charles Allen, en 27 år gammel konvertitt fra Pennsylvania, reagerte på forfølgelse.
Bilde
B. H. Roberts
“Mobben tok biskop Edward Partridge og Charles Allen til fange, og slepte dem gjennom den opphissede folkemengden, som fornærmet og mishandlet dem langs veien til det offentlige torv. Her ble de stilt overfor to alternativer: enten måtte de gi avkall på sin tro på Mormons bok, eller forlate countyet. De ville ikke fornekte Mormons bok og heller ikke gå med på å forlate countyet. Biskop Partridge, fikk tillatelse til å tale. Han sa at de hellige til alle tider hadde blitt forfulgt, og at han var villig til å lide for Kristi skyld, slik de hellige i tidligere tider hadde gjort, at han ikke hadde gjort noe som skulle krenke noen, og at hvis de mishandlet ham, ville de skade en uskyldig mann. Her ble hans røst overdøvet av mengdens opprør. ‘Påkall din Gud og be ham befri deg… !’ Klærne ble revet av de to brødrene, Partridge og Allen, og de ble dekket med tjære, blandet med kalk, eller potteaske eller noe annet etsende stoff, og en mengde fjær ble strødt over dem. De utholdt denne grusomme og nedverdigende mishandling med så stor resignasjon og saktmodighet at folkemengden ble stille og syntes forbløffet over det de var vitne til. Brødrene fikk tillatelse til å trekke seg tilbake i stillhet” (B. H. Roberts, A Comprehensive History of the Church, 1:333; se også Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2003, 133].
Hva gjør inntrykk på deg ved hvordan Charles Allen og biskop Partridge reagerte på forfølgelse?
Oppsummer Lære og pakter 98:28-32 ved å forklare at Herren rådet de hellige til at hvis en fiende hadde skadet dem tre ganger uten å pådra seg Guds vrede, skulle de advare fienden i Herrens navn om å ikke skade dem igjen. Hvis fienden fortsatte å skade dem etter denne advarselen, ville de hellige være rettferdiggjort i å “[lønne] ham etter hans gjerninger”. De hellige ble imidlertid også fortalt at hvis de sparte sine fiender, selv om de var rettferdiggjort i sin gjengjeldelse, ville de bli belønnet for sin rettferdighet.
Be elevene grunne på om de vet hva Herren har sagt om krig. Du kan gjerne stille følgende spørsmål:
Hva tror du Herrens lov om krig er?
Be en elev lese Lære og pakter 98:32-34 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Herren sa til profeter i oldtiden angående krig.
Ifølge vers 33, hva var loven som ble gitt til profeter i oldtiden? (Når elevene svarer, skriver du deres svar på tavlen under overskriften Herrens lov om krig. Påpek at Herren ga denne loven spesifikt til folk som levde i en annen tid og i en annen kultur. Selv om lovens prinsipp er sant, må vi i dag også ta hensyn til landets lover der vi bor.
Hva skulle oldtidsprofetene gjøre hvis noen gikk til krig mot dem? (Legg til svaret på tavlen under overskriften Herrens lov om krig.)
Be en elev lese Lære og pakter 98:35-38 høyt, og be klassen se etter hva Herren sa at oldtidsprofetene skulle gjøre dersom deres tilbud om fred ikke ble godtatt. Be elevene rapportere det de kommer frem til.
Hva kan disse versene lære oss om Herrens lov angående krig? (Elevene kan foreslå en rekke prinsipper, men sørg for å understreke følgende: Krig kan bli rettferdiggjort under omstendigheter fastsatt av Herren. Skriv ned dette prinsippet på tavlen under overskriften Herrens lov angående krig.)
Forklar at de fleste av oss ikke vil måtte avgjøre om vi skal gå til krig mot et annet land. Disse læresetningene kan imidlertid hjelpe oss å vite hva vi kan gjøre i våre personlige forhold – for eksempel hvis vi har uoverensstemmelser med andre.
Basert på det vi har lært av Herrens råd angående krig, hva burde vi gjøre når vi er uenige med andre? (Hjelp elevene å identifisere følgende sannhet: Vi burde søke fredelige løsninger på våre uoverensstemmelser.)
