Den 1. august 1831, mindre enn to uker etter at Herren utpekte Independence, Missouri som Sions sentrum, mottok Joseph Smith åpenbaringen som står i Lære og pakter 58. Denne åpenbaringen ble gitt som svar til dem som var ivrige etter å få vite Herrens vilje for dem i dette nye området. I denne åpenbaringen rådet Herren de hellige til å være trofaste i sine trengsler, og forklarte hvorfor han hadde sendt dem til Sion. Herren oppfordret også de hellige til å bruke sin handlefrihet til å tilveiebringe rettferdighet.
Herren råder de hellige til å være trofaste i sine trengsler
Før leksjonen skriver du ordene Nåtid og Fremtid på tavlen.
Begynn leksjonen med å be elevene tenke på den største utfordringen de nå står overfor i sitt liv.
Hvordan kan det å tenke på fremtiden, i dette livet og det neste, hjelpe deg å håndtere de utfordringene du har nå?
Be en elev lese følgende avsnitt høyt. Be klassen lytte etter utfordringer de hellige i Missouri opplevde i 1831 som kan ha forårsaket at noen av dem mistet motet.
I januar 1831 fant misjonærene en gruppe Delaware-indianere i Indianerterritoriet vest for Missouris grense. Delaware-indianerne var interessert i å lære om evangeliet som finnes i Mormons bok. Men fordi misjonærene ikke hadde fått de nødvendige tillatelsene til å komme inn i Indianerterritoriet og forkynne evangeliet, i tillegg til motstanden fra lokale indianerrepresentanter og prester, ble Kirkens misjonærer tvunget til å forlate territoriet. Misjonærene forsøkte da å undervise hvite nybyggere i Independence, Missouri og de omkringliggende områdene, men i juli 1831 hadde færre enn ti konvertitter sluttet seg til Kirken. Da Kirkens eldster fra Ohio begynte å komme til Missouri i juli 1831, ble noen skuffet over det de fant. Noen av dem forventet å se et raskt voksende samfunn av troende, og en bosetning som var beredt til å ta imot de tilflyttende medlemmene av Kirken. Noen uttrykte bekymring fordi jorden i Independence ikke var opparbeidet. I tillegg ble noen av brødrene oppfordret til å holde seg i Missouri og kjøpe landområder for å forberede Sion for de hellige som skulle komme senere.
Hvorfor tror du denne situasjonen kan ha vært vanskelig for noen av Kirkens medlemmer?
Be en elev lese Lære og pakter 58:1-2 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Herren sa til eldstene som kan ha hjulpet dem å håndtere utfordringene de sto overfor.
Hva sa Herren til eldstene?
Hvordan vil du oppsummere sannhetene i vers 2? (Elevene bør identifisere følgende prinsipper: Vi vil bli velsignet hvis vi holder Herrens bud. Vår evige belønning vil bli større hvis vi holder oss trofaste i prøvelser. Du kan gjerne foreslå at elevene markerer uttrykkene som underviser disse prinsippene i vers 2.)
Vis til ordene Nåtid og Fremtid på tavlen. Be en elev lese Lære og pakter 58:3-5 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Herren fortalte eldstene angående nåtiden og fremtiden til hans folk. Be elevene rapportere det de har funnet ut.
Ifølge vers 3, hva er det vi ofte ikke klarer å se eller forstå når vi gjennomgår prøvelser?
Påpek at disse versene ser ut til å antyde at Herren rådet eldstene til å se forbi prøvelsene de opplevde, og isteden fokusere på den strålende fremtid de ville oppleve hvis de holdt seg trofaste. Herrens budskap til de hellige i Missouri kan hjelpe oss å utholde utfordringer ved å holde oss fokusert på velsignelsene som loves dem som trofast utholder sine prøvelser.
Hvordan kan det å stole på at Herren vil velsigne deg, hjelpe deg å trofast utholde dine prøvelser?
Når har du følt at du ble velsignet for å være trofast under prøvelser?