Hvilke velsignelser kan komme fra å søke fredelige løsninger?
“I Holland under 2. verdenskrig brukte familien Casper ten Boom sitt hjem som skjulested for personer som var jaget av nazistene. Dette var deres måte å leve ut sin kristne tro på. Fire medlemmer av familien mistet livet fordi de gjorde dette. Corrie ten Boom og søsteren Betsie tilbrakte grufulle måneder i den beryktede konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Betsie døde der – Corrie overlevde.
I Ravensbrück lærte Corrie og Betsie at Gud hjelper oss å tilgi. Etter krigen var Corrie fast bestemt på å spre dette budskapet. Ved én anledning hadde hun nettopp talt til en gruppe mennesker i Tyskland som led etter krigens herjinger. Hennes budskap var ‘Gud tilgir’. Det var da at Corrie ten Booms trofasthet frembrakte sin velsignelse.
En mann kom bort til henne. Hun gjenkjente ham som en av de grusomste vaktene i leiren. ‘Du nevnte Ravensbrück i talen din’, sa han. ‘Jeg var vakt der… Men siden den gang har jeg blitt en kristen.’ Han forklarte at han hadde søkt Guds tilgivelse for de grusomme tingene han hadde gjort. Han rakte frem hånden og spurte: ‘Vil du tilgi meg?’
Corrie ten Boom sa så:
‘Det kan ikke ha vært mange sekunder han sto der – med utrakt hånd – mens det for meg virket som timer hvor jeg kjempet med det vanskeligste jeg noensinne hadde måttet gjøre…
Budskapet om at Gud tilgir har en betingelse, nemlig at vi tilgir dem som har gjort oss vondt…
‘Hjelp meg!’ ba jeg inni meg. ‘Jeg kan løfte hånden. Det kan jeg klare. Du får sørge for følelsen’.
… Stivt og mekanisk tok jeg den utrakte hånden. Da jeg gjorde det, skjedde det noe utrolig. Ilingen startet i skulderen min, jagde nedover armen og sprang ut i hendene våre. Så strømmet en helbredende varme over hele meg, og jeg fikk tårer i øynene.
‘Jeg tilgir deg, bror!’ gråt jeg. ‘Av hele mitt hjerte’.
Vi ble stående en lang stund og holde hverandre i hånden, den tidligere vakten og den tidligere fangen. Jeg hadde aldri kjent Guds kjærlighet så intenst som jeg gjorde da’. [Corrie ten Boom, Tramp for the Lord (1974), 54-55.]” (Keith B. McMullin, “Pliktens vei”, Ensign eller Liahona, mai 2010, 13).
Når eleven har lest ferdig, still følgende spørsmål:
Hva gjør inntrykk på deg ved denne hendelsen?
Be en elev lese Lære og pakter 98:39-40 høyt, og be klassen se etter Herrens lov om tilgivelse.
Ifølge disse versene, hva burde vi gjøre når noen ber om tilgivelse?
Ifølge vers 40, hvor mange ganger skulle vi tilgi noen som omvender seg og søker vår tilgivelse? (“Inntil sytti ganger syv” innebærer at vi burde tilgi andre like mange ganger som de omvender seg, og søker vår tilgivelse etter at de har fornærmet eller såret oss. Selv om vi er befalt å tilgi, betyr ikke det at vi skulle tillate andre å fortsette å skade oss.)
Be en elev lese Lære og pakter 98:41-43 høyt. Be klassen følge med, og se etter sannheter Herren underviste de hellige om angående de av deres fiender som ikke ville omvende seg. Be elevene rapportere det de finner ut.
Hvorfor ville disse sannhetene være viktige å forstå for de hellige i Missouri?
Hvordan vil du oppsummere Herrens lov om tilgivelse? (Hjelp elevene å identifisere følgende bud: Herren har befalt oss å tilgi våre fiender. Skriv ned dette budet på tavlen under overskriften Herrens lov om tilgivelse.)