Be elevene igjen tenke på den største utfordringen de nå står overfor. Oppfordre dem til å holde seg trofaste i evangeliet til tross for sine utfordringer slik at de kan motta de belønninger Herren har beredt for dem, både nå og i evigheten.
Frelseren forklarer hvorfor han sendte de hellige til Sion
Still elevene følgende spørsmål:
Har du noen gang blitt bedt om å gjøre noe, uten at du forsto hvorfor du ble bedt om å gjøre det? Hvordan føltes det?
På den annen side, har du noen gang blitt bedt om å gjøre noe, der vedkommende som spurte, også hjalp deg å forstå grunnene for at du skulle gjøre det? Hvilken forskjell gjorde det å kjenne til grunnen?
Forklar at Herren åpenbarte noen av sine grunner for å sende folk for å legge Sions grunnvoll. Be en elev lese Lære og pakter 58:6-8 høyt. Be klassen følge med, og se etter grunnene Herren ga for å sende folk for å legge Sions grunnvoll. Be elevene rapportere det de fant ut.
Oppsummer Lære og pakter 58:9-13 ved å forklare at en av grunnene til at Herren sendte folk til å legge Sions grunnvoll, var for å forberede jorden til Jesu Kristi annet komme. I disse versene henviser Herren til en lignelse i Det nye testamente som underviser at folk fra alle nasjoner vil bli innbudt til å ta del i evangeliets velsignelser.
Hvordan kan det å vite at de var med på å forberede jorden til Jesu Kristi annet komme ha hjulpet eldstene å holde seg trofaste i sine prøvelser?
Herren beskriver en biskops ansvarsoppgaver og befaler de hellige å følge landets lover
Bilde
Edward Partridge
Minn elevene på at Herren kalte biskop Edward Partridge til å lede arbeidet med å bygge opp byen Sion. Herren befalte biskop Edward Partridge og Sidney Gilbert å bli i Missouri for å forvalte Kirkens eiendommer og kjøpe opp landområder i og rundt Independence, Missouri (se L&p 57:7-8). Forklar at da de hellige forberedte seg til oppkjøpet, argumenterte biskop Partridge med Joseph Smith angående kvaliteten på området som hadde blitt valgt. Han mente at andre landeiendommer burde kjøpes isteden. Denne uoverensstemmelsen førte til en irettesettelse fra Herren.
Be en elev lese Lære og pakter 58:14-15 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Herren fortalte biskop Partridge. Be elevene rapportere det de har funnet ut.
Henvis elevene på nytt til Lære og pakter 58:3. Hvordan kan sannhetene som fremkommer i dette verset, ha hjulpet biskop Partridge å velge å omvende seg etter å ha argumentert med profeten om hvilke landeiendommer som skulle kjøpes?
Forklar at biskop Partridge aksepterte Herrens irettesettelse med ydmykhet, og ble tilgitt for sine synder.
Hvordan kan sannhetene som fremkommer i Lære og pakter 58:3, hjelpe oss å reagere på Herrens bud med tro istedenfor med vantro og hjertes blindhet?
Be en elev lese Lære og pakter 58:16-20 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Herren fortalte biskop Partridge om hans rolle som biskop og hans ansvar for å hjelpe til med å bygge opp Sion.
Ifølge disse versene, hva er en biskops ansvar?
Hva er noen måter biskoper skal dømme Herrens folk på i vår tid?
Oppsummer Lære og pakter 58:21-23 ved å forklare at Herren forventer at vi skal holde landets lover inntil han kommer og regjerer i tusenårsriket.
Herren råder de hellige til å bruke sin handlefrihet til å gjøre godt
Presenter følgende situasjon for klassen:
Tenk deg at du går nedover gaten og ser en eldre person falle. Hva burde du gjøre?
Vente på at Ånden skal tilskynde deg til å hjelpe.
Vente til noen andre forteller deg hva du skal gjøre.
Vente for å se om noen andre vil hjelpe.
Umiddelbart gå og hjelpe vedkommende som falt.
Når elevene har svart, still følgende spørsmål:
Hvorfor er det viktig å hjelpe denne personen uten å vente på instruksjoner fra en annen?
Be en elev lese Lære og pakter 58:26-28 høyt. Be klassen følge med, og se etter prinsipper Herren lærte de hellige da de sto overfor utfordringen med å bygge opp byen Sion. (Du kan gjerne forklare at uttrykket “den som må befales i alle ting” [L&p 58:26] sikter til en som ikke vil gjøre noe hvis han eller hun ikke er nødt til å gjøre det.)
Hvilke sannheter fant du i vers 26-28? (Elevene kan nevne følgende sannheter: Vi har makt til å velge å handle på egenhånd. Hvis vi venter på at Herren skal fortelle oss alt vi burde gjøre, vil vi miste vår belønning. Hvis vi bruker vår handlefrihet til å gjøre ting som fører til rettferdighet, vil vi bli belønnet. Skriv disse sannhetene på tavlen med elevenes ord.)
Hvilken “lønn” sikter disse versene til? Hvordan kan det å gjøre mange gode ting av egen fri vilje påvirke hvorvidt vi vil motta evig liv eller ikke?
Hva er noen måter du kan arbeide ivrig med å gjøre gode gjerninger hjemme? På skolen? I menigheten eller grenen?
Be elevene fortelle om erfaringer de har hatt når de har blitt velsignet for å bruke sin handlefrihet til å gjøre godt.
Be en elev lese Lære og pakter 58:29-33 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva som skjer med dem som ikke bruker sin handlefrihet til å gjøre godt, eller som tviler på Herrens bud.
Hva skjer med dem som ikke bruker sin handlefrihet til å gjøre godt, eller som tviler på Herrens bud?
Hvordan reagerer noen mennesker når de ikke blir velsignet på grunn av sin likegyldighet eller ulydighet? Hvilken advarsel gir Herren til slike personer i vers 33?
Bær vitnesbyrd om betydningen av å bruke vår handlefrihet til å gjøre godt. Be elevene om å bruke sin handlefrihet til å gjøre noe godt før neste leksjon. Fortell elevene at de vil få anledning til å fortelle om det de har gjort som en del av neste leksjon.
President Brigham Young underviste følgende om å ha et evig perspektiv, og om den herlighet som blir de trofaste til del:
Bilde
President Brigham Young
“Vi snakker om våre prøvelser og problemer her i dette liv, men kan dere tenke dere at dere kan se dere selv tusener og millioner av år etter at dere har vist dere trofaste mot deres religion i disse få korte årene i denne tid, og har oppnådd evig frelse og er blitt kronet med herlighet i Guds nærhet? Se da tilbake på deres liv her, og se tapene, nederlagene, kors og skuffelser; …Dere ville utvilsomt bli tvunget til å utbryte, ‘Men hva hadde det å si? Dette var bare for et øyeblikk, og nå er vi her. Vi har vært trofaste noen øyeblikk i jordelivet, og nå nyter vi evig liv og herlighet” (“Remarks”, Deseret News, 9. nov. 1859, 1). (Se også Lære og pakter, elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2001], 119.)
Lære og pakter 58:3. “Dere kan ikke med deres naturlige øyne… se hvilken plan deres Gud har lagt”
Eldste Neal A. Maxwell delte et sitat fra C. S. Lewis, som forklarte at vi ikke alltid forstår hva Gud har i vente for oss:
Bilde
Eldste Neal A. Maxwell
“C. S. Lewis beskriver i sin bok Se det i øynene, vårt forhold til Gud på en spesiell måte som kan hjelpe oss å verdsette hvordan det å overgi oss til hans vilje er den eneste måten åndelig vekst kan skje.
“‘Forestill deg at du er et levende hus. Gud kommer for å ombygge huset. I begynnelsen forstår du kanskje hva han gjør. Han sørger for gode avløp, stanser lekkasjene i taket osv. Du visste at disse jobbene måtte gjøres, så du er ikke overrasket. Men nå begynner han å hamre løs på huset på en måte som gjør fryktelig vondt, og ikke synes å gi noen mening. Hva i all verden er det han driver med? Grunnen er at han bygger et ganske annet hus enn det du hadde tenkt deg – legger til en ny fløy her, en ekstra etasje der, bygger tårn og lager gårdsplasser. Du trodde du skulle bli en kjekk liten hytte, men han bygger et slott…’ (New York: The Macmillan Company, 1952, p. 160.)” “The Value of Home Life”, Ensign, feb. 1972, 5).