Hvorfor tror du vi er befalt å tilgi andre selv om de ikke ber om tilgivelse?
Oppsummer Lære og pakter 98:44-48 ved å forklare at Herren lovet at hvis de helliges fiender ville omvende seg, skulle de slippe hans hevn. (Merk: I vers 44, betyr uttrykket “skal du ikke tilgi” at gjerningsmennene skal bli holdt fullt ansvarlig for sine handlinger, ikke at de hellige skal ha vedvarende følelser av fiendskap.)
Avslutt med å oppfordre elevene til å følge Herrens lov om tilgivelse ved å søke å tilgi dem som har såret dem eller dem de er glad i.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Lære og pakter 98. Mary Elizabeth Rollins og hennes søster Caroline redder noen sider av Budenes bok
Eldste Steven E. Snow i De syttis presidentskap fortalte historien om Mary Elizabeth Rollins og Caroline Rollins:
Bilde
Eldste Steven E. Snow
“Etter å ha flyttet sammen med sin mor til Independence, Missouri, på høsten i 1831, lærte de unge søstrene Mary Elizabeth og Caroline Rollins snart om motgangen og forfølgelsene de hellige var utsatt for der. En natt angrep en sint mobb hjemmet deres, en annen gang var de vitne til et angrep på det nylig bygde trykkeriet i andre etasje på William W. Phelps hus.
I løpet av angrepet på trykkeriet [den 20. juli 1833], tvang mobben familien Phelps å forlate sitt hjem, og kastet eiendelene deres på gaten. Mobben gikk deretter til verks med å ødelegge utstyret i trykkeriet ovenpå, og kastet ubundne manuskripter ned fra bygningen. Noen kom ut med noen store papirark og erklærte: ‘Her er mormonenes bud!’ [“Mary Elizabeth Rollins Lightner”, The Utah Genealogical and Historical Magazine, juli 1926, 196]. På denne tiden, hadde profeten Joseph Smith mottatt mange hellige åpenbaringer, noen så tidlig som i 1823, da engelen Moroni åpenbarte seg for den unge profeten. Joseph hadde selv skrevet ned mange åpenbaringer, men ingen tekster hadde blitt bearbeidet og distribuert til fordel for medlemmer av Kirken. Med stor spenning hadde de hellige i Missouri sett frem til publiseringen av disse åpenbaringene som en ‘Budenes bok’. Dette arbeidet var i gang på trykkeriet da mobben slo til. Mary Elizabeth, som da var 15 år, beskrev hva som skjedde:
‘Min søster Caroline [13 år] og jeg befant oss i hjørnet av et gjerde og holdt øye med dem. Da de snakket om budene, bestemte jeg meg for å få tak i noen av dem. Min søster sa at hvis jeg gikk for å hente noen, ville hun også gå, men sa “de kommer til å drepe oss”’ [“Mary Elizabeth Rollins Lightner”, 196].
Mens mobben var opptatt på den ene siden av huset, sprang de to pikene frem og tok armene fulle av dyrebare ark. Mobben så dem og ga dem ordre om å stoppe. Mary Elizabeth fortalte: ‘Vi løp så fort vi kunne. To av dem kom etter oss. Vi så en åpning i gjerdet og løp ut i en stor maisåker, la papirene på bakken og la oss oppå dem for å gjemme dem. Maisen var fra 150 til 185 centimeter høy og meget tett. De jaktet lenge på oss og kom meget nær oss, men uten å finne oss’ [“Mary Elizabeth Rollins Lightner”, 196]” (“Treasuring the Doctrine and Covenants”, Ensign, jan. 2009, 50).
Selv om vi skal bære mishandling med tålmodighet og uten gjengjeldelse, betyr ikke dette at vi skulle tillate at andre begår overgrep eller skader oss. Håndbok 2: Kirkens administrasjon sier at “overgrep ikke kan tolereres i noen form. De som begår overgrep mot eller mishandler sin ektefelle, sine barn, andre familiemedlemmer eller noen annen, bryter Guds og menneskers lover” (Håndbok 2: Kirkens administrasjon [2010], 21.4.2).