“To festsymboler fra Det gamle testamente gjelder for Herrens måltid: ‘Et gjestebud med fete retter,’ og ‘klaret gammel vin.’ Begge er tegn på velstand, og indikerer at det måltidet som her er nevnt, er av stor betydning (se også L&p 57:5-14; 65:3; Matteus 22:1-14; Johannes’ åpenbaring 19:7-9)” (Lære og pakter, elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2001], 120).
Biskop Partridge var uenig og kranglet med Joseph Smith om kvaliteten på landområdet som hadde blitt valgt i Missouri. Han mente at andre landeiendommer burde kjøpes isteden. Herren irettesatte biskop Partridge for hans oppførsel.
Biskop Partridge aksepterte Herrens irettesettelse i Lære og pakter 58 med ydmykhet. Bare noen få dager etter at denne åpenbaringen var gitt, skrev han til sin kone: “Du vet at jeg har en viktig rolle, og når jeg blir irettesatt fra tid til annen, føler jeg det som om jeg må falle, ikke for å gi opp saken, men jeg føler at min rolle er langt større enn det jeg kan klare å utføre til min himmelske Faders behag” (brev til Lydia Partridge, 5-7 aug. 1831, Church History Library, Salt Lake City). Referat fra et møte i Sion som vurderte uoverensstemmelsen mellom profeten Joseph og biskop Partridge, forteller at Partridge sa at “han er og har alltid vært lei seg” for uoverensstemmelsen (Minute Book 2, 10. mars 1832, 23, Church History Library, Salt Lake City; se også josephsmithpapers.org). En åpenbaring gitt 11. sept. 1831, indikerer at Partridge hadde blitt tilgitt for sin oppførsel (Documents, bind 2: juli 1831 – januar 1833, bind 2 av dokumentserien The Joseph Smith Papers (2013), 62).
Et positivt eksempel på å følge rådet om å “arbeide ivrig for en god sak” (L&p 58:27) finnes i en opplevelse fortalt av eldste Vaughn J. Featherstone i De sytti:
Bilde
Eldste Vaughn J. Featherstone
“Da jeg var omkring ti eller elleve år, kom mange av våre slektninger på besøk. Det må ha vært rundt 35 eller 40. Mor hadde invitert dem alle på middag. Etter middagen gikk alle i et annet rom og satte seg ned for å snakke sammen. Det sto store stabler med skitten oppvask og sølvtøy overalt. Maten var ikke ryddet bort, og det sto igjen skitne kasseroller og gryter fra alle forberedelsene.
Jeg husker at jeg tenkte at senere, når alle var dratt, måtte moren min vaske opp alt dette. Jeg fikk en idé. Jeg begynte å vaske opp. Dette var før det fantes oppvaskmaskiner. Mor hadde alltid vært svært renslig, og hun hadde lært oss hvordan vi skulle vaske og tørke oppvasken skikkelig. Jeg begynte på dette berget av et arbeid. Endelig, etter fire timer, var jeg ferdig med å tørke den siste tallerkenen. Jeg hadde satt bort all maten, tørket av alle benkene, oppvaskkummen, og gulvet. Kjøkkenet var plettfritt.
Jeg vil aldri glemme uttrykket i mors ansikt senere den kvelden da alle gjestene var dratt og hun kom inn på kjøkkenet for å ta oppvasken. Jeg var gjennomvåt fra brystet og ned til knærne. Det var verdt alt strevet bare for å få se uttrykket i mors ansikt. Det var en blanding av følelser, lettelse og stolthet. Jeg tok en beslutning om at jeg ville prøve å gi henne det ansiktsuttrykket om og om og om igjen” (“We Love Those We Serve”, New Era, mars 1988, 19).